Snøen er i vente - slik er kommunens brøyterutiner i vinter

Denne vinteren har kommunen overtatt ansvaret for noen veier som tidligere tilhørte fylkeskommunen, mens fylkeskommunen har tatt på seg eierskapet og ansvaret for 1400 kommunale veilys og 13,4 kilometer med kommunale gang- og sykkelveier.  

Det innebærer for eksempel at det i år er kommunen som skal brøyte veier som Prinsegata, Jegersborgsgata, Håkons gate, Strandpromenaden og Strandebakken. Utgangspunktet er i grove trekk at fylkesveier har regional betydning, mens kommunale veier har lokal betydning. 

Så hva er forskjellen når det gjelder brøyting på en fylkesvei og en kommunal vei? Det er for eksempel forskjell i brøytestandard - altså når man iverksetter brøyting:

• Kommunen begynner å brøyte når snømengden er på 6–8 cm. 

• Fylkeskommunen begynner å brøyte enda tidligere - ved ca. 2 centimeter snø. 

– Hvorfor er dette forskjellig? 

– Fordi fylkesveier er ment å ha en annen framkommelighet, svarer avdelingsleder ved kommunalteknikk på Øya, Torodd Seierstad. 

– Betyr det at man må forvente dårligere brøytede veier på kommunale veier enn fylkeskommunale veier? 

– Ta Jegersborgs gate, for eksempel. Noen vil kanskje si «nå var det dårlig brøyta» etter et nattlig snøfall, mens flere av menneskene som bor der kanskje vil tenke at det er deilig å slippe støyen fra brøytebilene gjennom natta. Så det er oppsider og nedsider. Noen vil sove bedre, andre får litt mer snø å vasse i om morgenen. Så får vi erfare og eventuelt justere etter hvert, sier Seierstad. 

Kommunestyret vedtok «byttehandelen» mellom kommune og fylkeskommune i mai i år. Avtalen har følgende hovedpunkter: 

• Eierskap til og ansvar for ca. 13,4 km kommunale gang- og sykkelveier langs fylkeskommunale veier overdras til fylkeskommunen. 

• Eierskap til og ansvar for ca. 9,0 km fylkesvei overdras til Larvik kommune.

• Eierskap til og ansvar for ca. 1.400 kommunale veilys, inkl. stolper, kabler, målerskap og annen tilhørende veilysinfrastruktur langs fylkeskommunale veier overdras til fylkeskommunen. 

«Når fylkesveier omklassifiseres til kommunale veier kan dette være en fordel for Larvik kommune med tanke på råderett og utviklingspotensialer i forhold til sentrale gater, som for eksempel Jegersborggata, Prinsegata og Strandpromenaden.», heter det i vedtaket. 

Vintervedlikehold 

Ved større snøfall og unormale værforhold vil vi ikke klare å oppfylle forventningene over. Kommunen kan heller ikke påta seg erstatningsansvar utover vegtrafikkloven og alminnelig rettspraksis.

Dette forventer vi av deg

• Du fjerner egen vegetasjon som henger ut over veiarealer, fortau eller lignende og som er til hinder for brøytemannskapene og andre trafikanter
• Du ferdes i trafikken i samsvar med trafikkreglene
• Du ferdes hensynsfullt, aktsomt og varsomt slik at ikke fare oppstår
• Du fjerner selv snø fra brøyting som blir lagt inn i privat avkjørsel
• Du legger ikke snø på offentlig vei eller fortau.
• Du fjerner ikke brøytepinner
• Du flytter kjøretøy som er til hinder for vintervedlikeholdet
• Ifølge politivedtektene for Larvik plikter eier av hus eller grunn å rydde fortauet for snø etter snøfall og strø fortauet når det er glatt
• Hjelp gjerne naboen eller andre du kjenner som er dårlig til beins med strøing og måking

1. Når brøyter vi?

   Vi begynner å brøyte kommunale veier når snømengden er på 6–8 cm. 

   Hovedveier, samleveier og veier hvor det går kollektiv trafikk blir prioritert og brøytes så fort som mulig. Det tilstrebes at veier med høy prioritet er gjennombrøytet til kl. 07.00 på yrkesdager, men dette er avhengig av værforholdene.

   I perioder med større snøfall vil det være forhold på veinettet som ikke er optimale, for eksempel smale fortau, manglende kryssrydding og så videre. Kommunens beredskap med biler og maskiner er ikke tilpasset ekstremnedbør, og i slike perioder vil det ta noe tid før veinettet igjen har den ønskede standard.

   Ved store snøfall vil alt tilgjengelig mannskap være i aksjon.

    

2. Hvor skal jeg plassere snø fra egen tomt eller avkjørsel?

   Når du som tomteeier rydder bort snø fra egen tomt eller avkjørsel, skal du legge snøen på egen grunn og ikke plassere den i veibanen. Ifølge veiloven er det ikke lov å legge snø fra private arealer ut i veibanen.

   Larvik kommune har forståelse for at dette er en ulempe og ekstraarbeid de enkelte grunneierne blir påført som følge av brøytingen, og at det kan føles urettferdig. Rettssystemet har veid hensynet til rettferdighet opp mot fremkommelighet for alle og konkludert med at fremkommelighet skal vektes tyngst. 

   Den enkelte grunneier som har eiendom langs offentlig vei har som oftest stor forståelse for at vi ikke har noen annen måte å få ryddet veien på enn å føre den ut til siden. Grunneierne har også har en vesentlig fordel av at veien blir brøytet på en god måte.

    

    

3. Når salter og strør vi?

   Vi salter bratte, sentrale hovedveier og samleveier hvor det er mye trafikk og/eller kollektivtrafikk. Saltingen utføres etter behov på oppsatt rode.

   Vi bruker som grus til strøing. Strøing gjøres etter oppsatte strøruter og i spesielt bratte og vanskelige bakker samt i kurver og foran vegkryss når normalt vinterutrustede biler og personer har vanskelig for å komme sikkert fram.

   Vi strør jevnlig på offentlige plasser, fortau og gang- og sykkelveger. 

    

    

4. Hva med parkering i trange gater?

   En del sentrumsgater og boliggater er trange, og kantparkering kan gjøre disse ufremkommelige om vinteren.

   For at det skal være fremkommelig for større kjøretøy og maskiner i vinterdriften, er det nødvendig med en fri bredde på 3 meter. Er det mindre bredde, skal ikke bilen parkeres i gaten.

   Brøytemannskap har ordre om å ikke presse seg fram i gater hvor det er risiko for at  parkerte kjøretøy kan få skader. I slike tilfeller vil gatene få en dårlig standard og fremkommeligheten for trafikantene vil reduseres.