Kongeinskripsjonene

Bakgrunn

Kongebesøk er fellesnevneren for de seks kongeinskripsjonene ved Herregårdsbakken. Fire dansk-norske konger besøkte Larvik under eneveldet. Alle har fått minneord hugget inn i berget tvers ovenfor Herregården i Herregårdsbakken. I vår tid er nye tekster til minne om to norske konger føyd til.  Håkon den 7 kom til Larvik i anledning byens 275-årsjubileum i 1946, og kong Olav den 5 til 300-årsjubileet.

Plasseringen er ikke tilfeldig. Herregården var administrasjons- og representasjonssted for grevskapet Larvik fra 1670-årene og til 1805. De opprinnelige minneordene var godt synlige for alle som hadde sin ferdsel i Herregården. Hit kom standspersoner langveisfra som fikk nyte kost og losji på grevens regning, men også byens eller landsbygdas innbyggere som hadde et ærend hos fogden som bodde og arbeidet i Herregården.

Det var Herregårdens eiere, grevene Danneskiold-Laurvig, som bestemte plasseringen av tekstene som var til minne om kongene som besøkte stedet, senere er tradisjonen fulgt opp av Larvik kommune som ble eier av Herregården i 1821.

Kongeinskripsjonene

De såkalte «kongeinskripsjonene» skriver seg fra 1685, 1704, 1733 og 1749. I nyere tid ble tradisjonen gjenopptatt da kong Håkon den 7 besøkte byen på 275-års dagen den 29. september, og da kong Olav 5 gjestet byen på 300-årsdagen i 1971.

En eldre gruppe inskripsjoner er fra stattholder Gyldenløves tid (1671 – 1704) og er knyttet til oppføringen av grevens to residenser.

1685

Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660, reiste arveprins Christian til Christiania i 1661 hvor han på farens vegne mottok det norske folkets arvehylling. Femten år etter at han besteg tronen som eneveldig konge i 1670 var tiden inne for et nytt besøk i Norge. Kongen forlot København med stort følge den 19. mai 1685 og tok turen gjennom Danmark, før man gikk om bord på flåten ved Fladstrand (Frederikshavn). To dager senere landet man ved Kragerø før turen gikk videre til Larvik.
Kong Christian 5 var Ulrik Frederik Gyldenløves halvbror og den første enevoldskongen som besøkte Larvik. Hans høye eksellense Gyldenløve ledsaget kongen, og de gikk i land i Helgeroa 27. mai og red til Larvik dagen etter. Den 29. mai reiste følget videre gjennom landet med Trondheim som siste stopp før returen, følget var tilbake til Larvik 15. juli. Avreisen tilbake til Danmark skjedde den 21. juli etter at kongen hadde møtt den unge franske diplomaten Jean Baptise Colbert, marquis de Torcy, sønn av Ludvig 14s mektige finansminister Jean-Baptiste Colbert, i Herregården. Etter tilbakekomsten til København skjenket kongen Gyldenløve et gullbeger med et hyldningsdikt skrevet av salmedikteren Thomas Kingo:

Saa kneyser Norge med de Himmelhøje Fielde,
Udaf hves Afgrunds Bug Guld- og Sølv-Aarer vælde!
Hav, Elve, Skov, Bærfisk og Fugle Frugt og Fæ
Ja Kiøbmands-Handelgroor af Gran- og Fyrre-Træ.
Hvor ej Naturen dig har given Kampe-Volde,
Din væbned Løve der med Skadse-Kloe vil holde
Og giøre sikker Værn! Dog est du fastest, hvor
Du fant Kong Christian den Femtes Fode-Spor.
Syv Uger, Dage tre, hand reiste dig til Ende!
Mens Lauervig har Vand og Doufre Fieldkand staa,
Skal derfor Kongen og Roos om Verden gaa.

Hyllingsordene som ble pikket inn i berget i Larvik har langt fra samme kvalitet og ble trolig forfattet av lokale prester eller grevelige tjenestemenn. Vi kan ikke se bort fra at salmedikterens linjer likevel har vært til inspirasjon, i hvert fall for den eldste inskripsjonen.
Denne kom til etter det omtalte Norgesbesøket i 1685. I og med at avreisedatoen er feil kan man anta at innskriften kom på plass en god stund etter besøket.

ANNO 1685 DEN 20 MAY
FRA JUTLAND KOM TIL WANDS
OG OFUER DOFRE FIELD AD TRUND
HEMB GICK TIL LANDS
OM RIGET INDEN SKIERDS HAND
SIDEN WEYEN TOG,
OG HER I FRA TIL SKIBS IGIEN
TIL DANMARCH DROG
DEN . 15 . JULY

1704

Den neste enevoldskongen som besøkte Norge og Larvik var Frederik 4 som etterfulgte sin far på tronene i 1699. Anledningen var at kongen skulle undertegne Slottsloven i Kristiania den 7. juni 1704. Han besøkte Larvik 10 dager senere uten feiring og opptog. Grev Gyldenløve var død, og fostersønnen Ulrik Christian Gyldenløve fulgte kongen på reisen. Den nye greven, Gyldenløves sønn, Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, var bare 16 år gammel. Han hadde aldri vært i Larvik og var ikke til stede under Frederik 4s besøk. Antagelig hadde det aldri kommet på plass en inskripsjon om ikke overinspektør Ludvig Fabricius hadde tatt tak i saken mange år senere, da besøket til kong Frederik 5 var under planlegging. Først da ble minneordene hugget i fjell. Innskriften inneholder såkalte kronogram, som betyr at den inneholder fremhevede talbokstaver som sammenlagt gir et årstall. Se også nedenfor under 1749.

SAA LÆNGE FIELDET STAAR,
KONG FRIDERIC DEN FIERDE
BLANT KLIPPER PRIISES FOR
EN KLIPPE OG ET GIÆRDE.
ISÆR I DETTE FIELD.
HANS TAK SKAL ÆVIG STAA,
FORDI TIL LAVRWIGS EGN
HAN ALLERNAADIGST SAAE
ANNO 1704

1733

Kongebesøketåret 1733 skjedde under stor festivitas. Christian 6 ble kronet til konge i 1730. Noen år senere la han ut på den obligatoriske reise til Norge sammen med dronningen og hennes mor foretok og et stort følge. De foretok en lang reise på kryss og tvers i Norge og følget kom til Larvik først mot slutten av reisen. Ankomsten til Larvik var den 25. august og ble værende helt til den 7. september på grunn av høststormer som gjorde det umulig for flåten å legge ut fra Stavern.
Johan Andreas Blume, som var grevens bygningsinspektør sørget for inskripsjonen i etterkant av besøket. Han fikk en «Steen-Piger» (steinhogger) til «at kakke på et berg ved Residensen for at innhugge det vers til anmerkning om det kongelige besøk siste sommer».
Det finnes to journaler fra reisen i 1733: Den ene som befinner seg i Hennes Majestet Dronningens Håndbibliotek i København er også i trykt utgave fra 1992.
Den andre ble utgitt av Jonas Kierulf i København 1745 og som faksimileutgave Oslo 1960.

ANNO 1733 DEN 2 IUNIJ
KOM OG C6 TIL VORT LAND
OG REISTE RIGET OM TIL
LANDS OG OVER WAND
HAND MED SIG DRONNINGEN
OG (MARGREVINDEN HENDES MODER) TOG
OG HERFRA HIEM IGIEN TIL
DANNEMARKS RIGE DROG
DEN 7. SEPT: 1733

1749

Den siste enevoldskongen som besøkte Larvik var Frederik 5. Hans reise til Norge skjedde i juli 1749. Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig som etterfulgte Gyldenløve som greve i Larvik grevskap, var ikke til stede under besøket, men sønnene Christian Conrad og Frederik Ludvig var i kongens følge. Da den yngste, Christian Conrad, besøkte Larvik i forkant ba overinspektør Fabricius om at «det sted i stenbjerget lige udenfor Residensen som staar bart mellem beskrivningen eller udhugningen om de sal. konger Christian Vs og Christian VIs reiser her i landet paa lige maade maatte udhugges og prydes i samme bierg for den salige kong Frederik IV.» Christian Conrad lovet å «rekommandere» saken, men den gikk torlig i glemmeboken. Fabricius henvendte seg derfor direkte til greven. Han ba om en avskrift av inskripsjonen som ved Stenhuset og ved enden af den liden spatzergang der gaar ud af haven til Undersboe findes indhuggen ved siden udi klippen». Greven overlot deretter til en av prestene Ørstedt eller Flor å sørge for minneordene etter så vel Frederik 4 som for bestefaren Frederik 5.
GAA NOGLE SKRIT I NORD
DER VIDNER BIERGETS ORD
AT FOLKET IKE GLEMTE
KONG FRIDERIC DEN FEMTE

DA KONG FRIDERIC DEN FEMTE
VAAGET SIG PAA SØE OG VAND
SAADANT LAURWIG ALDRIG GLEMTE
HVOR HAN TRAADDE FØRST PAA
LAND
HELE LANDETS FOLKESKARE
RAABTE DA AF HIERTE ROD
KONGEN STEDSE GVD BEVARE
SOM ER STOER OG EYEGOD
ARRIWEREDE HID TIL NORGE DEN 28
MAII
RETOVNEREDE TIL DANNEMARCK
DEN 11 JULI 1749
De to senere.

Inskripsjoner knyttet til stattholder Gyldenløves residens, Herregården

De tre inskripsjonene som er knyttet direkte til grevens residens skriver seg fra 1674 og 1690-årene.

1. I berget bak Herregården sees Gyldenløves initialer V. F. G. L. Under disse står årstallet 1674. Et brev fra Gyldenløve til Frederik Pedersen datert 13.7. 1674 forteller at tømmer var kjørt fram til bygningen, og årstallet markerer dermed byggestart.
2. Inskripsjonen i Christian Frederiks vei er hugget inn ved hovedinngangen til det som skulle bli Gyldenløves nye residens. Oppføring av murbygningen ble påbegynt i 1690, men det er usikkert når innskriften er fra. Høyst sannsynlig er de laget av en av steinhuggerne som

Gyldenløve hadde i sin tjeneste i årene mellom 1690 og 1699.

Teksten lyder:
VED TVENDE KONGERS GVNST
STATHOLDER GENERAL
HAND VDII NORGE VAR NI
FVLDE AAREMAAL
FRA FRIDERICHS HØIE HALD
TIL MVNCKHOLMS DYBE FLOD
NI STERCKE FESTNINGER
TILL VÆRN HAND BYGGE LOD

STADTHOLDER OG FELTMARSKALCK HER
VED TVENDE KONGERS YNDE
I NORGE BYGT NI FESTNINGER
I NI GANG TRE AARS MINDE
STATHOLDER OG FELTMARSKALCK VAAR
VED TVENDE KONGERS NAADE
I NORGE SIVF OG TIVFE AAR
SIVF FESTNING BYGT TIL BAADE

3. Inskripsjonen i fjellet bak boligen i Reipbanegata 23 må være fra samme tid som Christian Frederiks vei og repeterer linjer fra denne:
STATHOLDER OG FELTMARSKALCK HER
VED TVENDE KONGERS VNDE
I NORGE BYGT NI FESTNINGER
I NI GANG TRE AARS MINDE
Teksten står i fjellet i utkanten av hestehagen og markerer Herregårdens grense mot øst.

4. Den siste inskripsjonen er hugget inn på en østvendt fjellvegg i dagens Frankendalsgate. Hvorfor den er plassert akkurat på dette stedet er uvisst, men den må skrive seg fra samme periode som de øvrige.

STATHOLDER OG FELTMARSKALCK VAAR
VED TVENDE KONGERS NAADE
I NORGE SIVF OG TIVFVE AAR
SIVF FESTNINGS BYGT TILL BAADE

Herregården

Herregården ble oppført i årene 1674 til 1677. Byggherren var Norges stattholder og kommanderende general Ulrik Frederik Gyldenløve. Han var sønn av den første enevoldskongen Frederik 3, og en av Danmark-Norges fremste adelsmenn. I 1663 ble han utnevnt til stattholder i Norge med sete på Akershus festning i Christiania.

Gyldenløve kom til Larvik i forbindelse med arveskiftet etter adelsmannen Nils Lange, og kjøpte det som var igjen av Fresjegodset i 1670. Dermed ble han eier av bygrunnen i Larvik sammen med skog- og jordegods. Gyldenløve valgte ikke å videreføre Langenes herresete Fritzøehus som residens.

I stedet så han seg ut han gården Dragenes øst for byen Larvik, der det var godt med plass til bygninger og hage. Det eldste anlegget besto av hovedbygningen med to sidefløyer, samt et tilbygg mot vest. Sistnevnte var bolig og kontor for fogden, som hadde en sentral rolle i grevskapet.

Herregården ble ombygd før kong Christian 6s besøk til Norge i 1733. Begge sidefløyene ble revet og nye oppført, den vestre fløyen ble den nye forvalterfløyen. Bygningen ble panelt og malt rød med hvite vindusomramninger, og var ellers ganske lik Herregården slik vi kjenner den i dag.

Det er på denne tiden anlegget blir kalt residensen eller den grevelige residensen av eierne og grevskapets betjenter.

Herregårdshagen

Hagen besto av flere deler. Tett opp til Herregården fantes tre små hager; en rett foran hovedbygningen, en ved det østre karnapp og en ved det vestre. Fra hagen mot sør gikk det en bro over til «frukthagen». Denne strakte seg fra den såkalte Banketten i nord ned til Alléhagen i sør.

Øst for lysthagen lå en urtehage (kjøkkenhage) som også inneholdt gartnerens bolig og videre østover lå et stort inngjerdet område som ble kalt for «hestehagen». I hagens midtakse, oppe på Banketten, startet Gyldenløve oppføringen av en ny residens i 1690. Den sto ferdig før han døde i 1704, men ble aldri innredet ferdig og ble revet i 1760, under Gyldenløves sønnesønn Frederik Ludvig Danneskjold Laurvig s tid som greve.

Vann var et viktig element i barokkens hagekunst og et system med steinrenner og rør av uthulede furustokker førte vann fra den såkalte Gyldenløvedammen på toppen av Herregårdsbaken ned til fiskedammer og fontener i hagen. Det var også laget en vannkanal rundt hele den såkalte alléehagen som var en forlengelse av den store hagen ned mor sjøen.

På ble vann fra Gyldenløvedammen ført forbi vestsiden av Herregården i en steinrenne som gikk under fogdens bolig og fortsatte helt ned til sjøen. I nærheten av den nye og gamle residensen og hagens yttergrense finnes inskripsjoner til minne om byggeprosjektene og hans høye eksellense Gyldenløve.

Alleer, veier og Herregårdssletta

Herregårdsbakken finnes allerede på det første bykartet over Larvik. Veifaret kan være gammelt, men ble trolig opparbeidet ytterligere i forbindelse med anlegg av Herregårdsdammen (Gyldenløvedammen) på toppen av bakken. På 1700-tallet ble det bygd en allé helt bort til Bøkeskogen, og på et tidspunkt det ble også anlagt allé bort til gården Jægesborg.

Den store plassen foran inngangen til Herregården var dekket med sand på 1600- og 1700-tallet. Dette var hovedatkomsten til Herregården fra byens hovedgate, som helt til begynnelsen av 1700-tallet ble kalt Stranden, senere Storgaten. Ved kongebesøk ble æresporten satt opp på plassen og byens borgere sammen med grevelige tjenestemenn og byens privilegerte musiker ønsket følget velkommen med musikk og kanonader.

En alternativ atkomst var via en allé fra Skottebrygga via kirken. Alléen som i dag heter Colin Archers gate ble anlagt av Gyldenløve i 1680-årene. Nord vest for plassen lå helt fra starten av Herregårdens stall og vognhus, i 1730-årene ble det også bygd tørkehus for trematerialer og et snekkerhus.

Den parkmessige opparbeidelsen av plassen kom etter at byen kjøpte Herregården og ble eier av bygrunnen. Plassen ble gjennomskåret av veien som førte fra byen til ferjestedet ved vestre Halsen.
Inskripsjonene ved og omkring Herregården er unike minner og de eldste skriver seg helt fra stattholder Gyldenløves
Fra Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvigs tid er det bevart et dokument som viser at grevskapets eiere var opptatt av inskripsjonenes historiske verdi som minner etter grevens kongelige forfedre som hadde æret stedet med sitt besøk. Den 12. juni 1778 innfant en rekke personer seg «udi den Høigrevelige Residencen ved Laurvig» for å lage en oversikt over bygningsmessige skader som skulle utbedres. Grevens kammertjener Lyche Lange hadde fått i oppdrag å vise forsamlingen de syv inskripsjoner som var hugget i fjellene nær Residensen. Det viste seg at bokstavene var nesten usynlig og trengte en fornyelse. Man anslo den gang at dersom man skulle fornye bokstavenes uthugging og maling ville dette komme på minst 28. riksdaler, noe som var en anselig sum. Historien sier ikke noe om hvor vidt arbeidet ble utført.

Litteratur

• Artikler i Østlandsposten, januar 1962, Ivar Ketilson. 23. juni og 30. juni 2007, Kjeld-Willy Hansen
• Larviks Historie, bind 1, 1962
• Nielsen, Anne-Mette: Kongeferder i Norge gjennom 300 år, 1999, Norsk Veimuseum

Foto: Jarle A. Melby