Rundt Farrisvannet finnes det flere innbydende badeplasser og hoppesteder. Men før du, vennene eller barna tar sats fra fjellet er det viktig å sjekke at det er trygt å lande først.
Som mange kjenner til var Farris tidligere en viktig transportåre for tømmer. Slik var det helt fram til 1970-tallet - da tømmeret etter hvert ble transportert langs veiene i stedet.
Men fortsatt ligger det igjen mange gamle tømmerstokker i vannet. Det oppdaget en innbygger i sommer, da vedkommende badet ved Vraket i Kilen.
«Jeg svømte ca 20 meter ut og traff noe hardt med foten min. Jeg dykket ned og ca én meter under vann lå det en stor stokk. Hvis jeg dyttet den med mye kraft kunne jeg bevege litt på den. Hvis denne stokken beveger seg nærmere Vraket, som er ca 10 meter høyt og noen hopper på den, er det ikke bra og kan ende veldig dårlig», skriver innbyggeren i sin henvendelse til kommunen.
– Mange er ikke klar over det
Rådgiver i kommunalteknikk, Ragnar Kløverød, skriver følgende i sitt svar:
«Stokken du fant ligger så langt fra land at den ikke bør utgjøre noen umiddelbar fare for badende (den kan, som du skriver, flytte litt på seg). Det foregår bading på veldig mange steder rundt Farrisvannet. Den som skal stupe eller hoppe må selv forsikre seg om at det er dypt nok, dvs. man må uti og sjekke på forhånd. Når det ikke er spesielt tilrettelagt med f.eks badebrygger og stupebrett, blir det vanligvis heller ikke satt opp skilt.»
Og fortsetter:
«Ettersom tiden går og tømmerfløtingen forsvinner lenger bakover i historien, er det sannsynlig at mange ikke er klar over at det kan være farlig å hoppe og stupe i Farrisvannet. Kommunen kommer derfor til å legge ut mer informasjon om akkurat dette, i ulike kanaler på nettet.»
Må ta ansvar og sjekke selv
Vraket har vært et populært hoppested gjennom årtier, med muligheter for å kaste seg ut fra både 6-7 og cirka ti meter.
Kløverød svarer slik på spørsmål om det er mulig å sette opp et skilt der man minner om faren for stokker under vannoverflaten.
– Begynner vi å skilte ett sted må vi skilte veldig mange steder. De gangene vi skilter er hvis det er tilrettelagt for bading, eller kan se ut som det er tilrettelagt. Det vil for eksempel si om det er en brygge der noen kan tro at det er trygt å stupe, uten at det er det. Er det et svaberg, eller en plass der kommunen ikke har tilrettelagt for bading, skilter vi ikke. Folk bader på eget ansvar på naturlige, ikke tilrettelagte badeplasser og må ta nødvendige forholdsregler med tanke på de naturgitte forholdene.
– Kan dere gjøre unntak der dere vet at mange hopper/stuper, selv om det ikke er tilrettelagt?
– Problemet da er at hvis man går 10 meter lenger bort og det ikke er skiltet der, kan det signalisere at «her kan vi hoppe». Poenget er at folk må ta et ansvar selv og sjekke før de hopper eller stuper. Du må sjekke forholdene først.
– Hva skal folk gjøre dersom de oppdager stokker i vannet i nærheten av plasser der folk gjerne hopper?
– Gi beskjed og melde fra, som innbyggeren har gjort. Om folk oppdager stokker som flyter i vannet, steiner eller annet som kan være en potensiell fare på eller for tilrettelagte badeplasser, ønsker vi beskjed om dette! Det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite. Men vi vurderte ikke denne konkrete henvendelsen som så kritisk at vi gjør annet enn å informere generelt, sier Kløverød.