Dette er honnørprisvinnerne 2021

Eline har kjørt aktivt vannski 12 år. Hun elsker sporten sin og har utallige treningstimer bak vannskibåten. Hun går toppidrett vannski på THVS, hvor hun i samarbeid med lærer og landslagstrener får tilpasset riktig treningsøvelser og mengde for å prestere i idretten. Reiser mange dager til Skarnes (450 km tur/retur) i løpet av sommeren for å få trent, siden vi ikke har en konkurransearena her i Larvik. Hun har vært på juniorlandslaget i tre år og ble i år tatt ut på elitelaget. Hun har vunnet mange norgesmesterskap, tatt medaljer i Nordisk mesterskap og har norgesrekorder i sin klasse. Hun kjører alle grener - dvs. hopp, slalåm og trick. 

Kvelde Vannskiklubb mistet en flott arena i 2015, og har siden da drevet sin idrett på Lågen. Klubben har allikevel klart å holde et visst trykk på rekruttering, selv om det har vært tøft.

Eline er et forbilde for de yngste utøverne i klubben. De syns det er stas å ha henne med som trener i båten. Eline som mange andre håper at alle konkurranser både nasjonalt og internasjonalt kan bli arrangert i år. Det store målet er å kvalifisere seg til EM, men hun har også et mål å kunne ta medaljer både i NM og Nordisk mesterskap. At dette også går i arv er ekstra hyggelig, og både mor og morfar har solide merittlister både som utøvere og frivillige. 

Ole (Hjalmar) Wiik, født: 15.10.1957, klubb: Lardal orienteringslag og Svarstad IL

Ole Wiik har tjent idretts- og friluftslivet i Lardal gjennom mange, mange år. Han er engasjert, uredd, idérik, har pågangsmot og god gjennomføringsevne. Han er flink til å se muligheter og skaffe økonomisk støtte til lag og prosjekter han er engasjert i.

Lardal orienteringslag:
Ole ble utnevnt som æresmedlem i klubben etter å ha vært leder i ca. 25 år. Han har fremdeles tillitsverv i klubben som Trenings- og kartleder.
I Oles tid som leder økte aktiviteten i klubben jevnt og trutt. Et godt rekrutteringsarbeid har etter hvert gitt flere gode løpere på krets- og nasjonalt plan, også landslagsløper. Klubben har vært arrangør av flere store nasjonale løp, bl.a. NM i orientering. Oles gode datakunnskaper har vært til stor nytte i alle små og store arrangementer, også i utarbeidelse av o-kart til klubben.

Pinåsløpet:
I 2002 starta Ole Pinåsløpet, et motbakkeløp på 6 km og 300 m stigning med start og mål hjemme på tunet i Dalen (Styrvoll). Tilbud til aktive, trimmere og barn. Takket være Ole, så har han hvert år fått med flere kjente skiløperkjendiser, til stor glede og inspirasjon for barna, og god reklame for bygda. Løpet arrangeres nå av Svarstad IL og Lardal orienteringslag.

Vindfjelløpet:
Ole var i mange år sentral i arrangementskomiteen for Vindfjelløpet, med særlig ansvar for sekretariat og tidtaking. I tillegg til lokale arrangementer har Ole hatt ansvar for tidtaking/resultat-service for mange forskjellige arrangementer siden ca.1980, herunder flere NM og Hovedlandslagsrenn.

Vindfjellsamarbeidet:
Da Skifelleskapet ble oppløst i 2009, var Ole sentral i etablering av Vindfjellsamarbeidet, et samarbeid mellom kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner. Målet med samarbeidet var å legge til rette for et godt friluftstilbud i Vindfjelltraktene, i første omgang vinterstid - med ca. 120 km preparerte skiløyper for turgåere. Ole er og har vært daglig leder i flere år, og sist vinter også bidratt med kjøring av løypemaskin.

Løyperydding:
Ole er glad i og aktiv med løyperydding. Han er med i LOTs løypekomite på Vindfjelltraktene, men han har også mange dugnadstimer med rydding av andre store og små stier, Huldrestier og gamle seterstier. Alt i alt et godt bidrag til økt folkehelse.

Ole har gjennom sitt engasjement og dugnadsinnsats på flere områder, bidratt stort innen idretts- og friluftsliv i Lardal, sommer og vinter, til glede for hele kommunen og flere.

Elia Biondi, 19 år, Filmskaper og manusforfatter

Elia Biondi er en ung utøver innen filmfaget. Han har italiensk bakgrunn og har vokst opp i Larvik etter at han flyttet til byen som 7-åring. Våren 2021 var har avgangselev ved Thor Heyerdahl videregående skole, etter 3 år på Medier og kommunikasjon.

Høsten 2021 valgte Biondi å gå videre med film, og startet ved Nordland kunst- og filmhøgskole i Lofoten. Filmstudiet er en bachelorutdanning i bevegelige bilder der studentene arbeider i ulike sjangre og formater. Gjennom refleksjon og eksperimentering utdannes de til å bli selvstendige filmskapere. Utdanningen kombinerer tradisjonell filmfaglig utdanning med aspekter fra andre kunststudier. https://lofotenkunstfilm.no/

I Larvik har Biondi tross sin unge alder markert seg som filmskaper, manusforfatter og instruktør. De ulike delene av filmproduksjon har han lært seg gjennom studier, kurs og erfaringer. Han har også jobbet med foto og musikkvideoer. Han har også involvert, motivert og utviklet andre unge filminteresserte gjennom sine filmprosjekter, både foran og bak kamera. I samarbeid med Vestfold Telemark Filmere har Biondi undervist barn og unge på Sommerfilmskolen i Larvik.

Biondi har mottatt stipender og økonomisk støtte til prosjekter, blant annet talentutviklingsmidler fra Sørnorsk filmsenter.
Sørnorsk filmsenter eies av fylkene Vestfold Telemark og Agder, og forvalter tilskuddsmidler til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm og bidrar til talentutvikling og filmfaglige tiltak mot barn og unge.

Kortfilmen “Lighter” (2020) hvor Biondi står for manus og regi, ble nominert til Amandus UNG 2021. Amandus - Lillehammer Internasjonale Studentfilmfestival er en nordisk filmfestival for unge filmskapere. Den har etablert seg som den største og viktigste møteplassen for unge filmskapere i Norge.

Biondi ønsker å belyse ulike samfunnsutfordringer, og arbeider med viktige og utfordrende temaer som ungdom, oppvekst og utenforskap i filmene sine, noe han også viser i “Lighter”.

Juryen vil trekke frem hvor målbevisst Elia Biondi har jobbet gjennom flere år innen en kunstart han er 100 prosent dedikert til. Han har hatt store ambisjoner for hva han vil utrette innen film og bildemediene, og har arbeidet systematisk i sin plan for å kunne jobbe som regissør fremover. Han har involvert unge mennesker i sine filmprosjekter, og på sommerfilmskolen har han i noen år vært en inspirerende og motiverende lærer for andre unge.

Juryen legger merke til at filmmiljøet gir Biondi gode referanser og peker på hans faglige utvikling. Nå utdanner han seg videre innen film for å lære mer, og han har oppnådd viktig anerkjennelse ved å få sin kortfilm “Lighter”, der han selv sto ansvarlig for manus og regi, nominert av en filmfestival.

Biondi tør å ta tak i sårbare og utfordrende temaer i sine filmer gjennom å fortelle viktige historier, gjerne hentet fra egen erfaring. Juryen mener det står respekt av å ta modige tematiske valg, som igjen vil kunne ha stor betydning for andre.

I en tid hvor film og bilder er en blitt en viktig og nærmest alltid tilstedeværende del av hverdagen og livene til barn og unge, er kunnskap og forståelse for hvordan mediet fungerer, viktig. Juryen mener det er på sin plass å kunne fremheve en aktør som gjennom egen faglig utvikling stimulerer unges interesse og forståelse for film.

Sammenlignet med mer tradisjonelle kulturaktiviteter for barn og unge, er filmfeltet smalt og får lite oppmerksomhet på lokalagendaen. Denne gangen ønsker juryen å bidra til å løfte nettopp filmfeltet, gjennom å innstille en aktør som kan være en inspirasjon for andre unge lokalt, både de som selv vil arbeide med filmmediet og de som søker mot andre kunstformer og aktiviteter.

Dyre Vaa. Filolog, lektor ved tidligere Larvik Gymnas/Thor Heyerdahl vgs. fra 1980.

Aktiv frivillig i foreningslivet. En kulturpersonlighet med virke innenfor litteratur og poesi.

Dyre Vaa har med sin bakgrunn som filolog og fagperson bidratt på mange områder i kulturlivet i Larvik gjennom flere år. Forslagsstilleren har i sin beskrivelse kommet inn på sider av Vaas brede engasjement innen poesi og litteratur.

Utdrag fra forslagsstillers begrunnelse:

Dyre Vaa har vært sterk engasjert i Poesiparken særlig har han vært engasjert i Poesiparkens tekstutvalg fra oppstart i 2006. “Han har unik kunnskap og bredde i poesiverdenen. Han er Poesiparkens klippe når det gjelder å finne dikt som har kvalitet, den pedagogiske enkelhet, dybde og tematikk som parken søker. Han er til uvurderlig hjelp for Poesiparken og er hjernen bak mange av installasjonene. Med sin pedagogiske innsikt og med sin faglige soliditet skal Dyre Vaa ha mye av æren for at Poesiparken har blitt det den har blitt.”

Dyre Vaa har også vært med i guidegruppa og hans guidede turer har vært svært populære hvor han øser av sin litteraturkunnskap. Hvert år kåres en utøvende eller skapende kunstner til Wildenveyprisen. For Wildenveygruppa har Dyre Vaa gjort et faglig meget godt arbeid og bidratt sterkt for valg av vinnere av Wildenveys poesipris. Han er vel orientert om litteratur, og er åpen for ulike genre og temaer og er språklig bevisst. Har god evne til å begrunne valg, formidle kvaliteter og ikke minst arrangere kulturmøter. Han kan samarbeide, han slipper folk til, står ikke i veien og fremhever seg selv, det er litteraturen og de skapende menneskene han har trukket frem. Til glede for de som får oppmerksomhet, og til glede for et stort interessert publikum her i Larvik. Det er ikke minst Dyre som har bidratt til en økt litteraturinteresse. Dyre har åpnet opp for impulser utenfra vårt eget vante miljø. Han er god til å skape kontakt mellom mennesker.

Han skriver også selv, og han kjenner litteraturen fra innsiden. Dyre Vaa har også vært involvert i Poesihovedstad Larvik, prosjektet som fylkeskommunen initierte i 2015. I denne forbindelse engasjerte Vaa seg blant annet i konseptet med poesi-gudstjenester i Larvik og Hedrum kirker - et stort arbeid som ga store kunstneriske opplevelser til publikum.

Dyre Vaa er leder for litteraturgruppa i Pensjonistuniversitet. Han er en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner, har stor kontaktflate og bidrar til å fremskaffe svært gode foredragsholdere for våre medlemmer. Om Vaa er også sagt at han er en stillferdig, hardtarbeidende, dannet og omgjengelig person! Alltid meget belest.

Juryens vurdering:
Juryen har lagt avgjørende vekt på de begrunnelser som er fremsatt av forslagsstiller, der Vaa beskrives som en kunnskapsrik og generøs person som først og fremst arbeider i det stille med tanke på fellesskapet. Med sine brede kunnskaper om litteratur evner Vaa å gjøre poesi relevant for et bredt lokalt publikum.

Juryen legger vekt hans store innsats, vilje, gode samarbeidsevner og hvilken stødig fagperson og ressurs han er for samarbeidspartnerne. Han kan vise til et langvarig og bredt engasjement i det frivillige foreningslivet på ulike kulturarenaer lokalt. Slik sett er han en viktig ressurs innen litteratur for larvikssamfunnet.

Oppmerksomhet om språk og poesi i små og store formater kan bidra til økt leseglede, refleksjon og utvikling og slik berike menneskers liv. Vaa har arbeidet både med korte lyriske tekster hugget i stein i det offentlige rom, så vel som scenearrangementer for et stort publikum.

Han er en drivende kraft for poesien og litteraturen, noe hans samarbeidspartnere og publikum verdsetter stort. Som mange andre kulturarbeidere er han en av dem som gjør en uvurderlig jobb i det stille.

Juryen legger merke til at samarbeidspartnerne understreker Vaas pedagogiske innsikt, faglige soliditet og viktig rolle i utvelgelse, programmering og gjennomføring av arrangementer. Kandidaten oppfyller kulturprisens kriterier om kvalitet, virksomhet over tid og bredde i oppgaver. Juryen mener en kulturpersonlighet i litteraturens tjeneste bør hedres med en kulturpris.

Losskøyta Frithjof 2

I retningslinjene til bevaringsprisen står det at Larvik kommunes bevaringspris kan tildeles for restaurering av eldre bebyggelse/anlegg. 

Juryen har i samråd med utvalgsleder konkludert med at selv om Losskøyta Frithjof II ikke er et bygg, er det en type byggverk/anlegg som vurderes som aktuell kandidat til bevaringsprisen.

I Norge har vi en kulturarv der overføring av kunnskap om konstruksjon, materialitet og estetikk fra båtbyggeri til byggverk har røtter tilbake til vikingtida, og kanskje enda tidligere. Juryen foreslår at bevaringsprisen 2021 tildeles Losskøyta Frithjof II nettopp for å løfte fram den unike betydningen båtbyggertradisjonene har for den grunnleggende og iboende forståelsen av verdien av og kunnskapen om å bygge i tre vi fortsatt har i Norge. 

Gjennom restaureringsprosjektet av Frithjof II har man gått til historiske kilder, latt seg inspirere av komparative restaureringsprosjekt, benyttet restaureringsekspertise og økt kunnskapen både om båten og om håndverket. Det har vært et langsiktig og omfattende prosjekt som er gjort på en varsom og forbilledlig måte i tråd med restaureringsfaglige råd og anvisninger og i tett dialog med Riksantikvaren.

Eier/forvalter har vektlagt å ivareta særpreget som båten hadde i begynnelsen at 1900-tallet. Restaureringen og den historiske tilbakeføringen som er utført på Frithjof ll, varte fra høsten 2016 til sommeren 2018.

Allerede våren 2011 ble det gjort en gjennomgang av båten for å skaffe seg en oversikt for en langsiktig utbedring. Det ble bestemt å dele opp arbeidene i flere trinn fremover.

I tidspunktet 2011-2015 ble alle reimer fra baugen og akterskipet, samt i salongen, skiftet. Under arbeidet ble det klart at også noen spant i akterskipet må skiftes.

Vinteren 2014-2015 ble det klart at dekksplankene og de understøttende bjelkene var i noe dårlig hold, da dekket bulket seg litt. Det ble også gjort en liten jobb langs hyttesidene. Dette bedret litt på lekkasjer, men utgjorde ingen varig forbedring. De fremre hjørnene på hytta begynte også å vise tegn til råte. I 2016 ble det klart at det må gjøres noe med dekket.

Etter dialogen med Riksantikvaren og etter at det ble bevilget en foreløpig sum til restaurering, ble Frithjof II satt på land. De startet så på arbeidet i oktober 2016. Dekket ble revet og bjelkene ble byttet. I denne anledning ble det drøftet og til slutt bestemt at hytta skulle tilbakestilles til opprinnelig størrelse, dvs. smalere. 

Etter flere måneders arbeid er de bla. jekket skroget litt sammen, utført en grundig rengjøring innvendig av bunn og kjølsvin, og ryddet ut løsinventar. Fribordet skrapes og slipes reint for gammel maling slik at det kan males med tidsriktig linoljemaling

Den 31. mai 2018 sjøsettes Frithjof II endelig. Arbeidene er likevel ikke ferdigstilt ennå siden flere andre ting skal på plass, før Frithjof II endelig kan seile på nytt.

Arbeidet med Frithjof II var så godt utført at i 2018 fikk båten prisen "Beste verftsrestaurerte seilbåt" under Risør Trebåtfestival. Mens i løpet av høsten 2018 blir båten tildelt vandrepremien «RS1 Colin Archers bevaringslogg»

Larviks historie er tilknyttet sjøen, og båtene «forteller» en del av Larviks historie. Juryen mener at også denne delen av Larviks kulturhistorie skal bevares og ivaretas for nåværende innbyggere og for fremtidige generasjoner. 

Man kan gjennom denne restaureringen og den historiske tilbakeføringen av Frithjof II, få formidlet en felles «historie» som kan være med på å skape viktige opplevelser for innbyggerne, og bidra til økt kunnskap og tilhørighet.

Mølla

Transformasjon av industriområder har i de siste 30 årene Norge vært en viktig del av byenes utviklingspotensial i Norge. Larvik har en lang og rik industritradisjon, og store sentrumsnære arealer som er omfattet av byutvikling. Prosjektet i Hammerdalen er derfor både et aktuelt og relevant eksempel på hvordan man heller kan redesigne og gjenbruke framfor å rive og bygge nytt.

Gjennom transformasjonsprosjektet Mølla Syd, har man utforsket hvordan det nye kan supplere, kontrastere og foredle den gamle mursteinsbebyggelsen ved å sette inn nye konstruktive elementer, tilføre nye bygningskomponenter og tilpasse anlegget til en moderne tid. Prosjektet gjenspeiler på denne måten også den strukturendringen man har hatt fra tidligere tiders byggemetoder og arbeidsforhold inn i en ny, bærekraftig og moderne tid spesialtilpasset en kunnskapsbasert og teknologidrevet virksomhet.

Fritzøe Møller er den eldste industrivirksomheten i Hammerdalen, med røtter tilbake til 1300-tallet. Mølla Syd er et vellykket transformasjonsprosjekt i en del av byen med lang historie som industriområde. Mølledrift i bygningene varte helt frem til 2002, mens i dag er bygningene del av et kulturminne i Larvik.

Arkitektene har klart å bevare eksisterende bygg, og med en nyskapende tanke har de gjort det mulig å bruke den på en helt ny måte. Bygget inneholder ABAX nye kontorer og strekker seg over syv etasjer hvor to etasjer er nye og ligger høyere enn taket på eksisterende bygning. 

Bygget inneholder ulike arbeidssoner der det veksles mellom sosiale soner, møtesoner og åpne kontorlandskap mens i tilbygget finner man det stor amfiet, i et allrom med dobbel takhøyde, som samler ansatte i bedriften. Dette anses som selve hjertet i bygningen. 

For å gi rom for nytenkning og lek, er det lagt in elementer som sklier, spill og variert møblering som utfordrer og inspirerer. Resten av etasjene, hvor man finner arbeidsplassene er tilpasset de eksisterende teglveggene, men er bygget uavhengig av opprinnelig etasjehøyde, noe som gjør at vindusplassering varierer fra etasje til etasje. Forskjellige farger gjør det lett å orientere seg.

Heis, ramper og en bevisst fargebruk som står godt til de sekkeskurte veggene, gir prosjektet en behagelig atmosfære og svarer godt på prinsippene om Universell utforming. Prosjektet vant innovasjonsprisen for universell utforming tildelt av DOGA.

Tilbygget og påbygget er laget av aluminium og glass. Materialet, sammen med formen av tilbygget, gjør at den nye delen av fasaden oppleves lett i kontrast mot de tunge, gamle mursteinsveggene. Likevel er formspråket røft og industripreget, og sammenføyningene gjort på en direkte og industriell måte slik at totalinntrykket er et slektskap mellom det nye og det gamle. Prosjektet har en klar fargeholdning med en varm og innbydende fargepalett i interiøret som fungerer godt i samspill med de sekkeskurte teglveggene og de mørke stålkonstruksjonene.

Samarbeidet mellom arkitektene og Fylkeskommune har vært godt, med tett dialog for å bevare bygningshistorien av «Mølla». Der hvor det ikke var mulig å beholde opprinnelige elementer i de gamle veggene, er det produsert (lagt på) nye som samsvarer med originalene. Vinduene på vestsiden av Mølla er for eksempel, en kopi av de originale vinduene fra 1800-tallet. De er fuget med hestehår på samme måte som originalene. Det er også bevart noen av de gamle originale bærebjelkene i etasjene der dette var mulig.

Gjenbruk og klimanøytralitet er også et viktig tema i prosjektet. Rundt 90 prosent av alle materialene ble gjenvunnet under rehabiliteringen, og bygget forsynes med grønn energi fra Fritzøes energisentral i Hammerdalen.

Lav etasjehøyde gjorde det vanskelig å bruke bygget som det var, men det opprinnelige bygget er godt tatt vare på til tross for at det har fått et moderne innhold. For å ta vare på verneverdige bygninger er det viktig at de kan brukes og ikke blir stående og forfalle. Mølla har fått bevart sin historie, og er et godt eksempel hvordan de materielle og kulturelle verdiene kan bevares, og samtidig gjenbrukes og utvikles til nye formål. Etter juryens vurdering er Mølla Syd et godt eksempel på vellykket bygningsvern og nyskapende byggeskikk.