Flere turstier i Bøkeskogen gjenåpnes fredag etter effektiv opprydningsjobb fra trepleierne Statsforvalteren har engasjert. Men hva skjer nå med alle trærne som har falt?
Fred Marius Svendsen fra Statsforvalteren har fått spørsmålet flere ganger. Det samme har kommunen, ikke minst på sosiale medier, der innspillene har vært mange. For eksempel:
«Av trærne som falt burde man lagd en stor gapahuk med benker i skauen» og «la vedgruppa til AOK få alle stokkene og kappe, kløyve og pakke i vinter og gi flott ved til kommunens minstepensjonister neste vinter».
Eller: «kunne det vært lurt å la trærne som nå har falt bli liggende slik som er det mest naturlige for en skog!? Få bort trær fra veier/stier, men ellers la endel av de falne trærne bli liggende for naturlig nedbrytelse og nytt liv!?»
– Kan det komme noe godt ut av det som nærmest kan karakteriseres som en lettere traumatisk hendelse for noen innbyggere?
– Ja, jeg skjønner at folk lurer. Nå har det vært en akutt greie for å rydde opp, og så skal vi tenke oss nøye om før vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med trærne som har falt. Det er ikke helt uproblematisk å spre dette i alle mulige retninger utenfor all kontroll. Det må være en viss kontroll på hvordan dette skal håndteres. Vi har ikke lyst til at trærne skal håndteres av mange forskjellige aktører, og på mange forskjellige steder, sier Fred Marius Svendsen.
Og legger til:
– Utgangspunktet i hele skogen er at vi forbrenner det vi tar ned på grunn av denne plantesykdommer som finnes i skogen, som vi ikke vil spre til andre områder. Mye vil nok gå til fjernvarmeanlegg og litt større oppvarmingsanlegg for noen virksomheter.
På spørsmål om hvor mange av trærne i Bøkeskogen som er smittet av plantesykdommen, og om for eksempel stokkene som ligger samlet rett bak ham er å anse som «friske», svarer Svendsen slik:
– De er ikke berørt. Det er ikke lett for «hvermansen» å se, for man må vite hva man ser etter. Men for trærne som har hatt sykdommen noen år er det lett å se det. Det er fare for smitte i trestokken, men den verste smitten er i bakken, i jorda, i røtter og slike ting. Det er derfor det er ferdselsbegrensninger i Bøkeskogen. Vi ønsker ikke at folk skal gå utenfor stiene, for man kan ta med smitte med skoene.
Noe får ligge, noe blir ryddet
Selv om stiene nå er ryddet ligger det masse stokker, kvist og kvast på sidene, samt masse veltede trær og trær som henger på andre lenger inn i skogen.
– Noen av stokkene kan bli liggende, men stedvis er det for mye. Vi må ha vekk noen av dem. Der som det er blitt hauger med kratt og kvist og kvast vil vi rydde opp en god del, sier Svendsen.
Selv om noe av «tanngarden» til Bøkeskogen er borte fra den kjente silhuetten, og det trolig er et hundretalls trær som har falt under ekstremværet, er ikke Svendsen bekymret for skogens framtid.
Oppe på rahøyden, der denne samtalen foregår og der Bøkeskogen kanskje har fått aller mest juling, er tilveksten meget god.
– Her er det trær av mange forskjellige aldersklasser. En del av de mellomstore trærne som står igjen vil buske seg når de nå får mer sol, og få et enda tettere bladverk.
Gode nyheter etter trefallet
– Hva med selve silhuetten?
– Det er jo litt sånn der også, og så kommer det opp ganske mange mindre trær i bunnsjiktet her.
– Hvor lang tid tar det trærne vokser seg store?
– Det spørsmålet har jeg fått flere ganger den siste uke. Jeg kan ikke svare eksakt på det, utenom at det tar noen år før det er tilbake til normalen.
– Nærmere 20 år enn fem år?
– Jeg tør ikke svare ordentlig på det. Men det kommer til å gå mye raskere her enn i de delene av skogen hvor det er ensaldret og gamle trær, slik det er noen steder.
Det som bokstavelig talt kan regnes som et lyspunkt, når skogen først er blitt betydelig mer glissen i enkelte partier enn vi er vant med, er at sollyset sørger for ekstra gode vekstforhold.
– Og bøka responderer godt på det. Det er ikke alle trær som busker seg så voldsomt bare fordi de får mer lys, men bøk kan gjøre det, sier Fred Marius Svendsen.