Alle barn er forskjellige og barn med stort læringspotensial er like ulike som alle andre barn. De kommer fra alle samfunnslag, har ulik bakgrunn, og finnes i alle typer familier. Det finnes ikke én bestemt “type” som ser ut eller oppfører seg på en bestemt måte.
Noen kan virke faglig sterke og trygge, mens andre kan være urolige, stille, usikre eller ha lærevansker i tillegg. Det finnes like mange varianter som det finnes barn.
Hva betyr stort læringspotensial?
Når vi snakker om barn med stort læringspotensial, handler det om barn som lærer raskere og tenker mer komplekst enn jevnaldrende. De fanger opp sammenhenger fort, liker å stille spørsmål, og kan ha behov for mer utfordrende oppgaver for å holde på interessen. Barn med høy IQ har stort potensial, men behøver riktige forutsetninger for å realisere dette.
Litt om IQ og variasjon
IQ er generell begavelse. Intelligens, logiske evner og problemløsningsevner er alle begrep som beskriver evnen og hurtigheten til å håndtere og løse nye problemer som ikke bygger på tidligere kunnskap og erfaring.
Omtrent 68 % av befolkningen har en IQ mellom 85 og 115, og det regnes som gjennomsnittlig. Det finnes ikke en nasjonal definisjon på hvor høy en IQ skal være for at man betegnes som stort læringspotensial.
Barn med ekstraordinært læringspotensial befinner seg gjerne blant de 5–2 % høyeste på skalaen (IQ over 125–130), og barn med stort læringspotensial er blant de 10-15% høyeste på skalaen.
Det er verdt å merke seg at høy IQ alene sier ikke alt, motivasjon, kreativitet og nysgjerrighet spiller også en viktig rolle. Stikk i strid med hva folk kanskje tror, er det ikke nødvendigvis noen gavepakke å befinne seg i den høye enden av skalaen!
“Men eleven kan jo ingenting!”
Dette er en kommentar mange evnerike barn dessverre hører. Ofte skyldes det at de kjedet seg eller ikke får passende utfordringer, og dermed mister motivasjonen.
Når hjernen ikke blir stimulert, søker den ofte andre måter å fylle tiden på , noe som kan gi utslag som uro, dagdrømming eller protest. Ofte må de sitte å vente på å høre noe repetert mange ganger, selv om de har skjønt det med en gang, og når man kjeder seg, fjerner det fokus fra undervisning og skaper rom for andre, kanskje bråkete , aktiviteter.
Mulige utfordringer
Selv om mange barn med stort læringspotensial trives godt, kan noen oppleve utfordringer – både faglig og sosialt:
Manglende faglige utfordringer – når man er flink til å tilegne seg ny viten fort, vil det faglige innhold også fort bli for lett. Intellektet blir ikke utfordret og da faller oppmerksomheten og fokus på læring tilsvarende.
Relasjoner til jevnaldrende – De kan ha vansker med å finne noen som “tenker likt” og føler seg annerledes eller ensomme.
Overtenkning og bekymring – De kan ha et høyt tempo i tankene og tenke “for mye” på alt mulig (hyperrefleksion). Ikke nødvendigvis fordi de kjeder seg, men fordi hjernen ofte er understimuleret og har “plass” og mentalt overskudd til å tenke “feil” tanker på “feil” tidspunkt. Man kan si at “Hjernen løper løpsk med dem”
Sterke følelser – Mange har høy emosjonell intensitet, og små hendelser kan føles veldig store. Alle kan ha problemer i familien, men for de evnerike, som har en høy følelsesmessig intensitet, kan det forsterke opplevelsen.
Misforståelser i skolen – Enkelte lærere kan tolke nysgjerrighet som kverulering, eller engasjement som uro.
Kjennetegn og profiler
Elever med stort læringspotensial er en mangfoldig og sammensatt gruppe. Det finnes derfor ingen entydig profil som passer for alle. Et barn med stort læringspotensial kan vise noen eller flere av følgende kjennetegn, og trekkene kan komme til uttrykk på ulike måter og i varierende grad:
Lærer raskt og stille dype spørsmål
Vise sterk rettferdighetssans
Være kreativ og oppfinnsom
Bli frustrert over rutinearbeid
Være sensitiv for kritikk eller urettferdighet
Foretrekke voksne eller eldre barn som samtalepartnere
Har mange spørsmål og tanker
Har behov for at det skjer mye
Har spesielt god fantasi
Kan være kverulerende
Kritisk overfor nye tiltak
Urolig i klasserommet
Opptatt av lover og regler. Tar ofte rollen som “Politi"
Sta
Ser ut til å kjede seg på skolen
Eksplosiv sint eller lei seg
Kommenterer på alt og alle
Klassens klovn
Kan virke frekke
Er ikke motivert for skolearbeidet
Kler seg kanskje annerledes
Trekker seg bort fra fellesskapet
Ingen av disse kjennetegnene alene definerer et barn med stort læringspotensial, og fravær av trekk utelukker heller ikke stort læringspotensial.
Det finnes seks ulike profiltyper som beskriver variasjoner i hvordan barn med stort læringspotensial kan uttrykke seg, fra de som presterer høyt, til de som strever og blir misforstått.
Klikk her for å lese mer om de ulike profiltypene.
Hvordan kan du støtte barnet hjemme?
Vær nysgjerrig på barnets interesser, men la barnet eie læringen.
Snakk om at feil og motgang er en del av læring.
Hjelp barnet å finne balanse mellom ambisjoner og hvile.
Legg til rette for aktiviteter som stimulerer kreativitet (bygging, lesing, natur, musikk, kunstmuseum, museer, eksperimenter).
Anerkjenn barnets følelser og behov for trygghet, ikke bare prestasjon.
Vær oppmerksom på både faglig og sosial trivsel. Ta kontakt med skolen tidlig hvis du ser tegn på mistrivsel.
Samarbeid skole/hjem for elever med stort læringspotensial
For at eleven skal få best mulig utbytte av opplæringen, er skole og hjem viktige samarbeidspartnere. Vi oppfordrer derfor foresatte til å bidra på følgende måter (ikke begrenset til.) :
Snakk åpent med skolen om barnets behov. Kartlegg gjerne barnets styrker, interesser og utfordringer sammen med skolen, og bidra til at eleven får tilpassede oppgaver ut ifra evner, forutsetning og interesse.
Samarbeide om struktur og arbeidsrutiner Hjelp barnet med å etablere faste rutiner for lekser, prosjektarbeid og egenlæring, og bruk gjerne planleggingsverktøy som ukeplaner eller sjekklister.
Støtte «må-oppgaver» Innfør “må”- oppgaver og tydeliggjøre hvilke oppgaver som må gjennomføres før annet arbeid, aktiviteter, data-spilling osv. “Må” oppgaver både på skolen og for oppgaver i hjemmet.
Hjelp barnet å finne arenaer utenfor skolen hvor det kan møte likesinnede. Feks: Vi oppfordrer sterkt til å vurdere medlemskap i en forening for evnerike barn, for eksempel Eureka (www.eurekaevnerik.no). Dette gir tilgang til ressurser og tilbud som er spesielt tilpasset elever med stort læringspotensial. Sosialt fellesskap er svært viktig for barn med stort læringspotensial. Å få møte andre likesinnende barn kan styrke både trivsel, selvfølelse og motivasjon. For noen barn kan slike møteplasser være helt avgjørende for sosial trivelse og utvikling, samt være en arena for å etablere vennskap. Ulike foreninger og organisasjoner tilbyr spennende aktiviteter, som sommerskole, sommercamp og lignende. Vi anbefaler å oppsøke tilbud som gir både faglige utfordringer og mulighet for sosialt fellesskap, for eksempel: Forskerfabrikken – Sommerskole for barn eller Eureka – Nettverk for evnerike barn.
Vær oppmerksom på asynkron utvikling
Noen barn med stort læringspotensial utvikler seg ulikt på ulike områder, noe som kalles asynkron utvikling. Det betyr at de kan være langt foran jevnaldrende når det gjelder tenking, problemløsing eller språk, men samtidig være langt bak på områder som følelsesregulering, sosial forståelse eller organisering og struktur i hverdagen.
Et barn kan for eksempel løse avanserte matteoppgaver eller stille spørsmål om universet som en tenåring, men samtidig reagere følelsesmessig som et mye yngre barn hvis noe blir vanskelig eller uforutsigbart. Dette kan skape forvirring både for lærere og foresatte og for barnet selv.
Et annet eksempel kan være en elev som leser og forstår tekster på ungdomsskolenivå, men som ikke klarer å holde orden i sekken, huske beskjeder eller takle gruppearbeid uten å bli frustrert.
Et annet eksempel er eleven som har mye kunnskap om global oppvarming, og som oppriktig bekymrer seg for jordas fremtid. Kanskje uttrykker barnet uro over at isen på Nordpolen smelter og frykter at selv julenissen kan miste sitt hjem. Dette illustrerer hvordan barn med stort læringspotensial ofte tar innover seg komplekse temaer på et nivå langt over alderen sin, samtidig som de tolker og reagerer på dem med et barns fantasi og følelser. Det er viktig å vite at denne tilsynelatende "umodenheten" ikke betyr at barnet mangler evner, tvert imot. De sterke kognitive evnene kan noen ganger gjøre de sosiale og emosjonelle utfordringene enda mer tydelige.
For foresatte kan dette være krevende å forstå og møte, men kunnskap om asynkron utvikling gjør det lettere å støtte barnet , både hjemme og i samarbeid med skolen. Det er viktig å se hele barnet, ikke bare prestasjonene eller utfordringene hver for seg.
