Fra Kyiv til Karistranda

Det er april i 2022. Olena og dattera Kamilla, ankommer Larvik som flyktninger. De har reist fra hele familien i Kyiv, og planen er å bli i Norge en måneds tid. Men det blir raskt tydelig at krigen fortsetter.

 – I Kyiv er det veldig vanskelig for familien min. De har bare strøm to timer om dagen, og sliter med å få tak i mat. De støttet oss helhjertet i å reise til Norge, så både jeg og dattera mi kunne få et bedre liv, forteller hun.

Olena var kjent med Larvik etter et opphold i Norge i 2019. Hun var derfor ikke i tvil om at det var hit hun ville flytte, hvis muligheten bød seg.

– Larvik er både koselig og sentralt. Det er bare halvannen time unna Oslo, nært shopping i Tønsberg, og det er lettere å få et nettverk i en litt mindre by, sier hun.

Flytter til Larvik 

Olena er engelsklærer av yrke, og har over 20 års arbeidserfaring som lærer i Ukraina. Men norsk kunne hun ikke.

– Da vi kom i april, kunne verken Kamilla eller jeg snakke eller skrive norsk. Vi fikk beskjed om at vi ikke kunne begynne på skole før i august, men jeg orket ikke å bare sitte og vente .

Olena kom seg derfor inn i frivilligheten i Larvik, som også ble veien inn i jobb. Lærerinna endte opp som renholdsarbeider på restauranten Smak i Stavern, og jobbet seg raskt opp til å bli servitør.

– Larviksfolk er åpne og inkluderende. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk jobb på Smak. Daglig leder Inger Kristine Grønvold stolte på meg, og jobben gjorde at jeg lærte språket raskere, forteller hun.

Veien til Torstrand 

Olena var ikke redd for å brette opp ermene. Hun begynte å lese masse norsk på fritida, og ble etter hvert både student ved Oslo Met, og midlertidig ansatt som lærer på Hedrum barneskole.

Fast ansettelse ved skolen ga henne etter hvert mulighet til å kjøpe leilighet, og i desember 2023 fikk hun bopel over Majas på Torstrand, et område hun hadde hørt litt forskjellig om.

– Da jeg var på visning fortalte venninna mi at Torstrand tidligere var preget av litt dårlig rykte og bråk. Men den koselige leiligheten, i kombinasjon med nærhet til butikker og buss, gjorde at jeg valgte å kjøpe nettopp her. Jeg har ikke angret i det hele tatt, sier hun.

Livet på Torstrand 

Olena forteller at hun trivdes på Torstrand umiddelbart. Hennes favorittplasser er Karistranda, Tollerodden, Vadskjæret og Furumoa.

– Når den første sola kommer i mars/april, har jeg fast sitteplass ved Karistranda. Det er nydelig å sitte på benken og kjenne den første sola i ansiktet, smiler hun. 

Olena går ofte tur i bydelen, også sent på kvelden. Hun har aldri kjent seg utrygg, og har aldri opplevd verken bråk eller hærverk.

– På Torstrand slipper hunden min å få flått, og jeg er aldri redd når jeg er ute og går. Det er veldig stille og rolig her, og det eneste bråket jeg hører, er vanlig festing fredag og lørdag kveld, forteller hun.

Torstrand for livet 

Olena er veldig interessert i Torstrands historie, og har hatt med dattera på biblioteket flere ganger for å lese om bydelen. Hun er også medlem av Larvik historielag.

– Da vi kom til Torstrand, ble jeg nysgjerrig på alle navnene her. Hvor kom navnet Karistranda fra, liksom? Eller Glassverkstunet? Torstrand har mye interessant historie som ikke alle kjenner til, sier hun. 

Olena har også fulgt med på diskusjonen rundt levekårene på Torstrand. Hun kjenner seg ikke igjen i det negative bildet.

– Jeg er veldig uenig i dette. Vi har det bra på Torstrand, og vi er stolte av bydelen vår. Hvilken annen bydel i Larvik har sin egen dag, som samler masse stolte innbyggere? Torstrandsdagen er så flott, smiler hun. 

Olena har ikke opplevd rasisme i Larvik eller på Torstrand. Datteren hennes kaller Torstrand for hjemme. Hun vet ikke helt hva fremtiden bringer. Kanskje vil hun studere mer, kanskje jobbe innen voksenopplæring. Men det hun vet, er at hun blir i bydelen. 

Jeg skal aldri flytte tilbake til Ukraina. Jeg blir på Torstrand!

Det eneste jeg savner her er litt flere grøntområder, og noen flere trær langs veiene, avslutter hun.