Tone Johansen (67) er styreleder i Larvik kunstforening, og "nyfrelst" torstrandsinnbygger. Sammen med mannen sin, nansetgutten Svein Bonnegolt, nyter hun dagene på Torstrand.
Helt "solgt" av Torstrand
Tone er født og oppvokst på Hedrum og Bommestad. Hun og familien trivdes godt i hus på Brunlafeltet, da de tilfeldigvis oppdaget en leilighet til salgs på Glassverkstunet. Selv om de ikke var på flyttefot, klarte de ikke å motstå fristelsen. Etter å ha vært på visning, var de solgt, de skulle flytte til Torstrand!
Noen kritiske røster rundt dem meldte seg. ”Hæ, skal dere flytte til Torstrand?” Men verken Tone eller mannen lot seg affisere. De var klare for en hverdag ved bryggekanten.
En inkluderende badekultur
Allerede i april begynner det. Årets første hyl og plask. Torstrands hvite strender tiltrekker seg badende i alle aldre, og på tvers av over 70 ulike nasjonaliteter. Tone elsker å være en del av livet på Torstrand, som hun beskriver som: En levende atmosfære preget av mangfold og forskjellige kulturer.
Tone forteller at brygga fungerer som en møteplass på tvers. Her møtes både barn og ungdom, voksne og eldre, og slår gjerne av en prat med hverandre.
– Typisk Torstrand er at det er romslig og folkelig. Folk hilser på hverandre, og tar seg tid til å slå av en prat. Torstrand er et lite samfunn i samfunnet, forteller hun.
En estetiskers paradis
Tone er kurator av yrke, og har tidligere jobbet med både design og salg i tekstilbransjen. I fem år drev hun galleri på Mikrobryggeriet på Langestrand, før hun ble en del av Larvik kunstforening i Bølgen kulturhus. Hun synes at Torstrand er en underkommunisert vakker bydel.
– Vi er tett på livet her. Vi hører bølgene slå i stormen, kjenner vibrering av båtene som losser av på kaia. Lyskulene i Furumoa, den røde himmelen på brygga, siloene, alle er en del av et vakkert hele som forteller en historie, smiler hun.
Ro i sjela på Revet
På dagtid fylles området utenfor Glassverkstunet av barnehage- og skolebarn. På kvelden samles ungdom, voksne og familier for utemiddag, bading og lek.
– Det er overraskende lite forsøpling her, til tross for at området brukes mye. Det virker som om alle er opptatt av å ta vare på strandområdene på Torstrand, sier Tone.
Selv pleier Tone og mannen å sykle ut til Revet på kveldstid. Der nyter de kveldsmaten på én av Revstiens sittebenker.
– Torstrand er privat og rolig, samtidig er man tett på livet. Det er bra med uteområder her, og vi har jo både bakeri, fiskehandler og blomsterbutikk i umiddelbar nærhet. Vi mangler i grunn ingenting, smiler hun.
En del av folks minner
Tone beskriver Torstrand som et sted for gode barndomsminner. Hun smiler når hun ser barn og ungdom slenge fra seg sykkelen på bryggekanten, for å raskest mulig få seg en dukkert.
– Også må jeg nevne Torstrandsdagen, sier hun entusiastisk. For et utrolig flott arrangement!
Hun savner ingenting i bydelen, men har to konkrete ønskedrømmer:
– Jeg ønsker meg en kreativ møteplass for eldre. Hvor seniorer kan samles, ta kurs, i maling eller andre kreative ting.
Hennes andre ønske er et internasjonalt julematmarked i Furumoa.
– Jeg ser for meg skinnfeller, bålpanne og julekaker fra alle verdens hjørner, sier Tone med et drømmende blikk.
Tone beskriver folk på Torstrand som patrioter. Likevel føler hun seg godt tatt imot og inkludert, som innflytter.
– Vi kommer aldri til å flytte herfra, avslutter hun.
