Budsjettet sendt til politisk behandling

Forrige uke presenterte kommunedirektør Gro Herheim forslaget til neste års budsjett. For å sikre forsvarlig drift og nødvendige investeringer fremover er eiendomsskatt en av anbefalingene.

Herheim var tydelig på at Larvik kommune går inn i en svært krevende økonomisk periode, og at de folkevalgte må ta vanskelige valg i tiden som kommer. 

Nå er budsjettet sendt til politisk behandling, med følgende tidsplan:

Behandles i rådene tirsdag 22. nov.
Hovedutvalgene onsdag 23. nov.
Formannskapet onsdag 30.november
Legges ut til offentlig ettersyn (høring) i 14 dager.
Budsjettet vedtas i kommunestyret onsdag 14. des.

Behandlingen i formannskap og kommunestyre kan sees live på larvik.kommunetv.no

Kommunedirektør Gro Herheim om budsjettet for 2023 from Larvik kommune on Vimeo.

Kort oppsummert er det slik at:

• Larvik kommune har lave inntekter og høy gjeld.
• Driften vår er effektiv. 
• Vi har økende behov for velferd, spesielt innenfor helse og omsorg. 
• Vi har behov for økt bemanning. 
• Vi trenger midler til investeringer i helsehus, sykehjemsplasser og legevakt.
• V trenger midler til tiltak som fremmer næringsutvikling, attraktivitet og verdiskaping.
• Staten løser ikke våre utfordringer med mer penger eller færre oppgaver.

I tillegg trenger vi midler til de ekstra utgiftene som krisen i Europa fører med seg. Rente- og strømutgiftene har økt betydelig, og må finansieres.

Lavere inntekter

Larvik kommunes demografi gjør at vi har lavere inntekter enn sammenlignbare kommuner. Vi har et lavt utdanningsnivå, en økende eldre befolkning og et fallende barnetall på 22. året. Dette bidrar til at vi kun har 90% av landsgjennomsnittet i inntekter fra staten.  

Effektiv drift

Larvik kommune har en effektiv drift. Kommunebarometeret fra KS dokumenteres det at Larvik kommune har det laveste kostnadsnivået i fylket og er på 7. plass i Norge. De dyreste kommunene driver pleie- og omsorgstjenestene for 38.000 kroner pr innbygger. I Larvik bruker vi kun 19.500 kroner pr. innbygger.

Vi er også av de kommunene i landet som bruker minst per innbygger på administrasjon og styring. I 2021 brukte vi netto ca 60 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner som Sandefjord, Tønsberg og Skien.

Vi må finansiere fremtidens behov

En betydelig økning i antallet eldre de nærmeste årene, og økning av antallet yngre som trenger våre helse- og omsorgstjenester, betyr at vi må skape velferd til flere i framtida. 

Det er kommunedirektørens ansvar å foreslå de tiltak som kan gi best tjenester for våre innbyggere. Kombinasjonen lave inntekter, sterkt økende behov for flere tjenester og investeringer, og allerede effektiv drift gjør at kommunedirektøren ikke kommer unna vurderingen om bruk av det siste økonomiske virkemiddelet vi har, nemlig å øke inntektene våre. 

Å øke inntektene kan gjøres gjennom høyere gebyr og økte brukerbetalinger for tjenester. Her er potensialet lite. På litt lenger sikt kan kommunens inntekter øke ved at vi får flere innbyggere og økt skatteinngang. Inntekter ut over dette kan i kommunen komme fra eiendomsskatt, en type skatt over 80 % av landets innbyggere allerede har og nyter godt av.

Eiendomsskatt - en krevende, men nødvendig anbefaling.

Eiendomsskatt betyr betydelig økte inntekter for kommunen og dermed økte muligheter til å møte de behovene våre innbyggere har. Men eiendomsskatt betyr også at innbyggerne i kommunen må være med å betale for en større del av virksomheten.  

Å foreslå eiendomsskatt er et krevende valg for kommunedirektøren. Men ut fra de kravene som stilles til kommunens økonomiforvaltning i kommuneloven anbefaler kommunedirektøren denne ene store inntektsmuligheten, som ennå ikke er tatt i bruk.

Det er også et politisk spørsmål som det er lett å se vanskelighetene med. Dersom eiendomsskatt blir innført skal det være med å sikre fortsatt gode tjenester til innbyggerne og gi oss muligheter for nødvendige investeringer, og samtidig holde gjeldsnivået nede, for ikke å presse driftsbudsjettene våre ytterligere.

Eiendomsskatt ikke nok alene

Eiendomsskatt alene vil ikke være nok til å møte fremtidens behov. Vi må følge kostnadsutviklingen nøye og sørge for at vi har en så effektiv infrastruktur i bygg og anlegg som mulig. Digitalisering og automatisering blir også viktig. Det samme med en vurdering av reduksjon i kvalitet og omfang i enkelte tjenester. 

“Bærekraft 2030” foreslås organisert som et eget program, hvor alle planene, tiltakene og prosessene knyttet til å effektivisere driften samles. Dette dreier seg om strukturtiltak, effektivisering, kutt i tjenester/nivå og endret organisering innenfor flere tjenester. Arbeidet med langsiktige tiltak må startes nå, og foregå i flere år fremover. “Bærekraft 2030” skal legge grunnlaget for å kunne løse de fremtidige utfordringene som vi vet kommer og som gjentatte ganger er pekt på av sentrale myndigheter, forskere og kommunenes egne organisasjoner.