Nok en gang er landets kommuner blitt vurdert og sammenlignet på kostnader, tjenestekvalitet og finanser. Når alle faktorene slås sammen er fasiten hyggelig lesning for Larvik - som med en 15. plass plasserer seg i det nasjonale toppsjiktet over de best styrte kommunene.
Rangeringen er utarbeidet av konsulentselskapet Agenda Kaupang, på oppdrag fra Storebrand Livsforsikring. Larvik rangeres på 15. plass, mens nabokommunen Sandefjord plasseres helt øverst, på 1. plass.
– Det er en kjempeprestasjon å komme høyt på denne lista, fordi du må få til alt samtidig. Det vi også ser at det både er små og store kommuner som får til disse tingene. Det er ingen sammenheng mellom størrelse og god styring, sa Bjørn Brox, som har vært sentral i arbeidet med rapporten.
– Sandefjord og Larvik kjennetegnes av at de er kostnadseffektive og har lave enhetskostnader. Det er gjort en del strukturgrep som gjør at de får mye for pengene, oppsummerte Rune Holbæk i Agenda Kaupang.
– Er Sandefjord og Larvik i særklasse? spurte ordstyreren.
– Ja og nei. Vi ser at Vestfold-kommunene taper i inntektssystemet, men likevel får de til mye.
– Danskene sier at de har ti års lenger erfaring enn oss i Norge med å ha dårlig råd. Og erfaringen som Larvik og Sandefjord allerede har med å bli effektive, snu på krona og formidle det, tror jeg de nyter godt av sammenlignet med mange andre, svarte Holbæk.
Krevende forventningsgap
Samtidig er det ingen hemmelighet at strukturgrep, omstillinger og innskrenkninger i tjenestetilbud har sin pris.
Og enkelte kan sikkert finne det paradoksale i at driften tas ned i stor eller mindre grad på en rekke områder, samtidig som man høster anerkjennelse som en av landets best styrte kommuner.
Ordfører Birgitte Gulla Løken adresserte nettopp det paradokset fra scenen - der hun var invitert sammen med Sandefjords kommunedirektør. ¨
– Jeg må si at noe noe av det mest krevende for en lokalpolitiker er å måtte snakke ned forventningene til innbyggerne. Måten vi drifter kommunene på i Norge nå er ikke bærekraftig. Da er det avgjørende at du har et kommunestyre, og et flertall, som er villig til å stå i litt upopulære beslutninger over tid. I Larvik har vi høyere gjeld enn i Sandefjord, men kommunestyret har innført en handlingsregel når vi gjør investeringer som sier at vi minimum må ha 15 prosent egenkapital. Det er det tverrpolitisk tilslutning til, sa hun.
Larvik er i ferd med å bli norgesmester i kostnadseffektivitet, og da kan man ikke ta så veldig mye mer.
Ordføreren har forståelse for at innbyggerne synes det har vært mange omstillinger, men minner om at store deler av Kommune-Norge må gjennom det samme.
– Hvis jeg spør innbyggerne: «mener dere at vi skal bruke mer penger enn vi har?», så er det ingen som mener det. Som politiker tror jeg det handler om å være ærlig overfor innbyggerne. Det er tøft, men vi må stå i det. Mange, også i kommentarfeltene, har gjerne en hjertesak. Men ingen går i fakkeltog for helheten. Når vi skal drive Larviks største bedrift forsvarlig, må vi hele tiden ha helheten i bakhodet, sier hun.
– Dette er en god bekreftelse til våre ansatte, folkevalgte og våre ledere. Vi jobber kontinuerlig med omstilling og utvikling og dette gir resultater. Det er et langsiktig arbeid, vi styrer innenfor de rammene vi har og vårt mål er å sikre bærekraftige løsninger for fremtiden, sier kommunedirektør Marit Kobro.
Andre ordførere nysgjerrige på Larvik
Både Gulla Løken og Kobro har vært innom Arendal i uka som var. Førstnevnte har deltatt i flere debatter, og opplever at en rekke ordførere ønsker en prat om hvordan man jobber i Larvik.
– Jeg vil understreke at vi absolutt ikke kan lene oss tilbake og hvile på laurbærene. For det første er vi ikke på førsteplass ennå, he-he. Og det blir tøft både i år og neste år. Så står vi foran en helt nødvendig sak om skolestruktur, og jeg er spent på kommunestyret der. Men jeg skal ikke legge skjul på at det har vært gøy å være i Arendal, og at andre ordførere vil høre hva vi har gjort i Larvik, sier Gulla Løken.
– Hva bør Larvik bli bedre på?
– Da jeg var i Arendal og hørte foredrag om nøden i norske kommuner og utfordringene vi står i, reflekterte jeg mye over hva det handler om for oss i Larvik. En av de største utfordringene er å tette forventningsgapet, og samarbeidet mellom politikk og administrasjon på dette området. Det er avgjørende for at vi skal lykkes. Har vi ikke en felles forståelse av hva vi står i, blir det veldig vanskelig å drive stort omstillingsarbeid, sier Kobro.
Jo mer vi greier å nedbetale gjelda, jo større blir rammene til å skape gode tjenester.
– Fra mitt ståsted må vi jobbe enda mer med en felles virkelighetsforståelse i det politiske miljøet. Vi kan ha ulike løsninger og politikk, men den felles virkelighetsforståelsen må vi jobbe med. Og så må vi kunne justere kursen litt underveis når vi står i en så stor omstilling. Vi har sett på park og fritid, for eksempel. Når du har et budsjett på fem milliarder vil det bli behov for noen justeringer underveis. Men det får vi anledning til under budsjettbehandlingen til høsten, sier Gulla Løken.
– Ikke flaks
Larvik har gått fra 79. plass i Kommuneindeksen i 2023 til 37. plass i 2024 - og nå altså 15. plass i 2025. Rune Holbæk i Agenda Kaupang forklarer det slik:
– Når Larvik gjør det så bra, og bedre enn i fjor, er det fordi dere har redusert kostnadsnivået i tjenestene og fordi dere har fått kontroll på gjelda og finansene. Og tro det eller ei - greid å bli bedre på kvalitet. Larvik er dømt til å måtte spare penger som en fattig kommune, slik Vestfold-kommunene er. For det er ikke bærekraftig, og dermed må det tas grep og omstilles. Da blir det reaksjoner fra innbyggerne. Vi måler ikke innbyggernes tilfredshet. Det vi ønsker å måle er resultatet for innbyggerne, sier Holbæk.
Og utdyper:
– For oss sier det noe om tøff politisk ledelse og arbeid over tid og flere perioder. Det er ikke flaks. Vi som kommuneøkonomier er imponerte over at kvaliteten ikke har falt selv om kostnadsnivået har gått ned. Vi skjønner at det stilles spørsmål rundt kvalitetsindikatorene, og at det går en grense for hvor langt ned man kan ta det. Larvik er i ferd med å bli norgesmester i kostnadseffektivitet, og da kan man ikke ta så veldig mye mer.
– Dere har nok nådd en slags bunnplanke. Skal man bruke mer penger må man nok begynne å se på strukturen i barnehage og skole, for økonomien tilsier ikke at man har råd til å ta opp så mye mer lån. Da tror jeg handlingsregelen Larvik har innført, hvor man må stå for 15 prosent av egenkapitalen før man setter i gang en investering, er et modig og krevende grep. Så det heier vi på.
Klatrer i finanskategorien
I de ulike kategoriene kommunenes er blitt målt på, som kvalitet, kostnad, finans og ikke minst effektivitet, kommer Larvik godt ut jevnt over.
- På kvalitet, der man har sett på 80 ulike indikatorer i 13 viktige tjenester, er Larvik nummer 68 i landet. Til sammenligning er Sandefjord «bare» på 107. plass på dette området.
- På kostnad i alle tjenester er Larvik nummer åtte.
- På effektivitet er Larvik nummer fire.
- På finans er Larvik nummer 134. Her har kommunen klatret fra 273. plass i 2022 og 175. plass i 2023.
Samtidig har Larvik en netto lånegjeld på 4,6 milliarder kroner (inkludert VAR-gjeld som betales av innbyggerne). Det tilsvarer 94 prosent av driftsinntektene.
Så hva kan være grunnen til at Larvik kommune har klatret såpass mange plasser på dette området?
Det ene handler om Larviks netto driftsresultat i fjor: et overskudd på 94 millioner kroner teller positivt og utgjør halvparten av poengsummen i finanskategorien.
Det andre handler om at stadig flere kommuner i Norge strever økonomisk.
– Vi sammenligner med snittet i Norge. Og per nå er det ikke mer enn omtrent 100 kommuner i Norge som klarer å holde seg innenfor handlingsregelen - med netto
driftsresultat på minst 1,75 prosent, lånegjeld under 75 prosent og disposisjonsfond. Snittet på de andre kommunene i Norge er blitt dårligere, sier Holbæk.
For Larviks del var netto driftsresultat i fjor på 2,1 prosent ifølge Kostra-tallene - mye takket være avkastning fra Primæroppgavefondet på 67 millioner kroner. Men dette resultatet kan variere mye fra år til år.
– Jo mer vi greier å nedbetale gjelda, jo større blir rammene til å skape gode tjenester. Gjeld og finans er helt sentralt. Dette må vi ha kontroll på. Og mange av beslutningene som kommer nå vil handle om å ta enda sterkere kontroll. Det er vanskelig å optimalisere mer på driften. Hvis vi skal det, må vi samtidig gjøre noe med strukturen, sier Marit Kobro.
Her kan du lese Agenda Kaupangs rapport om Larvik Her er hele rapporten om Norges best styrte kommuner Her kan du se Larviks ordfører og Sandefjords kommunedirektør på scenen