Sentralen – hjertet i Lardal

I dag har Sentralen blitt en naturlig møteplass i bygda, en møteplass for aktiviteter og frivillighet i lokalsamfunnet. Men hvordan startet det hele? 

Det er torsdag formiddag i desember. Rundt et bord sitter tre kjente folk i bygda og drikker kaffe: Christina Franksdatter Bøhler, Unn Kristi Bruserød og Kjetil Espeseth. 

Christina er daglig leder ved frivilligsentralen, Unn Kristi jobber ved servicetorget, mens Kjetil jobber på biblioteket.

De tre diskuterer forrige ukes besøkstall. Over 500 registrerte besøk!

– Det er spinnvilt, og utrolig moro, sier Kjetil.

Sjansene er store for at du treffer på en av dem hvis du kommer innom Sentralen en dag. 

Og de kan hjelpe deg med det meste! Om det er å finne en god bok, hjelp til byggesøknad eller hjelp til å finne frivillige til et arrangement – her får du hjelp, eller bare en kopp kaffe, på Sentralen er alle hjertelige velkomne.

Historien bak

Høsten 2019 vedtok kommunestyret at servicetorget skulle samlokaliseres med biblioteket. 

Samtidig ønsket Universitetet i Sørøst-Norge oss med i et forskningsprosjekt om samskaping. Frivilligsentralen ble også koblet på, og alle de tre tjenestene, sammen med innbyggere, jobbet frem det som til slutt ble Sentralen.

– Utgangspunktet var altså tre tjenester i lokalene, men ikke noe samarbeid – men det var nettopp det det ble! ler Unn.

Sentralen åpnet dørene høsten 2021 – midt under pandemien.

– Det var spesielt, men på grunn av biblioteket fikk vi lov til å holde åpent når andre ikke kunne. Vi så hvor viktig møteplass dette er og at vi fikk besøk av innbyggere som kanskje ikke hadde så mange andre faste arenaer, sier Kjetil.

– Ja, det å treffe de som ikke har en annen arena er et nøkkelord, innflyttere et annet. Sentralen er et nøytralt sted, her skal det bli lett å bli kjent, og terskelen er lav. Trenger du bare noen å snakke med er det alltid en gratis kopp kaffe å få her, sier Christina.

– Kraftsenter i bygda

– Hva betyr Sentralen for innbyggere?

– Møteplasser i små lokalsamfunn er utrolig viktig. Vi ønsker å være, og mener vi er et kraftsenter i bygda. Her er det én dør inn. Ofte fungerer vi som en koordinator mellom andre offentlige tjenester og lag og foreninger, forteller Christina, Unn og Kjetil.

– Vi kobler sammen folk hver eneste dag – akkurat som den gamle telefonsentralen som Sentralen har hentet navnet fra.

– Verdifullt samlingspunkt

En som er fast gjest hos Sentralen er pensjonisten Kjell Harangen.

– Sentralen er et samlingspunkt for bygda, som vi savnet. For en pensjonist som meg er det verdifullt å ha et sted som det her. Her er det mange arrangementer, og det er bare å stikke innom når du har lyst. 

Harangen er fast deltaker på Herrekaffen hver fredag. Faktisk var det hans idé!

– Jeg savnet flere mannfolk her, og fikk med meg Christina på forslaget. Her møtes vi hver fredag, både nye- og gamle kjente, sier Harangen.

Drømmejobben

– Hvordan er det å jobbe her? 

En liten tenkepause, og Christina forteller.

–  Dette er drømmejobben. Vi er et tilskudd til sin egen bygd og egne barns oppvekstmiljø. Vi gjør noe for vårt eget nærmiljø!

Unn stemmer i:

– Det gir masse å jobbe her, jeg gleder meg til å komme hit hver eneste dag.

Kjetil, som bor på Kaupang. har også blitt en del av bygda etter å ha jobba her i to år, to dager i uka.

– Jeg trives veldig godt her i Svarstad og på Sentralen, og har blitt godt kjent med innbyggerne, forteller Kjetil.

Utpekt som eksempel for “beste practice”

At bibliotek og innbyggertorg er under ett tak kommer også fram i sluttrapporten fra prosjektet “Beste praksis for bibliotek og innbyggertorg”. Her blir Sentralen dratt fram som et eksempel på “best practice”!

– I rapporten står det blant annet at “Sentralen er et godt eksempel på en vellykket og svært god sammenslåing av tjenester for å skape en aktiv møteplass i lokalsamfunnet”. Det synes vi er innmari gøy, sier Christina, Unn og Kjetil!

Hørt om Musefletteninja?

I løpet av 2023 dukket det blant annet opp nymalte benker, lekeapparater i barnehage som hadde blitt pusset opp, nye miniblbliotek, overhaling av helsesykepleierens kontor og et nytt veggmaleri langs hovedveien med Huldra – alt gjort i hemmelighet, men markert med en logo.

Det skulle vise seg å være Musefletteninja, hvor Unn og Christina var to av deltakerne (og initiativtakerne, men det er kanskje overflødig), sammen med en haug andre lokale jenter.

– Vi ble faktisk inspirert av en sak i Østlands-Posten om en sliten benk som ikke var vedlikeholdt. Vi tenkte “hvorfor ikke bare ta frem malekosten og fikse det sjæl”, forteller Christina.

Med kommunen som tilrettelegger, en gjeng med engasjerte frivillige jenter og et næringsliv som var med på notene, mener de at de fikk til det de håpet på – og litt til.

– Gleding, begeistring, identitet, inspirasjon, samhold, verdiskaping, nærmiljøutvikling og fellesskap – og kanskje enda litt mer. Egentlig er Musefletteninja en miniversjon av sånn vi driver Sentralen hver dag. Vi koordinerer, kobler sammen, skaper og engasjerer. Uten masker, heldigvis, ler Unn og Christina.