“Jeg vil ta med meg venner på brygga for mat/drikke i en flott setting, jeg vil ta med meg familie på brygga for en fin opplevelse, jeg vil gå til et sted der jeg kan sitte i sola på fine dager og det som startet som en dag uten noen plan - ender opp med at jeg koste meg både mat og drikke i solveggen på brygga. Jeg tenker ikke fylla, jeg tenker ikke riviera, jeg tenker ikke luksus, jeg tenker bare at hvorfor i huleste har vi ikke dette i verdens fineste by?”
Slik lød deler av hjertesukket som Larvik-patriot og eiendomsmegler Lars Andreas Grønneberg nylig publiserte på egen Facebook-profil.
41-åringen er ikke alene om å undre seg når Larvik skal greie å utnytte en av landets råeste strandpromenader, få Indre havn til å syde av sommerliv og kanskje til og med bli en bydel der aktiviteten blomstrer gjennom hele året.
Arealplanlegger Ole Sannes Riiser, som er sentral i utarbeidelsen av kommunedelplan for Larvik by og sentrumsstrategien, får ofte lignende spørsmål av venner og kjente.
– Jeg har en runde der jeg ofte går tur gjennom byen, for når man driver byutvikling, liker man å følge med på hva som skjer. På en av turene møtte jeg på noen venner av familien da jeg gikk i Indre havn. De var nysgjerrige, og stilte spørsmål som “hvorfor skjer det ikke noe?”, “hva med gjestehavn?” og “hvorfor er det så vanskelig å få til noe i Indre havn?”. Jeg fortalte om utfordringene våre i området, og at det ikke bare handler om Larvik kommune, men også om mange andre forutsetninger, sier Sannes Riiser.
Ekstremdugnad
Det er gått 15 år siden fergeterminalen ble flyttet til Revet, og den store biloppstillingsplassen plutselig kunne brukes til andre formål. I løpet av en storstilt dugnad over 48 timer gjennomgikk området en formidabel ansiktsløftning i juni 2008.
“Folket jublet for byens nye perle”, sto det på førstesida til Østlands-Posten 30. juni 2008, der ordfører Øivind Riise Jensen poserte på toppen av stupetårnet og så utover folkehavet på moloen.
Ifølge en gammel artikkel på kommunalteknikk.no fikk området blant annet tilkjørt 1200 kubikkmeter jord, 600 kubikkmeter med sand, 4700 kvadratmeter med ferdigplen og 900 ulike planter.
“I tillegg var det planlagt et eget stupetårn som en lokal byggmester ville utføre. En lokal aktør ville bygge om tidligere pakkhus (lager) på vestre brygge til en restaurant – også det innenfor de samme 48 timene. (...) Foruten kommunens egne og entreprenørenes mannskap, var det ca 100 frivillige dugnadsarbeidere som deltok gjennom de 48 timene. Larvik-samfunnet klarte oppgaven og klokka 18 lørdag 28.juni kunne hele Larvik beskue det flotte arealet”, het det i artikkelen.
Elefanten i rommet
Men den ekstreme 48-timersforvandlingen var ikke startskuddet på noe stort og spennende. Siden den gang har utviklingen av Indre havn nærmest stått på stedet hvil.
I tillegg ligger det eksisterende grøntområdet oppå asfalten, med de utfordringene det medfører.
– Det er ikke et område som er opparbeidet fra grunnen som et grøntområde. Plen, beplantning, håndballbane, volleyballbane - det ligger oppå asfalten. Det blir fort tørt og brunt, og jorddybden er ikke så stor, sier Sannes Riiser.
– Hva er det største hinderet for utvikling i Indre havn?
– Den største elefanten i rommet for Indre havn er jernbanen. Og den har hengt over Larvik i flere tiår. Diskusjonen om å få jernbanen vekk fra Indre havn strekker seg helt tilbake til 60-tallet, og allerede på 90-tallet drev NSB og planla en ny jernbane gjennom Larvik. Det var snakk både om tunneler og å legge lokk, at vi kunne ha byliv oppå jernbanen, og så havarerte det på slutten av 90-tallet på grunn av økonomi. Staten prioriterte ikke Vestfoldbanen, og nå er vi inne i det samme igjen.
– Siden 2013 har staten jobbet med å utrede og planlegge en ny jernbane gjennom Larvik, og så ser vi at viljen til at satse tilsynelatende ikke er der. Nå kan vi risikere at vi nok en gang havner i en situasjon der det bare koker bort. Svaret får vi forhåpentligvis neste år. Å få til noe i Indre havn umiddelbart ville vært mulig, men da blir spørsmålet om vi skal åpne for utvikling der nå, før vi vet om jernbanen skal være der eller ikke? Da mister man litt helheten, sier Sannes Riiser.
I juni neste år skal Stortinget vedta Nasjonal Transportplan (NTP) for den kommende 12-årsperioden, og kan dermed sette punktum for debatten om det blir ny jernbane gjennom Larvik.
Enten svaret er Kongegata eller at dagens stasjonsplassering videreføres, vil det fjerne “tvangstrøya” som har ligget over Indre havn gjennom flere tiår.
– Vi trenger det svaret. Når vi får den endelige avklaringen, kan vi begynne å planlegge helhetlig. Og da vil det ikke gå 20 år til vi setter i gang noe i Indre havn, sier Sannes Riiser.
Hovedutvalget for miljø, kultur og næring vedtok torsdag i forrige uke følgende om videre båndlegging av deler av sentrum for ny jernbane:
"Dersom videre planlegging i Larvik ikke gis prioritet i NTP 2025-2036 bes kommunedirektøren forberede rullering (justering) av kommunedelplanen for Larvik by, med fokus på utvikling i tidligere båndlagte arealer og knutepunktutvikling ved dagens stasjonsområde."
Usikkerheten forsvinner
For øyeblikket er planstatusen - som er en del av den vedtatte kommunedelplanen for 2021 til 2033 - at det ikke er åpning for bygging på Indre havn.
Selv med en forventet avklaring på jernbanespørsmålet i juni neste år, blir det neppe noen rullering av kommunedelplanen for Larvik by før i 2025.
– Det har vært mange planer, skisser, arkitektkonkurranser og mulighetsstudier for Indre havn. Men det har alltid vært usikkerhet rundt jernbanen. Neste år er det grunn til å tro at den usikkerheten forsvinner, og vår klare holdning overfor staten er at hvis de dropper Larvik nå, da er det løsningen for de neste 100 årene. Vi kan ikke vente mer på staten, så nå må de bestemme seg. Når svaret kommer neste år, planlegger vi ut fra det. Og da kan det hende at det innebærer byutvikling i Indre havn med jernbanestasjonen i det samme området, sier Sannes Riiser.
I så fall vil kommunen igjen gå i dialog med Bane NOR om å frigjøre noen av arealene som i dag benyttes til lagring av driftsmateriell.
Til sammen dreier seg om et område på 12 mål - 12 000 kvadratmeter.
Bane NOR sa nei
– Sammen med Bane NOR ønsker vi å finne en måte hvor de kan få dekket det behovet et annet sted enn inne i Larvik sentrum. Det arealet de bruker til ordinær passasjerdrift skal vi hensynta. Andre ting synes vi de kan løse andre steder. De bruker tre spor til passasjertransport, og mye av det andre arealet bør være mulig å omdisponere til byutvikling. Som grunneier vil det være i Bane NORs interesse å bidra til utvikling som styrker jernbanen som knutepunkt i byen, sier Sannes Riiser.
Da nåværende byplan ble vedtatt i 2021 ønsket Larvik kommune å omdisponere noe av jernbanearealene på indre havn til byutvikling. Dette ble ikke akseptert av Bane NOR, og kommunaldepartementet bestemte derfor at situasjonen slik den er i dag måtte videreføres for jernbaneområdet. Kommunaldepartementet la likevel til følgende oppfordring i sitt vedtak 24. februar i år:
“Departementet vil anmode Larvik kommune og Bane Nor om å fortsette dialogen om hvordan man kan realisere kommunens ønsker om å utvikle en god sjøfront og egnet sammenheng mellom byen og sjøen.”
Ole Sannes Riiser svarer slik på spørsmålet om hva som er Larviks største fortrinn når det gjelder potensial og framtidig utvikling av Indre havn:
– Rett og slett at det foreløpig ikke er gjort noe der - vi starter med blanke ark. Fortrinnet vårt er at vi eier all eiendom nærmest sjøen, og kan legge føringene for hvordan vi vil ha det. Vi har hendene på rattet, og så er det en fordel at Bane NOR er den eneste andre grunneieren, selv om enkelte mindre parseller er festet bort. Og Bane NOR Eiendom er proffe eiendomsutviklere. Det er veldig sannsynlig at vi får en god byutvikling her, sier han.
Blanke ark er fortrinnet
Og serverer følgende påstand:
– Ja, det har tatt tid, men samtidig er det en styrke. For nå er vi mye mer opptatt av kvaliteten på byrom og det å skape byliv enn man var for 20-30 år siden. Så selv om det ville vært veldig fint om Indre havn var ferdigutviklet for 30 år siden, så kan det godt være at vi ender opp med et mye bedre resultat fordi det har tatt lengre tid. Så fort jernbanespørsmålet er avklart er det ingenting som hindrer oss i å legge til rette for byutvikling her. Flertallet i kommunestyret har vært opptatt av å holde indre havn åpent og for allmenheten. Vi må finne balansen mellom utvikling og åpne og tilgjengelige arealer.
I den forbindelse er Sannes Riiser av den oppfatning at man også må være villig til å gi litt slipp på det midlertidige grøntområdet.
– Hele sjøfronten og området er bygget for å være en biloppstillingsplass. Her må man starte med blanke ark, for det er ikke sikkert at vi bare kan bygge oppå arealet her. Det kan hende deler av arealet må graves opp på nytt for å få god fundamentering. Poenget er ikke at man skal ta bort alt grøntareal, og så skal det bli bebyggelse her.
– Men det er ikke unaturlig at man tenker at grøntarealet kanskje bør være litt annerledes, og kanskje man skal ha litt bebyggelse for å skape en helårsbydel? Jeg mener det er viktig å skape noe mer enn bare plen, for det skaper ikke aktivitet utenom sommerhalvåret. Om vinteren er det lite som innbyr til opphold slik Indre havn er i dag. Hvis vi ønsker det pulserende bylivet må vi også ha bebyggelse, i tillegg til de gode grøntområdene.
– Er kommunen avhengig av å samarbeide med private eiendomsutviklere for at det skal skje noe av betydning i Indre havn?
– Ja, det tror jeg. Larvik kommune står ikke for kommersiell utbygging av en bydel. Vi er planmyndighet, og legger føringene for arealbruken. Vi er gode på å legge rammene, og så er det eiendomsutviklerne som driver med det kommersielle. Samtidig har kommunestyret vedtatt å opprette et kommunalt eiendomsselskap - kanskje kan det få en rolle her?
– Kan kommunen uansett legge sterke og tydelige føringer for å få det så vakkert og estetisk som mulig?
– Ja, og derfor vil vi være opptatt av å sitte i førersetet når det gjelder å lage en “masterplan” for Indre havn. Vi skal legge føringene for hva som skal utvikles og hvordan det skal bli. Grunnforholdene på indre havn er kompliserte, og vi må stille høye krav til kvalitet både på bebyggelse og byrom. Det betyr at det vil være kostbart å utvikle dette området. Ønsker vi en levende helårsbydel, må vi derfor akseptere at det blir litt høyere utnyttelse enn det er i dag. Det må bli litt by. Hvis ikke vil det ikke være attraktivt for noen å investere i, og da blir det ingen utvikling. Men til syvende og sist er det politikerne som avgjør hvilke rammer vi skal ha for byutviklingen i Indre havn.
Fiskerhavn skal gjenåpnes
Noe som allerede er vedtatt, med planlagt oppstart i 2024, er reetableringen av den gamle fiskerhavna rett øst for Tollboden. I dag ligger den under betonglokk.
Kommunestyret har satt av 37,5 millioner kroner til dette formålet, der planen er å reetablere fiskerhavna som et hjerte i strandpromenaden - med etablering av «reketrapper», fiskeutsalg, båtliv og nærhet til sjøen.
– Tanken er å tilrettelegge sjøfronten for aktivitet mot vannet. Når du er i Indre havn nå, står du gjerne tre meter over havet. I fiskerhavna kan vi lage en nedtrapping så man får kontakt med vannet, og skape en møteplass der det er naturlig at folk samles, sier prosjektutvikler Ingerid Heggelund.
Fiskerhavna kan i teorien åpnes allerede neste år, for den har i utgangspunktet ikke noe med Vestre brygge å gjøre. Men det er et «men»:
– Det er ikke så fint å åpne den historiske fiskerhavna hvis Vestre brygge står som et spøkelse ved siden av. Enten må vi renovere tilstrekkelig, slik at Vestre brygge kan åpne igjen. Eller så må vi rive brygga i påvente av en større investering, sier hun.
