Elever med stort læringspotensial er elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Begrepet ble introdusert i Norge av Jøsendalutvalget i 2016 i arbeidet med NOU 2016:14 Mer å hente. Det brukes for å beskrive en elevgruppe som omfatter både de som allerede presterer på et høyt faglig nivå, og de som har potensial til å gjøre det.
Ifølge NOU 2016:14 anslås det at 10–15 % av elevene i norsk skole har stort læringspotensial. Det betyr at det finnes barn med stort læringspotensial på alle skoler, og i alle klasser, også i Larvikskolene.
Noen elever med stort læringspotensial viser høye prestasjoner, og kan utmerke seg innen ett eller flere fagområder. Noen har tilleggsvansker som ADHD, autisme eller lærevansker, mens andre kan streve med motivasjon eller sosiale relasjoner. Dette gjør at deres evner ikke alltid blir oppdaget i skolehverdagen.
Elevgruppen er derfor svært mangfoldig og ikke alle passer nødvendigvis med det tradisjonelle bildet av «skoleflinke» elever.
Stort læringspotensial er ikke det samme som å være «skoleflink»
Man kunne kanskje tro at barn som lærer raskt og lett løser komplekse oppgaver, automatisk trives og lykkes på skolen. Slik er det imidlertid ikke alltid.
Barn med stort læringspotensial har behov for faglige utfordringer, ikke bare fordi de er flinke, men fordi det ligger i deres natur og måte å fungere på. Dette er ikke et valg de tar, men et grunnleggende behov. De har en indre motivasjon for å lære ting de er interessert i, vil vite hvorfor ting skjer, og aller helst jobbe med komplekse oppgaver de kan gå i dybden på. Mange elever med stort læringspotensial opplever at utfordringer som stimulerer fantasi og sterke kognitive evner skaper motivasjon og gir noe å strekke seg etter, mens for enkle oppgaver ofte fører til at de mister engasjementet.
Samtidig kan disse barna føle seg annerledes og møte sosiale utfordringer. De kan ha andre interesser eller tenkemåter enn jevnaldrende, noe som kan gjøre det vanskelig å finne sin plass i klassen eller på skolen. Derfor er det avgjørende at både skole og hjem forstår og ivaretar deres behov, både faglig og sosialt.
i 2016 undersøkte Jøsenutvalget hvordan det stod til med elever med stort læringspotensial i Norsk skole og her er noen av de sentrale funnene fra utredningen
Elever med stort læringspotensial kjennetegnes gjerne av at de er utholdende og gode på problemløsingsstrategier. De har forutsetninger for å arbeide med avanserte og mer kreative oppgaver, gjerne gjennom berikelse /dybdelæring.
Mange elever med stort læringspotensial opplever at de ikke er en del av et læringsmiljø som motiverer, eller som gir dem faglige utfordringer
Det er viktig å ta hensyn til elevenes sosiale behov for å skape gode læringssituasjoner.
Elever med stort læringspotensial trenger tilpasset undervisning, ettersom de ofte lærer raskere og utvikler evnen til abstrakt tenkning tidligere enn mange av sine medelever. Noen konsekvenser av at elevene ikke blir sett og møtt i skolesammenheng:
Tap av motivasjon for læring
Lavt akademisk selvbilde
Liten innsats i skolearbeidet
Manglende studieteknikk og selvregulert læring
Negative holdninger til skole og lærere
Sosial stigmatisering
Mobbing
Tristhet/sørgmodighet
Feildiagnostisering eller sen identifisering
Frafall og underprestasjon
Forstå mangfoldet blant elever med stort læringspotensial
Barn med stort læringspotensial er ikke én bestemt type barn, og det finnes ikke ett tydelig kjennetegn man kan se etter. Barn med stort læringspotensial kan være svært ulike, noen er nysgjerrige og stiller mange spørsmål, andre er rolige, følsomme eller fordypet i egne interesser. Noen viser evnene sine tidlig, mens andre gjør det på en mer uventet måte som for eksempel å underprestere.
Det betyr at et barn kan ha sterke evner uten nødvendigvis å få gode resultater eller vise det tydelig utad. Noen kjeder seg, mister motivasjonen eller strever med å finne sin plass. Derfor er det viktig å vite at barn med stort læringspotensial ikke alltid samsvarer med den stereotypiske oppfatningen av et barn som alltid mestrer og presterer høyt. Det er derfor viktig å vite at mangfoldet er stort blant elever med stort læringspotensial, for et stort læringspotensial er ikke det samme som å være smart og at man kan alle ting!
Profiltyper
George Betts og Maureen Neihart beskriver en teoretisk modell for å beskrive ulike profiltyper av barn med stort læringspotensial. Denne kategoriseringen bidrar til å synliggjøre de store forskjellene som finnes innen gruppen av elever med stort læringspotensial, og gir innblikk i de ulike måtene elever kan uttrykke sitt potensial på. En elev kan både bevege seg mellom, og tilhøre flere av kategoriene samtidig. Inndelingen er ikke ment å være uttømmende, men fungerer som et verktøy for å gjenkjenne typiske kjennetegn hos elever med stort læringspotensial.
Bli bedre kjent med de ulike profiltypene nedenfor:
-
De blir oppfattet som flinke og gjør det godt på prøver og tester. De er godt likt av lærere og medelever og godt inkludert sosialt. De kjeder seg ofte og underyter. Som voksne er de gjerne kompetente, men noe fantasiløse. De har ikke fått fullt utviklet sitt potensiale
-
De utfordrer omgivelsene og tilpasser seg ikke. De er svært kreative og fremstår som sta, taktløse eller sarkastiske. De utfordrer gjerne læreren foran de andre elevene. De kan være frustrerte, ofte i konflikt og er sårbare for å utvikle et negativt selvbilde. De kan lett komme i faresonen for å droppe ut av skolen og/eller søke til miljøer med rus og kriminalitet.
-
De skjuler sine talenter for å bli inkludert blant de jevnaldrende. Fra å være motivert og interessert i akademiske eller kreative fag, kan de plutselig endre seg og miste interesse for det som de for kort tid siden var lidenskapelig opptatt av. Ofte er dette jenter som er usikre og engstelige.
-
De fremstår som sinte og frustrerte. De føler seg avvist av systemet og reagerer med tilbaketrekking og depresjon. De har ofte interesser som ligger på siden av den ordinære læreplanen og får lite støtte og bekreftelse for sitt talent og sine interesser. De dropper ofte ut av skolen, om ikke fysisk så emosjonelt og mentalt
-
De har en funksjonshemming eller lærevanske i tillegg til et stort læringspotensial. Potensialet fanges imidlertid ikke opp, fordi systemet fokuserer på svakhetene framfor styrkene og talentene deres. De kan benekte at de har vansker og hevder at oppgavene er «kjedelige». De fremstår som utålmodige og kritiske.
-
Den autonome eleven som har lært seg å jobbe effektivt og har fått systemet til å jobbe for seg. De er vellykkede og godt likt av alle. Selvbildet er høyt fordi behovene deres blir møtt. De er suksessfulle, de får positiv oppmerksomhet og støtte for det de gjør og for den de er. De har ofte gode lederegenskaper.