Felle vilt som gjør skade

Å felle vilt utenfor ordinær jaktsesong reguleres av viltforskriftens kapittel 3, men med unntak (hjortevilt og bever mf.) som er nevnt i forskriften.

Forskriften er delt i fire:

• § 3-4 er skadefelling etter skadelidtes egen beslutning (for eksempel grevling, rødrev, kanadagås, ringdue, bydue)
• § 3-5 er skadefelling etter beslutning fra kommunen (for eksempel grågås, hvitkinngås, gråmåke, svartbak og knoppsvane)
• § 3-6 er skadefelling etter beslutning fra Statsforvalteren
• § 3-7 er skadefelling etter beslutning fra Miljødirektoratet

For artene som er omfattet av viltforskriftens § 3-4, kan du altså selv vurdere om vilkårene for felling er innfridd.

Skadefelling av disse artene er dermed ikke søknadspliktig, men det er likevel viktige vurderinger som skal gjøres og dokumenteres og til slutt rapporteres til kommunen, før en eventuell skadefelling kan gjennomføres.

Et vesentlig vilkår for skadefelling etter § 3-4, kommer av viltforskriftens §3-3a «Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.» Dette innebærer at den som skadefeller selv må kunne vise til en økonomisk kalkyle som viser hvilke kostnader dyret medfører. Normalt regnes for eksempel ikke grevlingens graving i plen og søppel som vesentlig økonomisk belastning for den skadelidte, og vilkåret for felling er dermed ikke innfridd.

Hvis du likevel kommer fram til at skadene er vesentlig økonomisk betydning, er det et krav i viltforskriftens § 3-3a, at du først har gjennomført skadeforebyggende tiltak og at disse kan dokumenteres. 

Hvis du har forsøkt alle aktuelle skadeforebyggende tiltak, dokumentert dette og skaden fortsatt er av vesentlig økonomisk betydning, kan du vurdere skadefelling. Skadefelling skal da skje i henhold til forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og viltloven § 19 som setter krav til human jakt. Dette gjelder særlig dersom det er mistanke om at dyret som gjør skade har unger.

Etter at en skadefelling er gjennomført, skal du umiddelbart rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket.

Kontakt oss om å felle vilt som gjør skade

Under finner du mer informasjon om dyr kommunen får mange henvendelser om i forbindelse med skadefelling.

1. Grevling

   Vår og høst får kommunen mange henvendelser om grevling.
   
   

   Grevling er et harmløst og fredelig dyr, og det er ikke farlig å ha grevling i hagen eller under huset. Den kan forsvare seg hvis den føler seg truet, for eksempel hvis den blir jaget av hund, men som oftest rømmer grevlingen med en gang den blir forstyrret.

   Grevlinger er skeptiske til sterk lukt, lyd og bevegelser. Disse tiltakene kan gjøre at grevlingen finner et annet sted å være:

   • sette ut bokser med sterk lukt, for eksempel salmiakk
   • henge opp plaststrimler eller aluminiumsfolie som også lager lyd
   • sette ut en radio
   • binde fast søppeldunker med strikk eller tau
   • fjerne nedfallsfrukt og annen mattilgang
   • legge ut presenning på plenen noen dager
   • sette opp et lavt eller elektrisk gjerde rundt hagen
   • sette opp lys med bevegelssensor.
   • tette igjen inngangene til hi under bygninger når grevlingen ikke er i hiet, gjerne kveld eller natt

   Grevling under huset

2. Måker

   Om sommeren blir det ofte konflikter med måker som hekker på eller nært på mennesker og bygninger.

   Alle de fire urbane måkeartene, hettemåke, krykkje, fiskemåke og gråmåke er nå rødlistede arter og må derfor tas spesielt hensyn til.

   Slik forebygger du konflikt med hekkende måker Måker som bråker Urbane krykkjer

3. Grågås

   Statesforvalteren i Vestfold og Telemark har utvidet jakttiden får grågås fra og med 21. juli til og med 9. august.

   Hensikten med å utvide tiden for jakt på grågås i forkant av ordinær jakttid, er for å redusere skader
   på jordbruksproduksjon, redusere behov for skadefelling og gi noe mer tid til jakt for å stabilisere
   bestanden på et lavere nivå.

   Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vestfold og Telemark