Nærmiljøene er garantert årlig millionbeløp de neste fire årene 

Innhold

Satsing på lokal samfunnsutvikling, i form av nærmiljøutvalg, er en viktig del av strategien i prosjektet «Framtidas kommune» i Larvik. Nå er de sikret én million kroner på deling hvert år de neste fire årene - i tillegg til en dedikert kontaktperson i kommunen. 

Endre lindstøl og bård jacobsen-7.jpg
Bård Jacobsen og Endre Lindstøl har vært sentrale i satsingen på nærmiljøutvalg fra starten av. Nå går prosjektet inn i en ny fase - med dedikerte kontaktpersoner i kommunen for hvert enkelt nærmiljø, som har ansvaret for å koordinere alle kommunale tjenester i sine respektive lokalområder.

Bevilgningen ble gjort i kommunestyret 18. juni. Per dags dato er elleve nærmiljøutvalg etablert i Larvik - og flere kan være på vei. 

– Jeg tror jeg våger å si at dette bare er starten på en ytterligere styrking av nærmiljøene, for dette er et område vi satser på. Vi er én felles kommune - men med veldig mange ulike nærmiljøer hvor folk lever livene sine. De er tettest på og kjenner behovene sine aller best, og da må vi samarbeide med innbyggerne våre, sier ordfører Birgitte Gulla Løken. 

Marit Kobro Og Birgitte Gulla Løken 7
Ordfører Birgitte Gulla Løken og kommunedirektør Marit Kobro er begge opptatt av satsingen på nærmiljøutvalg i jobben med å bygge "Framtidas kommune".

Økonomisk handlingsrom

I mai 2023 vedtok de folkevalgte enstemmig å bevilge en oppstartspott på én million kroner øremerket barn og unge i nærmiljøene. Nå kommer altså runde to, der nærmiljøutvalgene vil få utbetalt et fastsatt beløp i løpet av desember 2025. 

Og denne gangen er ikke pengene begrenset til kun barn og unge.

«Kommunestyret setter av 1 million kroner årlig til lokalsamfunnsutvikling i en 4 års periode. For 2025 tas midlene fra disposisjonsfond og fra og med 2026 innarbeides beløpet i strategidokumentet.», heter det i vedtaket. 

Nærmiljøutvalg Stavern 6
Lindstøl og Jacobsen har "turnert" rundt i kommunen og arrangert folkemøter siden mars 2024.

– Da vi reiste rundt i kommunen og arrangerte folkemøter om nærmiljøutvalg, løftet vi alltid fanen om at de må ha en økonomisk forutsigbarhet for å ha handlingsrom. Nærmiljøutvalgene må bli sett, anerkjent og vite hva de har å forholde seg til økonomisk. Det har de nå fått, og det synes jeg er veldig ålreit. Nå får de én million kroner årlig de neste fire årene etter en fordelingsnøkkel, der de mest folkerike områdene får mer enn områdene der det ikke bor like mange, sier prosjektleder Endre Lindstøl. 

Han opplyser at det er snakk om et grunnbeløp på 28 000 kroner per nærmiljøutvalg pluss et fast tilskudd per innbygger. 

– Dette er med utgangspunkt i 14 ulike nærmiljøutvalg. Blir det færre, vil grunnbeløpet stige. Jeg tror og håper det blir tatt godt imot med tanke på å drifte ting selv, lage prosjekter og ikke minst søke om eksterne midler. Da har de litt penger i bunn, sier Lindstøl. 

Bård Jacobsen, som har vært på «turné» sammen med Lindstøl når det gjelder pilotering av nærmiljøutvalg, legger til: 

– Én ting er når vi i administrasjonen holder på, og «gutta på gulvet» er ute og predikerer budskapet. Men når det kommer så sterke politiske signaler på at dette er noe de satser på, og vil bruke penger på, blir vi veldig glade. 

Dedikert kontaktperson for hvert nærmiljøutvalg

Men nærmiljøduoen har flere nyheter å komme med: der Lindstøl tidligere har fungert som et felles bindeledd mellom administrasjonen og samtlige nærmiljøutvalg, har hvert av de elleve utvalgene nå fått sin dedikerte kontaktperson. 

Eller for å bruke det formelle navnet, som også hadde vært et høypoengsord i Scrabble: tjenestesonekoordinator. 

Les vedtaket i kommunestyret om lokal samfunnsutvikling
Kristine Borvik Web
Kristine Borvik er en av de såkalte "tjenestesonekoordinatorene" - som skal fungere som bindeledd og kontaktperson mellom det enkelte nærmiljøutvalget og kommunen.

– Den ordningen ruller vi ut nå, og da blir kommunikasjonen enda lettere - og tettere. De får én vei inn i kommunen, og det er også noe de har savnet. Samtidig legger vi opp til en systematisk samhandling mellom koordinatorene for å dele erfaringer og kunnskap. Dette bruker vi videre i byggingen av Framtidas kommune -  sier Lindstøl, som fortsatt vil ha et overordnet ansvar for lokalsamfunnsutviklingen i Larvik.  

– Noen steder trenger kanskje en person med kompetanse på juss, mens andre kanskje trenger en person som kan bygge relasjoner. Men så kan behov endre seg underveis, og da kan tjenestesonekoordinatorene for eksempel bytte litt? Sånn må vi se på det. 

Slik ser lista over nærmiljøutvalg og tjenestesonekoordinatorer ut nå:

Tjølling: Hanna Marie Wiig Andersen 

Østre Halsen: Kristine Borvik (rådgiver, Verdiskaping og stedsutvikling)

Hvarnes og Kvelde: Odd Ivar Lågøen (prosjektleder omstillingsarbeidet knyttet til AoK/iVekst og Flere under samme tak). 

Svarstad: Bård Jacobsen (virksomhetsleder, Kultur og idrett)

Torstrand: Jørn Andersen (spesialkonsulent Digitalisering) 

Stavern: Jan Erik Norder (prosjektleder Framtidas kommune) 

Helgeroa: Hanne Øyen Herland (rådgiver, Eiendom og teknisk drift)

Langestrand: Tone Langerud (virksomhetsleder barne- og familietjenester)

Nanset og Verningen: Catharina Vestmoen (psykolog, Psykisk helse og avhengighet)

– Det er utrolig viktig og morsomt at vi nå får en person som står midt mellom lokalsamfunnet/nærmiljøutvalget, og kommunale avdelingsledere i det lokalområdet, sier Lindstøl. 

Nærmiljøutvalg Samling I Sliperiet Jubel
Alle nærmiljøutvalgene - samt ildsjeler som ønsker å starte nærmiljøutvalg i sitt lokalområde - var før sommeren samlet på Sliperiet for erfaringsdeling og informasjon.

Nybrottsarbeid

Kristine Borvik, som er tjenestesonekoordinator for Østre Halsen, forklarer sin oppgave slik:

– Det er jo ganske nytt, og vi må finne veien sammen. Målet handler om at lederne i de aktuelle tjenestesonene er samlet, så vi kan se utfordringene som en helhet. Hva kan vi samarbeide med nærmiljøutvalget eller frivilligheten om? Hva strever de med i sine tjenesteområder, som de kanskje kan få hjelp av sivilsamfunnet til å løse? 

– Hvilke ledere er det snakk om? 

– Rektorene, barnehagestyrere, ledere for sykehjem og hjemmetjenestene, fysio/ergoterapeuter og så videre, men også kommuneoverlege og barnevern. De som leder direkte tjenester lokalt, men som også har hele kommunen som oppdrag. Vi er 10-12 personer i gruppa. Jeg var spent før det første møtet på om vi ville klare å finne en felles plattform. Men det var ikke vanskelig. Jeg gikk fra møtet med en god følelse, sier hun. 

Piloteringen av ulike nærmiljøutvalg er fortsatt pågående. Onsdag 24. september er turen kommet til Kvelde. 

Endre lindstøl og bård jacobsen-11.jpg
Til toppen