Maria (35) talte på torget: - Leiligheten vår er bombet to ganger

Innhold

Hun havnet i Larvik med sine to barn etter å ha flyktet fra krigens grusomheter i hjemlandet Ukraina. Fredag talte Maria Chernova (35) foran et hundretalls frammøtte på torget da ettårsdagen for krigen ble markert.

Image00002
Maria Chernova og Valentyna Serdyuk sammen med ordfører Erik Bringedal.

"Det finnes ingen veier til fred. Fred er veien."

Sitatet tilhører Mahatma Gandhi, og står på et lite skilt på en av benkene på torget i Larvik, noen meter unna der ukrainske flyktninger hadde samlet seg for ettårsmarkeringen av krigen som raser hjemme. 

– Hvordan er det å være her i Larvik under ettårsmarkeringen, med alt som skjer i Ukraina? 

– Det er hjerteskjærende, samtidig som jeg er takknemlig for at jeg og mine to barn kan føle oss trygge. Vi er utrolige glade for all støtte vi har fått. Ikke bare gjennom ord, men gjennom handling, sier Chernova. 

 

Image00005
Budskap om fred på en av benkene på Larvik torg

Takker for mottakelsen

Familien bodde i en leilighet i Irpin da krigen brøt ut 24. februar i fjor. Store deler av byen, som er en forstad til hovedstaden Kyiv, er blitt ødelagt. 

Mindre enn to uker etter at de flyktet, ble hjemmet deres truffet av russiske raketter. 

– Vi hadde hell i uhell. Leiligheten vår i Irpin er bombet to ganger, sier hun. 

I mars ankom familien Larvik. Først bodde de på Holms hotell, deretter ble de plassert i et hjem på Nanset. 

– Hvordan har dere hatt det? 

– Fra starten av har vi fått hjelp av lokalbefolkningen med klær, varmmat og hygienske artikler. Mange av oss måtte dra med to tomme hender. Vi var rådville, men har ikke bare fått gode råd. Vi er blitt forklart i detalj hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle gjøre det, etter at vi kom hit, sier Chernova. 

– Hvordan går det med barna? 

– Jeg har to barn, og den eldste er tenåring. Det er vanskeligst for henne. Hun savner vennene sine og snakker ikke perfekt norsk, så det er en språkbarriere. Men hun prøver. For den yngste er det litt lettere, sier hun. 

 

Image00009
Et hundretalls mennesker gikk i tog gjennom Larvik sentrum

4700 raketter

Over hele Norge har ukrainske flyktninger, sammen med nordmenn, markert ettårsdagen for krigen i Ukraina fredag. I Larvik var det møtt fram et hundretalls personer, som først gikk i tog gjennom sentrumsgatene. Deretter ble det både avspilling av den ukrainske nasjonalsangen, ett minutts stillhet til minne om de falne, og appeller fra både lokalpolitikere og ukrainere. 

Maria Chernova og Valentyna Serdyuk holdt en følelsesladd tale foran sine egne.  

– Siden krigen startet har russerne avfyrt 4700 raketter mot ukrainske mål. 97 prosent av dem som har truffet, har vært mot sivile mål. Ved å ødelegge sivil infrastruktur forsøker Russland å skape en humanitær katastrofe i Ukraina, sa de to. 

Men med god hjelp fra andre europeiske nasjoner, og ikke minst USA, har ukrainerne sjokkert både Vladimir Putin og store deler av verden med sin forsvarsevne.  

Det sørget Chernova og Serdyuk for å minne de frammøtte om. 

– I februar var det mange som trodde Ukraina ikke kunne stå imot Russland. Men etter et år med fullskalakrig har de ukrainske militære styrkene både forsvart Kiev, kastet ut inntrengerne fra den nordlige delen av landet, iverksett en storstilt offensiv i Kharkiv og frigjort Kherson fra russisk okkupasjon. 

 

Image00007
Tydelig budskap fra en av de frammøtte under markeringen

– Sláva Ukrayíni!

Ordfører Erik Bringedal (H), Olav Nordheim (Sp) og Elin Nyland (Ap) holdt også hver sine innlegg, sistnevnte av det mer spontane slaget, på oppfordring fra de ukrainske initiativtakerne. 

– Jeg har to tenårsgutter hjemme, én på 16 og én på 19. Den største bekymringen til 19-åringen min er at Manchester United skal tape. Det sier noe om hvor utrolig priviligerte vi er. Hvis vi bodde i Ukraina ville han vært soldat. Og det fikk meg til å tenke på hvilket ansvar vi har for å stille opp, og ta vare på alle dere som kommer hit til Larvik og Norge, og trenger vår beskyttelse. Jeg har behov for å si at vi står sammen med dere, nå og framover, sa Nyland. 

– Ukraina skal ikke føle seg overlatt til seg selv i sin kamp mot den russiske militærmakten. Sláva Ukrayíni (ære til Ukraina)! ropte ordfører Bringedal. 

Og fikk umiddelbar respons fra tilhørerne: 

– Heróiam sláva (ære til heltene)!

Image00001
Ukrainske flyktninger i Larvik står sammen

Appell fra ordfører Erik Bringedal

Vi markerer i dag 1-årsdagen for den russiske invasjonen i Ukraina. Ikke siden begynnelsen av 2. verdenskrig har vi i Europa sett en lignende umenneskelig og hensynsløs militær framferd mot et naboland. Alle internasjonale lover og regler som møysommelig er bygd opp i Europa de siste generasjoner er kynisk skjøvet til side og vi finner egentlig ikke ord for å beskrive den brutaliteten som utøves av den russiske krigsmaskin.

At et land som Russland - fullt av frustrerte og misfornøyde borgere - på meningsløst vis må mane fram en ytre fiende for å skape et skrøpelig nasjonalt samhold, er fullstendig uakseptabelt. Menneskers rett til å eksistere og leve innenfor internasjonalt anerkjente grenser er en sentral del av menneskerettighetene. Det har ikke vært en selvfølge gjennom alle tider, men prinsippet har gjennom langsiktig internasjonalt samarbeid blitt en sentral del av folkeretten. Aldri i verden om vi skal tillate at noen nasjoner bryter det ned igjen.

Heldigvis så ser vi nå et samhold og en handlekraft i både EU og NATO som har gitt seg utslag i en enorm solidaritet og støtte med Ukraina både politisk, økonomisk og - sist men ikke minst - militært. Norges bidrag har så langt også vært betydelig på flere områder og her i Larvik ønsker vi å vise vår støtte og solidaritet med dere som har måttet flykte fra krigen i deres hjemland.

Gjennom kommunens egne apparat supplert med verdifulle bidrag fra frivilligheten, lag og foreninger ønsker vi å gjøre deres ufrivillige opphold i byen vår så bra som mulig. Samtidig er vi også klar over at vi i Larvik ikke fullt ut kan sette oss inn i det savn dere har og den frykt dere føler for familie og kjære som fremdeles befinner seg i Ukraina.

Framtiden er usikker, men gjennom samhold og handling av frie uavhengige nasjoner så skal ikke Ukraina føle seg overlatt til seg selv i sin kamp mot den russiske militærmakten.

Leve Ukraina!

Ukraina og vår beredskap
Til toppen