Spør oss om skolestruktur

Innsendt av Nærmiljøutvalg Østre Halsen

SVAR:

Hei!

Takk for spørsmål! 

Det er riktig som dere peker på at i Scenario C hvor dagens skolestruktur opprettholdes, men rehabiliteres, er det skissert at Østre Halsen er først ute sammen med Hedrum Barneskole. I dette scenarioet er tidsplanen for totalrehabilitering satt opp etter behov/tilstand på byggene - fra mest kritiske til minst.

I Scenario B-3 er det kun foreslått rehabilitering av Brunla og Lardal. Det øvrige vedlikeholdsetterslepet på om lag 550 MNOK tas med videre og må i dette scenarioet utjevnes ved senere investeringer i rehabiliteringer. Dette scenarioet svarer opp elementet rundt en mer bærekraftig dimensjonering og en nedjustering av det totale antallet kvm skolebygg kommunen må vedlikeholde og forvalte, men tar i mindre grad opp i seg alle de øvrige aspektene ved det politiske mandatet for utredningen. 

Håper dette var oppklarende - bare ta kontakt igjen dersom dere har flere spørsmål. 

Hilsen Julie

Innsendt av forelder

SVAR: 

Høringsdokumentet går ikke så langt inn på de konkrete løsningene for elevene ved Langestrand (eller andre skoler som er nevnt) og jeg forstår godt at det er behov for å spørre i deres situasjon.  Utgangspunktet for alle vil være nærskoleprinsippet. Akkurat for Langestrand så er grensene for nærskole (4 km for elever etter 2.trinn) overlappende fra både Sky, Mesterfjellet og Jordet. Vi har lagt opp til, og vil fortsette å være tydelige i videre saksfremlegg, at det bør legges stor vekt på hver enkelt elevs situasjon og at det velges løsninger som er best for den enkelte ut ifra deres situasjon. 

For hovedvekten av elevene på Langestrand i dag vil nok dette være Sky skole gitt hvor elevene er bosatt i dag. For noen vil det være naturlig og riktig å få begynne på Jordet skole, og for noen vil det være naturlig å få flytte over til Mesterfjellet skole. 

Spørsmål besvart i HOK 04.06.25 

SVAR: 

Ja, det er en selvfølge for oss å benytte oss av de ressursene som ligger til KI (kunstig intelligens). Kommunen benytter en egen, lukket (pålogging kreves) språkmodell. Denne er levert av Google, som er kommunens digitale arbeidsplattform, og heter Gemini Pro. 

KI har vært brukt på egenprodusert materiale og derav kun til sammenfatninger og språklig arbeid. Det innebærer at det ikke har vært brukt til kildebasert tekst, hovedsakelig fordi risikoen for feil og mangler i svarene er vurdert til å være for høy og dermed medfører unødvendig mye arbeid med kvalitetssikring i etterkant. 

Innsendt av innbygger

Akkurat hvor en ny ungdomsskole i det sentrale Larvik vil plasseres må utredes nærmere i etterkant av et eventuelt vedtak. De innledende vurderingene har pekt på behovet for at skolen er sentralt plassert med tanke på samlokalisering av tilbud som blant annet avlastning for barn og unge, og Larvik Læringssenter.

En ungdomsskole plassert i det sentrale Larvik vil være nærskole for ca. 600 ungdommer i ungdomsskolealder i skoleåret 2032/33. Det vil si at disse vil bo innenfor 4 km fra en eventuell skole i sentrumsområdet. 

I Larviksskolen i dag er det like i underkant av 500 ungdomsskoleelever som har skoleskyss eller altså tar buss eller taxi til skolen. Dette utgjør omtrent en tredjedel av dagens elevmasse. De ulike alternativene som er sendt ut på høring har ulike dimensjoneringer og løsninger for ungdomsskolestrukturen. Dersom alle ungdomsskoleelevene i Larvik skal ha sin ungdomsskole i sentrum vil dette medføre en økning i skyss og føre til at ca 400 elever vil ha rett på skoleskyss (Scenario A-1). For de øvrige scenarioene med ulike ungdomsskoler har jeg ikke et nøyaktig tall på nåværende tidspunkt, men det vil være lavere enn de 400 som vil ha skoleskyss i scenario A-1. 

Antall busser kan vi ikke si noe konkret om på nåværende tidspunkt. VKT, Vestfold kollektiv trafikk, er rette instans til å spille inn i høringsrunden om dette. Dersom vi legger til grunn det samme skysstilbudet som i dag, så opplyser VKT at den lengste reiseveien for elever som bor lengst nord i Lågendalen i dag er 80 minutter. 

Innsendt av innbygger

Tilstandsrapportene på kommunale skolebygg er fra 2017, med unntak av byggene i Svarstad som er fra 2021 ifm sammenslåingen med Lardal kommune. Beregninger knyttet til vedlikeholdsbehov og oppfølging av bygningsmassene er likevel i sin helhet fra 2024 (ligger i kunnskapsgrunnlaget). Det gjøres jevnlige gjennomganger og justeringer av det som er registrert av tiltak på alle bygg med mål om at de økonomiske beregningene for alle bygg har minimum én årlig justering mtp evt utbedringer, justering for prisvekst m.m.. Det kan forekomme feil og det kan være utført tiltak eller delvise utbedringer som ikke er tatt høyde for. Dette er risikofaktorer som er påpekt i risikoanalysen (ligger i høringsdokumentet).  

Økonomiske beregninger som knytter seg til drift og kostnader til undervisning m.m er i sin helhet basert på regnskapstall fra 2024. 

Øvrige analysetall er som hovedregel hentet fra KOSTRA (kommune-stat-rapportering). 

Innsendt av foresatt

Det er ikke benyttet konsulentselskap i denne utredningen. 

Kommunestyret besluttet å stille midler fra omstillingsfondet til disposisjon for at kommunen selv skulle gjøre utredningsarbeidet. 

Innsendt av Stig Moe Halvorsen, politiker

Det har ikke vært oppe til nå i prosessen, men jeg kommer til å følge opp dette videre, ref. innspill på folkemøtet i regi av Stavern Vel. 

Innsendt av forelder med barn i skolen

Hei! 

Takk for engasjement og spørsmål. 

I skolestrukturutredningen er det lagt vekt på å svare opp de punktene som er nevnt i bestillingen fra kommunestyret 12.februar i år. 

Disse er: 

-  hvordan skolene best kan dimensjoneres for å sikre god kvalitet og økonomisk bærekraft

-  hvordan barn med store sammensatte vansker, barn med manglende norskferdigheter og barn med stort læringspotensiale best kan ivaretas

-  hvordan skolebyggene kan ivareta en praktisk og variert skolehverdag

-  hvordan framtidig vedlikeholdsbehov på kort og lang sikt bør ivaretas i ny skolestruktur

-  positive og negative konsekvenser av 1-10 skoler, sett i lys av kravene i fremtidens skole.

-  Skoleanleggene bør utgjøre kjernen i lokalmiljøet. Anleggene har en viktig rolle i bærekraftig stedsutvikling, og de bør kunne brukes også utenfor skolens åpningstid. Kommunedirektøren bes derfor å utrede hensyn til sambruk og samlokalisering med aktuelle aktører i utredningen av fremtidig skolestruktur.

Når det gjelder sammenhenger mellom barn og unges skole og oppvekst sett opp mot utenforskap, psykisk uhelse og de samfunnsøkonomiske konsekvensene dette innebærer er dette delvis berørt i kunnskapsgrunnlaget for utredningen. Jeg sier delvis fordi det ikke er gjort økonomiske beregninger for hva det unge utenforskapet og ungdomskriminalitet koster Larvik kommune, men det er lagt stor vekt på den menneskelige kostnaden og det bredere samfunnsoppdraget for å motvirke en videre negativ utvikling slik vi har sett de siste 15-20 årene, og dessverre fremdeles ser. I kapittelet om demografiutvikling vil du finne igjen mye av det andre som angår nærmiljø, befolkningsutvikling og delvis helse. I kunnskapsgrunnlaget er innholdet utarbeidet i samarbeid med alle de kommunale områdene: helse- og mestring, oppvekst og kvalifisering, eiendom, stedsutvikling og økonomi. 

Oppsummert er det ikke gjort en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse i den forstand jeg leser at du etterspør, men temaene du nevner er i stor grad en del av både de skolefaglige og økonomiske vurderingene som er lagt til grunn i saken.

Hei! 

Takk for spørsmål og for engasjement. 

Utredningen vi har gjort er basert på kommunestyrets vedtak fra 12.februar i år og ber om en utredning av ny skolestruktur basert på følgende punkter: 

-  hvordan skolene best kan dimensjoneres for å sikre god kvalitet og økonomisk bærekraft

-  hvordan barn med store sammensatte vansker, barn med manglende norskferdigheter og barn med stort læringspotensiale best kan ivaretas

-  hvordan skolebyggene kan ivareta en praktisk og variert skolehverdag

-  hvordan framtidig vedlikeholdsbehov på kort og lang sikt bør ivaretas i ny skolestruktur

-  positive og negative konsekvenser av 1-10 skoler, sett i lys av kravene i fremtidens skole.

-  Skoleanleggene bør utgjøre kjernen i lokalmiljøet. Anleggene har en viktig rolle i bærekraftig stedsutvikling, og de bør kunne brukes også utenfor skolens åpningstid. Kommunedirektøren bes derfor å utrede hensyn til sambruk og samlokalisering med aktuelle aktører i utredningen av fremtidig skolestruktur.

Det er helt riktig som du påpeker at Hvarnes har hatt positiv vekst på 1,9% de siste fem årene (2020-2025). Dette tilsvarer en vekst på 11 personer i perioden og står for 0,8% av befolkningsveksten i Larvik kommune. Disse tallene har jeg hentet fra Demografianalysen som ble lagt frem for politisk behandling i juni i år. Når det gjelder boligsalg og boligstatistikk er det utenfor mitt nedslagsfelt å uttale meg om. Den samme analysen viser også at vi har et ganske dramatisk skifte i den demografiske utviklingen i befolkningen vår - vi har blitt svært mange flere eldre (og flere blir det), og vi har samtidig blitt mange færre yngre i skolealder. I Larvik har vi allerede passert punktet hvor andelen eldre er høyere enn andelen unge. Relevansen for skolene i Larvik er at denne utviklingen stiller krav om at vi må bruke vesentlig mindre penger på oppvekstfeltet de kommende 15 årene, og vesentlig mer på pleie og omsorg. Når det gjelder stedsutvikling er det slik at Larvik kommune har vedtatt en kommunedelplan som peker på hvor man ønsker å stimulere veksten i kommunen. Dette er beskrevet gjennom å definere 7 områder: de to byene, Larvik og Stavern, og fem prioriterte tettsteder: Svarstad, Kvelde, Tjøllingvollen, Østre Halsen og Helgeroa. Dette er vedtatte planer og de ligger derfor til grunn for utredningen selv om utredningen i seg selv ikke er knyttet til areal- og stedsutvikling. 

I Kunnskapsgrunnlaget (link: https://www.larvik.kommune.no/media/jyylrw0o/kunnskapsgrunnlag-skolestruktur.pdf) finner du mer om både demografiutviklingen, de skolefaglige vurderingene og satsingene både lokalt og nasjonalt, og om økonomien. Det er et omfattende kunnskapsgrunnlag, og i høringsdokumentet er en del av vurderingene forsøkt oppsummert på en kortfattet måte sett opp mot bestillingen i utredningsvedtaket.  Dette finner du i høringsdokumentet under "styrker og svakheter" i hvert forslag. Dersom du skulle ha flere spørsmål knyttet til de faglige vurderingene eller det skolefaglige som er presentert i kunnskapsgrunnlaget, må du bare ta kontakt igjen. 

Innsendt av innbygger

Hva er et robust fagmiljø? 

Et robust fagmiljø betyr at skolen har nok ansatte med riktig kompetanse til å håndtere både hverdagen og utviklingsarbeidet. Det handler om å få en ansattorganisasjon som håndterer en kompleks skolehverdag, dvs sykefravær (og annet fravær, eksempelvis møter e.l), kompetansebehov, utviklingsarbeid, mangfoldet av elever m.m. Og at vi har en kompleksitet i de ulike disiplinene sånn at man ikke blir personavhengig.  Når miljøet blir for lite, blir man mer personavhengig og sårbar, og det blir vanskeligere å gi alle elever et likeverdig tilbud. 

Finnes det robuste fagmiljøer på noen skoler i dag? 

Denne utredningen har vært svært bevisst i avgjørelsen om ikke å gjøre en rangering av dagens skolers kvalitet. Mange av skolene våre, kanskje alle, skal leve videre også etter skolestruktursaken. Det er likevel slik at vi kan peke på at de største fagmiljøene våre har de beste forutsetningene for å imøtekomme de kravene til et robust fagmiljø slik de er beskrevet i svaret på det første spørsmålet. 

Hvordan er resultatene på disse skolene versus de uten robuste fagmiljøer på nasjonale/internasjonale tester? 

Kunnskapsgrunnlaget peker på forskning som viser at det er klar sammenheng mellom gode profesjonelle fellesskap og elevenes resultater (ref. Vivian Robinson). Men faktorene er mange og flertydige, vi har ikke på dette tidspunkt noen lokale sammenstillinger på dette for våre skoler i Larvik. I tillegg er det slik at både nasjonale tester, som Nasjonale Prøver, eller internasjonale tester, som PISA og TIMMS, måler og kartlegger elevresultater med en annen hensikt enn å skulle vurdere om skolene har gode fagmiljøer. Generelt kan vi si at vi i Larvikskolen strever vi med gode tverrfaglige samarbeidsarenaer. Samarbeidstjenestene våre: PPT, skolehelsetjeneste - de spres tynt ut.