Torsdag kveld rykket Larvik brann og redning ut til en skogbrann i nærheten av Kjerringvik. Lite nedbør over tid gjør at faren for skogbrann nå er svært høy - men i mangelen på regn er det et annet, avgjørende bidrag fra lufta som kan utgjøre den store forskjellen.

Nettsiden skogbrannfare.met.no drives av Meterologisk Institutt, og brukes flittig av brannvesenet. Skogbrannindeksen er hele tiden oppdatert på hvor risikoen er størst, og opererer med fem ulike faregraderinger:
Grønn, gul, oransj, lys rød og mørk rød.
Mørk rød indikerer svært høy sannsynlighet for skogbrann ved at «en allerede utfordrende situasjon blir enda verre, for eksempel ved at det begynner å blåse.»
Og per 16.mai 2025 ligger Larvik i den mørkerøde sonen.
– Jeg fraråder på det sterkeste at noen tenner opp ild, bruker engangsgrill eller andre ting som kan lage gnister og føre til brann. Alle som ferdes i skog og utmark må opptre på en slik måte at brann ikke kan oppstå. Aktsomhetsplikten gjelder uansett om det er egen eiendom, men spesielt i områder når skog og utmark, sier brannsjef i Larvik, Thorbjørn Alvin Hansen.

Over 40 kommuner samarbeider
Fra 15. april til 15. september er det generelt bålforbud i Norge. I samme periode kan også skogbrannflyene sendes på vingene, for å speide etter røyk og ild på vegne av Vestfolds tre brannvesen: Larvik brann og redning, Sandefjord brann og redning og Vestfold interkommunale brannvesen.
Vestfold samarbeider også med Telemark og Buskerud om overvåkningen fra lufta.
– Alle brannvesen i de tre fylkene er med i ordningen, der vi har avtale med flyklubbene i Grenland, Sandefjord og Ringerike. Det er en beredskap vi synes er veldig nyttig. Flyene dekker et veldig stort område, og sørger for at vi kjapt kan bli varslet. Dermed kan vi få ut ressurser tidlig, og muligens få tatt brannen før den eskalerer og blir stor, Hansen.

Skogbrannfly er ikke en lovpålagt tjeneste, og selv om flyklubbene kjennetegnes av mye frivillighet i samfunnets tjeneste når skogbrannindeksen tilsier det, følger det en kostnad ved overvåkningen.
Over 40 kommuner er med på spleiselaget.
– Hvert år oppdager flyene branner fra luften. Det er mange småbranner, og vi har stort sett vært forskånet fra de veldig store brannene. Men nå tyder mye på at vi får en tørr sommer, sier Hansen.
90 prosent av skogbrannene er menneskeskapt
Foruten de tre brannvesenene i Vestfold bidrar Fritzøe Skoger og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark til å holde skogbrannflyene på vingene i vårt distrikt.
Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) disponerer også et skogbrannhelikopter som kan settes inn ved behov.
90 prosent av alle skogbranner er menneskeskapt.
– Det er typisk kaffebål, engangsgriller og at folk har gjort opp ild uten å slukke ordentlig etter seg. Og i noen få tilfeller, hvor det virkelig er tørt og det ligger glåsskår i «riktig» vinkel for sola, kan det være nok til å antenne vegetasjon. Ellers kan det komme gnister fra tog og utløse en brann, sier Hansen.

Mange gode hjelpere
De færreste kjenner skogen bedre enn grunneiere og dem som driver med skogdrift. Men også de løper en risiko i tørkeperiodene der gnister kan oppstå fra kjettinger på store maskiner, fra sager og så videre.
– Men de er veldig godt trent, jobber i skogen hele tida og er veldig godt kjent med skogbrannproblematikken. De har brannslukkingskurs og har alltid med seg vann. Så de er veldig flinke, og vi kan få god hjelp av dem til å klage branngater, finne atkomstveier og den type ting.
– Generelt er vi avhengige av å få kontakt med grunneiere, for de er godt kjent på områdene sine. Det finnes masse småveier som vi kanskje ikke vet om, og kan komme til med ATV og tilhenger med utstyr. I tillegg har vi Sivilforsvaret som kan hjelpe oss. Vi anmoder dem om hjelp før vi ber om helikopter, for du må ha folk på bakken. Sivilforsvaret blir ofte brukt ved større hendelser og hjelper oss blant annet med vannforsyning.

– De har mange pumper, og det kan gå noen tusen meter med brannslanger. Da det brant på Svarttangen i 2023 var det vel nesten fem kilometer med slanger å rydde opp etterpå, sier Hansen.