– Føler ofte at jeg lever 100 år for seint

• I tiden inn mot Kulturnatta 11. november vil vi publisere intervjuer med de seks vinnerne av Larvik kommunes hederspriser for 2023. Først ut: vinneren av kulturprisen - Tor Bjørvik.

– Jeg har glemt kaffen! 

80-åringen roper det ut inne på kontoret sitt, ei skrivestue der man sitter omkranset av tusenvis med bøker, ringpermer, notater og dokumenter. For et utrent øye kan det nesten se litt kaotisk ut. Men Tor Bjørvik har full kontroll på kaoset.  

Nå har han snakket i en halvtime om hedersprisen han er tildelt av Larvik kommune, for sitt utrettelige arbeid for å dokumentere og bevare lokalhistorien for ettertiden. Om odelsloven, som han mener er den mest idiotiske loven i Norge.

Og om at vi aldri har hatt det bedre i Norge enn akkurat nå, tross klaging på høye renter, strømpriser og matvarepriser. 

1079 intervjuer

Hodet hans er proppfullt av kunnskap om vår lokale historie. Siden han gikk av med pensjon som 60-åring, har han intensivert arbeidet med å intervjue eldre mennesker om hvordan ting var før, hva de husket om gamle veier, hva som fantes ute i skogen og så videre. 

Til sammen har han gjennomført 1079 intervjuer. 

– De fleste av dem er døde nå, sier han. 

Huset hans ligger på en gård i Hedrumsveien, der han bor for seg selv. Så fort man kommer inn åpner det seg en verden av bøker, med bokhyller på alle kanter. På ett rom har han bygdebøker fra hele Norge, tusenvis av dem, som begynner med Østfold nede til venstre, og avsluttes med Sør-Varanger i Finnmark oppe til høyre.   

– Hvor mange har du lest? 

– Nei, det…. Det vet jeg ikke. Det er mer som en oppslagsbok. 

– Nå ligger jo mange oppslagsverk tilgjengelig på nett, med et enkelt søk? 

– Jeg er så gammeldags at jeg bruker bøkene veldig mye. Det går vel så fort også, faktisk, når jeg har den oversikten jeg har, sier han. 

Kongens fortjenestemedalje

For mange år siden hadde Bjørvik besøk av et filmcrew, som ønsket å spille en scene med en gammel professor inne i stua hans. 

– Huset ditt ser ut som et bibliotek? 

– Ja. Det blir veldig vanskelig å flytte herfra. Jeg gruer meg, og håper jeg beholder helsa til jeg dør. Jeg har det så bra her, sier han. 

Bjørviks innsats innen frivilligheten, både innen kulturlivet og for samfunnet for øvrig, er blitt lagt merke til. I 2013 fikk han Kongens fortjenestemedalje, som han mottok på slottet. 

Og under Kulturnatt 11. november, på scenen i Sliperiet, mottar han det synlige beviset på at han er vinneren av Larvik kommunes kulturpris for 2023. 

– Hva synes du om å bli gjort stas på i en alder av 80 år?

– Jeg gleder meg over det. Og jeg er glad for at en sånn person som meg får den. For jeg føler at jeg representerer den gamle historien. Jeg unner for all del ungdommen å få pris, men setter pris på at vi gamle også får oppmerksomheten. 

– Han kjøpte seg en gård. Ikke hadde han penger, men den gangen var det så dårlige tider at du fikk kjøpt gård hvis banken stolte på at du kunne betale renter og avdrag. Bankene var helt ute og kjøre, de også. Så gode tider - det er en relativt kort periode i Norge. 

– Når har vi hatt det best her i Norge?

– Nå. Uten tvil.

– Men det er mange misfornøyde mennesker om dagen?

– Det er noe som heter at «det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Det er det veldig mye sannhet i. For folk som har det veldig godt synes gjerne de har det fælt, og folk som er ganske lavt nede synes de har det veldig godt. Å spenne livreimen er ofte vanskelig, mens det å utvide den er lett. I dag er overvekt et mye større problem i Norge enn undervekt. Det sier mye om Norge, sier Bjørvik. 

Egentlig er han utdannet skogbrukskandidat, en utdanning han brukte seks år på, «de fleste av dem bortkastet».

Bjørvik har vært innom Skogindustriens økonomiske institutt, et organ ved navn Lokaliseringsutvalget («jeg tror jeg er en av de i Norge som kan mest om plassering av bedrifter) og landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Vestfold. 

Hvis jeg kunne oppheve én lov i Norge, så ville det vært odelsloven. Den er totalt idiotisk.

Der ble han til han gikk av med pensjon som 60-åring. 

– Jeg fant ut at livet er kort, og det er mye jeg har lyst til å gjøre før jeg dør. Så jeg sa opp jobben min, samtidig som det dukket opp et prosjekt med registrering av kulturminner i Vestfold. Og det prosjektet fikk jeg.

– Totalt idiotisk

– Jeg dro rundt i skogene i Larvik, Brunlanes, Tjølling og Lardal i 5-6 år og registrerte alt jeg fant av gamle ting. Jeg er ikke arkeolog, og ikke så interessert i det som skjedde for 1000 år siden. Jeg er interessert i det som skjedde «i går» og for 100 år siden, sier han. 

Bjørvik har vært formann i historielaget i Hedrum og i Bondelaget, og startet også et elvelag for Lågen. Der tok han til orde for å innføre fiskekort. 

– Jeg syntes det var dumt at grunneierne ikke var organiserte. Ingen tenkte på at de kunne selge fiskekort og sånne ting. Så vi fikk til det, med noe motstand. For mange mente at man ikke skal dele med andre, at man skulle fiske laksen selv og selge den. Jeg synes det er foreldet tankegang. Vi som er grunneiere, og har friluftsverdier, bør dele med andre. Det er bare tilfeldig at jeg sitter her som eier av denne gården. Det er fordi jeg er sønn av faren min. Jeg har ikke fortjent det i det hele tatt. 

– Du er streng med deg selv nå?

– Jo, men det er jo sånn. Hvis jeg kunne oppheve én lov i Norge, så ville det vært odelsloven. Den er totalt idiotisk. Nummer én i søskenflokken skal få gård. Hvorfor ikke nummer to eller tre? 

– Har du mange søsken? 

– Ei søster. Men jeg betalte henne skikkelig, jeg ville ikke at det skulle være noen forfordeling, sier han. 

Bjørvik er glad for at han også har ei niese som utdannet historiker og jobber som arkivar i Porsgrunn kommune. 

– Jeg håper hun kan hjelpe meg etter hvert, sier han. 

Hyppige sykehjemsbesøk

For fortsatt har han masse arbeid igjen å gjøre. Flere hundre av intervjuene er ennå ikke ført over på datamaskinen. Og ukentlig reiser han rundt på mange av sykehjemmene i byen og snakker med de eldre. 

Men nå er det av andre årsaker enn historieinnhenting. 

– 80 prosent er mer eller mindre senile, så det er ikke mye stoff jeg får sammenlignet med før. Jeg går dit for å muntre opp folk, og være et positivt innslag i hverdagen. 

– Jeg er veldig nysgjerrig og synes det er spennende å få greie på hvordan det var før. Livet var ganske forskjellig. Jeg leser ikke romaner, jeg leser historie. Virkeligheten er den mest spennende romanen. 

• Tor Bjørvik mottar prisen på scenen i Sliperiet under Kulturnatt 11. november. Les mer om dagen her.