Befolkningssammensetning

Hvordan befolkningen er satt sammen, har mye å si for hvilke tiltak vi bør sette inn for folkehelsen. Om man bor sammen med noen, og hvem det er, kan ha innvirkning på ulike helsefaktorer for både voksne og barn. Antall fødte, døde, innflyttere og utflyttere bestemmer befolkningsutviklingen. 

Befolkningsutvikling

Ved inngangen til 2023 bodde det 48 246  personer i Larvik. Det er en økning på 2, 4 % eller 1139 personer siden 2019. 

Antall fødte

Samlet fruktbarhetstall ble målt til 1,41 barn per kvinne i Norge i 2022. Det er en nedgang fra 1,55 året før, og det laveste som noen gang er målt i Norge (SSB). I Larvik er også tallet lavere i 2022, enn tidligere år. Nedgangen i fruktbarheten er ikke et særnorsk fenomen, og de nordiske nabolandene opplever også en stor nedgang i fødselstallene.

 

Larvik har hatt fødselsunderskudd de siste årene og det er derfor nettoinnflytting som driver befolkningsveksten i kommunen. Fram til 2018 var størsteparten av innflyttingen nettoinnvandring. Alle kommuner i Vestfold har hatt nettoinnvandring de siste 25 årene.

Fra 2018 har nettoinnvandringen blitt redusert, samtidig som netto innenlands flytting økt betydelig. Fra 2018 har det for første gang siden 2000 vært høyere nettoflytting fra andre fylker til Larvik enn det har vært nettoinnvandring. I 2022 var nettoinnvandringen imidlertid relativ høy som følge av krigen i Ukrania (VTFK). Larvik hadde en vesentlig høyere befolkningsvekst i 2022, enn tidligere år. 

Befolkningsframskriving

Framskrivingene er i all hovedsak en videreføring av befolkningsutviklingen i kommunen det siste tiåret. Dette innebærer at Larvik forventes å ha vekst i folketallet framover.

SSBs framskriver i sitt hovedalternativ at det vil være omtrent 51 611 innbyggere i Larvik i 2050. Nesten hele økningen i folketallet fram mot 2050 vil komme blant gruppen 67 år og eldre. Det er knyttet usikkerhet til SSBs befolkningsframskrivinger, spesielt til omfanget av framtidig innvandring og fødselstall. Generelt har SSBs tidligere befolkningsframskrivinger overestimert befolkningsveksten i mange distriktskommuner, samtidig som veksten i sentrale bykommuner har blitt underestimert. 

Framskrivingene tar heller ikke hensyn til planlagte endringer lokalt som kan ha betydning for befolkningsutviklingen. Eksempler på dette er framtidig næringsutbygging og nye samferdselsprosjekter.

At andelen eldre øker, er en av de sikreste trendene i befolkningsutviklingen framover. Det skyldes at levealderen stadig øker, og at det er store fødselskull som blir en del av den eldre befolkningen i årene som kommer. Andelen eldre øker i hele landet. I 2022 var 24,7 % av befolkningen i Larvik 67 år eller eldre. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving viser at andelen personer 67 år eller eldre i Larvik vil utgjøre 29 % i 2050.

Alderssammensetning

Ulike aldersgrupper møter ulike utfordringer, derfor er det relevant å ha oversikt over alderssammensetningen i et folkehelseperspektiv. 

Status

Alderssammensetningen i befolkningen har endret seg mye de siste årene, med en stadig lavere andel unge og en høyere andel eldre. Denne utviklingen vil fortsette å øke i årene som kommer. Andelen over 80 år er høyere i Larvik (5,4 %) sammenlignet med landet (4,5 %) og fylket (5,1 %).

Sterk økning i antallet personer i godt voksen alder vil påvirke samfunnet på mange måter. Forsørgerevnen viser til antall personer i arbeidsaktuell alder (16 - 66 år) per person under 15 år og over 67 år.

Dette sier blant annet noe om hvordan befolkningssammensetningen kan påvirke sosial og økonomisk utvikling. Jo høyere verdi, jo flere er det til å forsørge den ikke-yrkesaktive befolkningen. I fylket som helhet er det 1,8 personer i yrkesaktiv alder per person under 15 år og over 67 år. Dette varierer fra 1,9 personer i Tønsberg til 1,7 personer i Larvik og Færder (VTFK).

Veksten i antall eldre skyldes de store fødselskullene fra etterkrigstiden kombinert med høyere levealder generelt. Lavere fruktbarhet kan skyldes flere faktorer, bl.a. at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn, at færre kvinner føder mer enn to barn, samt en økning i andelen ufrivillig barnløse (VTFK).

Folkehelseområdet må ha oppmerksomhet på økt antall eldre i årene som kommer. Satsinger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjulpne lenger blir viktige for å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene. Det gjelder også forebygging gjennom hele livsløpet (HDIR).

Flytting 

De fleste som flytter, flytter innenfor landets grenser, og mange av dem flytter kort. Vi flytter mer innenfor kommunene, mellom kommuner, mellom fylker og mellom landsdelene enn tidligere. Aktiviteten har økt også når en tar hensyn til folketallsveksten. 

Fra 2020 har Vestfold vært en av vinnerne når det gjelder innenlands flytting. I 2022 opplevde Vestfold og Larvik rekordhøy tilflytting. Flyttestrømmene varierer med alder og det er mest flytting i alderen 19-40 år. I aldersgruppen 19-26 år er det mest nettoutflytting fra Larvik, som er naturlig i forbindelse med studier.

I de andre aldersgruppene er det mest nettoinnflytting, og det sees en positiv flyttebalanse totalt. Det sees særlig en nettoinnflytting til Larvik  i etableringsfasen, med barn før skolealder (VTFK).

De fleste flytter til Larvik fra en annen kommune i Vestfold og Telemark, etterfulgt av Oslo og omegn. En stor del av utflyttingen fra Oslo er knyttet opp til etableringsfasen.

Dette er et viktig element både i planlegging av boligområder, skole, barnehager osv. og er viktig sett opp mot utfordringen med flere eldre og færre i arbeid. Å stimulere til økt befolkningsvekst og rekruttere nye innbyggere fra andre deler av landet er vesentlig. Slike flyttestrategier kan både handle om å tiltrekke seg nye innbyggere og å motvirke fraflytting.

Innenlandsflytting til Larvik fra	2020	2021	Andel av total flytting 2021
Vestfold og Telemark	821	760	39,4
Oslo	360	347	18
Viken	321	329	17,1
Innlandet	44	88	4,6
Trøndelag	62	87	4,5
Troms og Finnmark	39	76	3,9
Agder	74	70	3,6
Vestland	64	70	3,6
Rogaland	36	43	2,2
Nordland	20	41	2,1
Møre og Romsdal	28	18	0,9
Totalt	1869	1929	100

 

Etnisitet

Fordelingen av innvandrerbefolkningen når det gjelder landbakgrunn kan ha betydning for helse og sykdom. Når det gjelder innvandrere og helse er det viktig å være oppmerksom på at innvandrerbefolkningen er svært sammensatt, og at helseforskjeller følger den sosiale gradienten, som ellers i befolkningen.

I et folkehelseperspektiv er det relevant å vite mer om kjennetegn ved innvandrerbefolkningen. Flyktninger har ofte dårligere helse enn de som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening, arbeid eller utdanning. Arbeidsinnvandrere har i utgangspunktet god helse, men arbeidsforhold, livssituasjon og barrierer, slik som begrensede norskkunnskaper, kan medføre lavere tilgang til helsetjenester, og dårligere helse over tid. Asylsøkere og flyktninger kan ha særlige helseutfordringer knyttet til forhold før og under migrasjon (VTFK). 

Status

Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Larvik kommune over mange år, men Larvik har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig. Utenom Færder ligger Larvik også lavest blant vestfoldkommunene.

I Larvik kommune utgjør innvandrere 12% av befolkningen, og når man tar med norskfødte med innvandrerforeldre er andelen 16,1 %. Flukt og familieinnvandring i forbindelse med dette er den vanligste innvandringsgrunnen, deretter følger annen arbeidsinnvandring og familieinnvandring. Krigen i Ukraina har ført til store folkemengder på flukt.

Utvikling over tid fordelt på landbakgrunn viser at den største veksten i Larvik har skjedd for personer med bakgrunn fra Europa unntatt Tyrkia og Asia med Tyrkia.

Personer (45+) som bor alene

Aleneboende er en sammensatt gruppe både i forhold til alder, inntekt, kjønn og helse. Status som aleneboende kan være en tilfeldig kort situasjon eller et bevisst valg. Aleneboende over lengre tid antas likevel å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt (SSB).

Blant aleneboende i alle aldersgrupper er det en høyere andel som sliter med psykiske plager sammenlignet med de som ikke bor alene. Aleneboende som gruppe har en høyere uføregrad og er oftere uførepensjonert enn de som ikke er aleneboende. Sammenlignet med de som bor sammen med noen, har de som er langvarig aleneboende også hatt en mer uheldig utvikling i dødelighet.

Status

I Larvik er det 26,6 % over 45 år som bor alene. Dette tallet har økt noe de siste årene, men har fulgt utviklingen på landsbasis. Økningen i antallet og andelen aleneboende skyldes både at flere venter lenger med å etablere seg i parforhold, samt at antall eldre øker. Lavere fødselstall de siste årene bidrar på den andre siden til en nedgang i antall husholdninger med barn (VTFK).