Om vi bygget Norges største ungdomsskole her i Larvik, samtidig som vi beholdt det gamle innholdet og tilbudet som eksisterer for elevene i dag, ville prosjektleder Julie Evensen Holm vært den første til å vende tommelen ned.
– Det du ser for deg er kanskje å sende sønnen din til en mastodont av en skole, der man skal gå inn døra sammen med tusen andre ungdommer? Og det er helt naturlig om det er der det stopper opp, sier Evensen Holm.
Hun fikk spørsmålet direkte fra en innbygger på Østre Halsen, under diskusjonen om en mulig ny storskole i Larvik med plass til opptil 1700 ungdomsskoleelever.
Innbyggeren var én av rundt 50–60 deltakere – pluss et titalls lokalpolitikere – som møtte opp på folkemøtet arrangert av nærmiljøutvalget på Østre Halsen mandag 25. august.
«Hvorfor flytte fra sentrum til utkanten?»
Møtet ble holdt i mediateket på barneskolen, en institusjon som har eksistert i 208 år, og nesten like lenge på samme sted. Men i fire av seks forslag til ny skolestruktur i Larvik er nettopp Østre Halsen skole foreslått lagt ned og erstattet med en ny barneskole på tomta der Mellomhagen ungdomsskole ligger i dag.
På forhånd hadde nærmiljøutvalget samlet inn en god del spørsmål til Evensen Holm, som for eksempel:
Gloppe bru og Øya-krysset er en flaskehals, det er lange køer fra Østre Halsen og Valby nå. Hvilke vurderinger er gjort med tanke på belastningen på veisystemet?
Har kommunen tatt høyde for kostnadene for ny infrastruktur og trygg skolevei i planene for en ny barneskole på Mellomhagen?
Hvorfor flytte Østre Halsen skole fra «sentrum» til utkanten?
Kommunen satser på nærmiljøene. Hvilke konsekvenser for nærmiljøene ser kommunen for seg dersom man etablerer en barneskole på Mellomhagen og en felles ungdomsskole i sentrum?
Hvis vi fyller opp skolen og lager det samme tilbudet, bare at alt er større, så er jeg helt enig med skeptikerne. Da er det riv, ruskende galskap. (Julie Evensen Holm, prosjektleder)
Seks scenarier
Men aller først litt om bakgrunnen for at kommunestyret i november skal vedta hvordan Larvik-skolen vil se ut i årene som kommer. I dag er det 19 barne- og ungdomsskoler i Larvik kommune.
I det mest radikale forslaget fra Evensen Holm & co, der det bygges én stor ungdomsskole i sentrum av Larvik, reduseres antall enheter/skolebygg til elleve (scenario A-1, B-1 og B-2).
I den minst radikale (C) opprettholdes dagens skolestruktur med 19 bygg.
Eller kanskje er det faktisk C som er det mest radikale...?
– I scenario C vil vi i praksis pøse penger inn i noe vi ikke har forutsetninger for å vedlikeholde. Kvalitetsmessig vil det også forutsette at vi får god kvalitet i 19 av 19 skoler, og sannsynligheten for det er svært liten, sier prosjektlederen.
Må gi likeverdig tilbud
Men 12. november er det de 41 representantene i kommunestyret som avgjør veien videre, ikke Julie Evensen Holm.
– Vi forsøker å holde oss til det som er bestilt av politikerne i kommunestyret. Vi har fått mandat til å foreslå ny struktur, og se på hvordan skolene best kan dimensjoneres for å sikre god kvalitet og økonomisk bærekraft. Hvordan vekter man dette? Hvor mye har økonomi å si? Kvalitet? Det er nesten umulig å svare på, utover at det ikke går an å se bort fra et økonomisk perspektiv. Det ligger i bestillingen. Så vil jeg etter hvert også peke på andre sentrale elementer, innledet hun i folkemøtet på Østre Halsen.
Hun har forsøkt å dele inn det 90 sider lange kunnskapsgrunnlaget i to hovedbolker. Den ene bolken tar for seg de faglige, pedagogiske og økonomiske sidene. Den andre handler om å sikre likeverdig opplæring uansett hvilken skole i Larvik elevene hører til.
– I dag er det ulike grunner til at vi ikke nødvendigvis kan si at vi er sikre på å gi et likeverdig tilbud. Det handler både om bygningsmessige utforminger, det handler om kompetanse, hvordan man får rekruttert og hva man kan gi tilbud om på de ulike skolene. Og så irriterer jeg kanskje noen når jeg sier at vi må bygge kompetente fagmiljøer. Med det mener jeg absolutt ikke å si at lærermiljøet i Larvik ikke er kompetent, for lærerne våre er både meget kompetente og gjør en utmerket jobb.
– Men vi vet noe om hva som skal til for å være i et fagmiljø der man får brukt kompetansen sin på en god måte, og der man ikke blir satt til å ta fag og undervise i ting man ikke kan. Og ikke minst legge til rette for at man får tatt i bruk styrkene hver enkelt har. Vi har en ny opplæringslov fra 1. august 2024 og en ny læreplan fra 2020, som peker på behov ved opplæringstilbudene som mange av skolene våre i dag ikke er tilrettelagt for. De er ikke tilrettelagt for moderne læringsmiljøer, sa Evensen Holm.
Her kan du lese de ulike forslagene til ny skolestruktur i Larvik– Kan du utdype det litt? spurte en av de frammøtte i salen.
– Litt flåsete kan vi se på klasserommene våre. Når vi sitter i buss i klasserommet, på rad og rekke med pulter og stoler, og læreren står foran og prater. Det har vi gjort de siste 200 årene. Jeg mener ikke å si at det aldri fungerer. Men det er også sånn at 50 prosent av ungene deres vil velge yrkesfag på videregående skole, men går i en ren akademisk skolegang i grunnskolen.
Tomta (der barneskolen på Østre Halsen ligger) er mye verdt, og en avhending av den vil bidra i stor grad til finansiering av det totale prosjektet. Det er naturlig å være helt ærlig på det
– Som ikke forbereder dem på et praktisk, aktivt yrkesliv senere. Sju av ti av ungene deres, som går på ungdomsskolen i dag, vil si at de synes skolen er irrelevant for dem.
Skoleplikt uten å kunne bytte jobb
Hun refererte til lokalavisa Østlands-Posten sin reportasjeserie om skolevegring i Larvik, en tematikk hun sa «alle som jobber i skolene våre kjenner på kroppen».
Her kan du sende ditt høringsinnspill– Det er veldig krevende og veldig komplekst. Vi har mange tiltak, og alle som jobber med dette gjør så godt de kan, men likevel er det en økende tendens til at vi har ungdommer som opplever ikke å høre til, som ikke får det til på skolen. Det er sikkert overførbart til oss voksne, for de av oss som har vært på arbeidsplasser med lite tilhørighet og trivsel. Da kan det resultere i en sykmelding, og så bytter vi til slutt arbeidsplass. Mens barn i grunnskolealder har skoleplikt. De har ikke rett på sykmelding eller bytte av arbeidsplass. Jeg sier ikke at vi har løsningen på dette, men jeg mener vi må prate om løsninger på en annen måte. Vi må løse dette, og da må vi kunne snakke om at måten vi løser det på i dag ikke fungerer i praksis, sa Evensen Holm.
Krevende dilemmaer
Høyt utenforskap, i kombinasjon med å bytte ut nærskolen med en eventuell storskole, reiser noen relevante spørsmål.
Som flere foreldre i mediateket denne mandagskvelden var inne på i sine spørsmål til prosjektlederen:
Hvordan kan en eventuell storskole, en mastodont et sted i sentrum av Larvik, bidra til å gi ungdommer en større følelse av tilhørighet, trygghet og relevans i skolehverdagen?
Og med en estimert prislapp på cirka 1,8 milliarder kroner for den største bygningsmassen - hvor ligger den økonomiske besparelsen, kontra å fikse vedlikeholdsetterslepet på Larvik-skolene i dag, som er beregnet å ligge på rundt 650 millioner kroner.
– Hva er besparelsen da, framfor å istandsette skolene som allerede eksisterer? lød et av spørsmålene.
– Du kan si at økonomien i det går noenlunde opp i opp. Totalberegningen av å fikse skolene som eksisterer (med vedlikeholdsetterslep og totalrenoveringer av enkelte skoler) ligger på rundt 1,9 milliarder kroner. Med det ukjente elementet som handler om at dette i så fall skal gjøres over en lengre periode. Man kan gjerne skissere hva det vil koste å totalrenovere om 12 år, men det kan være noe helt annet enn i dag.
– Og så sitter man igjen med utfordringene: vi kan renovere skolene, og så har vi ikke endret annet i driftsutgiftene til kommunen enn utgiftene til strøm. Vedlikeholdsnivået vil måtte fordeles over like mange bygg og like mange skoler. Det mener vi ikke er bærekraftig. Vi vil havne i det samme uføret én gang til, med like stort investeringsnivå som i dag, på et eller annet tidspunkt, sa Evensen Holm - og presenterte beregninger fra Statistisk Sentralbyrå som tilsier at vi vil være rundt 500 elever færre i Larvik-skolen i løpet av kommende femårsperiode.
Det vil, ifølge prosjektlederen, innebære en reduksjon i statlige tilskudd på oppvekstfeltet tilsvarende 120 millioner kroner hvert år.
– Om vi trekker 5-6 millioner kroner flatt fra hver skole i Larvik, så tror jeg ikke en eneste rektor ville sagt at det var mulig. Det er ikke gjennomførbart. Vi kommer ikke til å klare å få det til å gå rundt (med 19 skoler). Så det er et helhetsbilde i det, hvis vi ser det fra et fugleperspektiv fra hele kommunen og snakker om likeverdig opplæring, sa Evensen Holm - som for øvrig selv er rektor ved Kvelde skole i det daglige.
Verdifull skoletomt med i vurderingen
Den jobben har hun permisjon fra, for å kunne bruke all tid på den krevende saken om framtidas skolestruktur.
– Spørsmålet vi oftest får (i nærmiljøutvalget) er: hvorfor i alle dager skal man flytte Østre Halsen skole fra «sentrum» til utkanten (Mellomhagen). Er det fordi tomta der barneskolen ligger i dag er mye verdt? For å tjene penger? spurte ordstyrer Tollef Eliassen.
– Jeg kan si at det har vært en del av vurderingen. Tomta er mye verdt, og en avhending av den vil bidra i stor grad til finansiering av det totale prosjektet. Det er naturlig å være helt ærlig på det, svarte Evensen Holm.
Østre Halsen er i dag det området i Larvik med sterkest befolkningsvekst. Fra 2020 til 2025 har Østre Halsen fått 316 nye innbyggere. Paradokset rundt å skulle gå fra to til én nærskoler, og eventuelt anlegge nytt boligfelt for barnefamilier der dagens barneskole ligger, ble adressert fra innbyggerne under folkemøtet.
– Jeg skjønner at det kan oppleves som et tankekors. Det er her det vokser mest. Det er delvis hensyntatt i forslaget, ved at endringen her ligger lengre fram i tid. Det gjør at man i større grad kan ta hensyn til innbyggervekst med dimensjoneringen av tilbud som skal være her, sa Evensen Holm.
Så hvor ligger egentlig appellen i en eventuell storskole for ungdomsskoleelever i Larvik? Eller «en campus», som er ordet prosjektlederen bruker.
– Ikke bruk ordet campus om en ungdomsskole! Det er akademisering og fremmedgjøring for de som ikke føler seg hjemme på skolebenken, mente en av deltakerne på folkemøtet.
Ungdomsskole for ulike behov
Men for Julie Evensen Holm innebærer ordet egentlig det motsatte av akademisering og fremmedgjøring.
– Hvis campus er et dårlig valg av ord, så kan vi godt kalle det noe annet. La oss kalle det en form for landsby. Dette handler om utformingen. Det du ser for deg er kanskje å sende sønnen din til en mastodont av en skole, der man skal gå inn døra sammen med tusen andre ungdommer? Det er naturlig nok da dette stopper opp. Hvis vi fyller opp skolen og lager det samme tilbudet, bare at alt er større, så er jeg helt enig. Da er det riv, ruskende galskap å tro at man får bedre kvalitet og et annet tilbud ut av det.
– Derfor er det sånn at vi har forsøkt å peke på, og kanskje tilby, noe helt annet. At vi utformer en skole på en helt annen måte enn hvordan den tradisjonelt er blitt utformet. Ikke med fem eller ti parallelle klasser. Da får du ikke gode fagmiljøer, men masse små miljøer som ikke henger sammen. I en stor ungdomsskole ser vi for oss egne områder, dedikert til ulike interesser. Det er det samme man åpner for når man sier at en privat skole får lov til å fordype seg i idrett.
– De har ikke unntak fra opplæringsloven, men de bruker handlingsrommet til å dedikere ting til noe ungdommen synes er interessant, som de er motiverte for. De busser langt for å gå på Wang, for de har muligheten til å ha litt mer valgfrihet og tid til noe de er gode på og liker, sa Evensen Holm.
Og la til:
– Akkurat det samme handlingsrommet finnes i den offentlige skolen. Det er bare ikke noen som har brukt det.
Flere profiler, bygg og innganger
Hun skisserer grovt tre ulike profiler for en ungdomsskole:
– For eksempel en akademisk profil for de som trives godt med det, en profil som sikter seg mot de fysisk aktive, og én for kunst og kultur. Det kan være flere og det kan være færre.
– Jeg har kalt det campus, og jeg kan godt kalle det en landsby eller noe annet. Tanken er uansett flere mindre bygg med uteområder og egne innganger. Det er den type tanker vi i hvert fall må utforske videre, for det har ingen gjort før. Vi gjør det samme om igjen og om igjen, men det løser dessverre ingenting. Det er ingenting som tyder på at det er bedre at ungdomsskolen har 180 elever, enn 250 eller 650, når en ungdomsskoleelev strever med skolevegring. Det er kvaliteten på relasjonene, menneskene du møter og tilbudene du får som er avgjørende for om vi løser utfordringen.
– Når tenker man at dette vil være lønnsomt å gjøre, at her gjorde vi en god investering? spurte en i mediateket.
– Det vanskelige svaret på det er at vi ikke skal tjene penger. Når vi begynner å se forskjell på tallene vi har, hvordan det går med de barna og ungdommene vi sender videre ut i kommunen, vi får færre unge i utenforskap og flere i jobb, og en større andel unge oppgir at de kjenner på trivsel på skolen - da har vi kanskje funnet oppskriften på det. Når det gjelder totalen for kommuneøkonomi er det over mitt hode, svarte Evensen Holm.
Foruten Østre Halsen har prosjektlederen også hatt folkemøte i Stavern, i regi Stavern vel. Tirsdag neste uke er det planlagt et møte om Hedrum ungdomsskole - med nærmiljøutvalget i Hedrum som arrangør.
Har du en høringsuttalelse til saken om ny skolestruktur? Da er det viktig at du sender den inn før fristen 20. september.
Ønsker du å stille spørsmål direkte til prosjektleder Julie Evensen Holm? Da har du sjansen her - hvor du også kan se hvilke spørsmål andre har fått besvart.
Dette sa Larviks folkevalgte under folkemøtet om skolestruktur
Politikerne fikk maksimalt to minutter hver til kjapt å redegjøre for sitt syn på skolestruktursaken og veien videre.
Dorthe Kyvik Bårnes, KrF
Jeg er leder for hovedutvalget for oppvekst og kvalifisering. Saken kommer først til oss, og vi har ikke landet på noe standpunkt ennå. Vi har verken fått konsekvensutredninger eller høringssvar. Noen prinsipper er likevel tydelige: Vi blir flere eldre og færre barn. Skolestrukturen vår bærer fortsatt preg av gamle kommunegrenser. Pedagogikken har endret seg, og nå ser vi at praktisk opplæring – som sløyd og mat og helse – igjen blir viktig. Diskusjonen handler derfor ikke bare om bygg, men om hva slags skole vi skal ha i framtida.
Jan Henriksen, Rødt
Vi vil jobbe beinhardt for å beholde ungdomsskolene i hele kommunen. Vi tror ikke på de store skolemaskinene. Penger til å vedlikeholde og renovere skoler finnes – i Rødts budsjett foreslo vi å selge Torget 1 og droppe nytt rådhus til 400 millioner, og bruke pengene på skole. Venstre gjorde lignende prioriteringer. Dette handler ikke egentlig om penger, men om politisk vilje.
Milja Hackenberg, SV
Saken er nå ute på høring, og vi er opptatt av å få inn mange innspill. Skolen er mer enn et læringsmiljø, den er også et nærmiljø. Vi er generelt skeptiske til for store skoler, og har alltid kjempet for nærskoler. Selv om fødselstallene viser nedgang, kan utviklingen snu. Flere kan flytte til kommunen, eller få flere barn. Derfor ser vi ikke behov for å ta de største grepene akkurat nå, og vi er skeptiske til forslaget om én stor ungdomsskole.
SV har ønsket å rehabilitere skoler - som Stavern skole - både av miljøhensyn og for nærmiljøet. Vi mener også at så store strukturelle endringer burde være gjenstand for valg, slik at velgerne kan si ifra hva de mener om retningen.
Christian Lorentzen, Ap
Jeg har barn i 2. og 5. klasse, og kjenner på at det er nyttig å være her og høre spørsmålene deres. Vi vil bruke tiden godt fram til de politiske møtene. Min oppfordring er at dere benytter høringsrunden. Koordiner gjerne innspillene med nærmiljøutvalgene - da blir stemmen sterkere.
Hallstein Bast, MDG
Det aller viktigste for oss er resultatet av høringen. Vi er skeptiske til gigaskoler. Vårt prinsipp er at skolen skal være nær barna - barnehage, barneskole og ungdomsskole bør ligge tett på, og gjerne nær natur.
Hvor mye er et endelig vedtak verdt? Ikke så mye, hvis det ikke er et bredt forlik. Vi vil derfor søke samarbeid med de andre partiene for å få til nettopp det.
Emil Trondsen, Høyre
Jeg jobber som assisterende rektor på en ungdomsskole i Porsgrunn, og må si at jeg er enig med mye av det Hallstein sa.
Vi kan ikke fortsette som i dag. Larvik har ikke råd til dagens skolestruktur. Men prosessen må være god. Det er uholdbart at hver gang et strategidokument legges fram, havner nye skoler «under øksa». Det skaper utrygghet både for ansatte, elever og foreldre.
Vi må søke et bredt politisk forlik og ha gode samtaler. Høringen er avgjørende for Larviks framtid. Vi kommer til å bruke mye tid på å lese høringssvarene og snakke med nærmiljøutvalgene, og så må vi i partiene finne en langsiktig løsning som er best for hele Larvik.
Børge Alexander Krogstad, FrP
Jeg er først og fremst her for å lytte, og vi har ikke konkludert. FrP gikk til valg på å ivareta nærmiljøene, og det står vi ved. Samtidig må vi tenke nytt om skole.
Det viktigste er at vi gir barna bedre kvalitet og et godt læringsmiljø. Om de må reise litt lenger, kan også det være en berikelse - de får møte nye venner og nye miljøer.
Dette er en vanskelig sak for alle partier, men jeg tror vi blir enige. Til syvende og sist handler det om verdier vi deler: Barna våre.
Odin Thune, Venstre
Jeg bor på Valby og er selv direkte berørt. Takk til nærmiljøutvalget for arrangementet, og til administrasjonen for en grundig jobb. Nå er det vår oppgave å finne en løsning.
Det viktigste for Venstre er at prosessen er ordentlig, og at det vi bestemmer tåler både nye valg og tidens tann. Barna fortjener bygg med tette tak, god luftkvalitet, nok lærere og vikarer ved fravær - og grunnleggende ting som at de slipper å måke snøen selv.
For å klare dette må vi gjøre endringer. For oss er det ikke aktuelt å ta penger fra skole for å finansiere helse. Eventuelle effektiviseringer i skolen skal komme skolen selv til gode.
Olav Nordheim, Sp
Jeg vil berømme administrasjonen for en rolig og grundig framstilling. Dere gjør den jobben kommunestyret har gitt dere.
Sp er kjent for å vektlegge nærmiljø og små enheter, og det vil veie tungt for oss når vi tar stilling. Men vi vil også lytte til høringsinnspillene.
Personlig synes jeg fristen fram til 20. september er altfor kort til en grundig politisk behandling. Et bredt forlik hadde vært ønskelig, men det er ikke sikkert det lar seg gjøre. Én ting er likevel sikkert: Forslaget om én stor ungdomsskole for hele kommunen vil vi ikke støtte. Og bare for å ha sagt det – geografisk ligger kommunens sentrum i Kvelde.