Millioner til miljøprosjekter i kommunen

Innhold

Larvik kommune har fått tildelt over 4 millioner kroner fra Miljødirektoratet. Pengene skal gå til prosjekter som reduserer klimagassutslipp, tilpasser oss klimaendringene eller ivaretar naturmangfold. Se hele oversikten her.

– Dette er utrolig gøy. Det er flere avdelinger som har søkt på ulike tilskudd, og vi fikk ja på hele ti av elleve søknader. Nå ser vi fram til å realisere flere viktige miljøtiltak, sier miljøvernsjef Marit Vasbotten.

Det er Miljødirektoratet som står bak de fire støtteordningene hvor kommunen har søkt om midler fra.

Skjærgårdstjenesten i Larvik kommune.jpeg

Får ryddet tonn med søppel i havet

Prosjektet “Rydde marin forsøpling” har fått 210 000 kroner i støtte fra Miljødirektoratet. De har også tidligere fått midler til å ansette to sesongarbeidere som skal rydde Larviksskjærgården i sommer.

Lars Ottar Halvorsen fra skjærgårdstjenesten forteller at de gjennomførte prosjektet også i fjor og ryddet hele 1,5 tonn.

– Vi bruker arbeidsbåten vår Sølvi, som vi kjøpte med midler fra Sparebankstiftelsen i 2024. Vi rydder områder der frivillige ikke kommer til, og verneområder for sjøfugl som hekker – etter fredningstiden. Vi har også et samarbeid med Våre unge-satsingen, som bidrar med flinke ungdommer i sommerferieukene.

Skjærgårdstjenesten har også fått 264 000 kroner til slåmaskin med oppsamler som de skal bruke på slåttemarkene på Malmøya.

– Engene på øya er av høy biologisk verdi, så for å ivareta og bedre tilstanden må vi fjerne alt grasset etter uført slått. Slåtten utføres i henhold til skjøtselsplanen utarbeidet av Miljødirektoratet, forteller Halvorsen.

Skal utrede ny ombrukssentral

En av dem som også har fått støtte, er Verket, som har fått 330 000 kroner til prosjektet “Ombruk i samspill”.

Pengene skal brukes på en mulighetsstudie, for å finne ut om prosjektet de ønsker å gjennomføre er gjennomførbart, lønnsomt og praktisk mulig å gjennomføre.

– Det er en unik mulighet til å se på hvordan vi kan tilrettelegge for eller opprette en ombrukssentral som skal gi nye mulige synergieffekter mellom alle tre dimensjonene for bærekraft; sosialt, økonomisk og klima og miljø, forteller Cecilie Verde, fagleder ved Verket.

Verde forklarer at de blant annet skal se hvordan vi som kommune kan ivareta våre lovpålagte oppgaver knyttet til blant annet arbeidstrening, språktrening, sysselsetting, medborgerskap gjennom organisert ombruk.

Cecilie Verde - foto Line Loholt.jpg
En ombrukssentral for byggematerialer og inventar kan bli en realitet i Larvik kommune. Cecilie Verde fra Verket vil være involvert i arbeidet. Foto:

– De som får oppdraget og ansvaret for å gjennomføre mulighetsstudien skal blant annet se på hvor en ombrukssentral kan være. Er det lurt å koble den opp til andre prosjekter som for eksempel Akantus/Herregårdshagen, områdesatsingen på Torstrand, kommunens frivillighetssentraler? spør Cecilie Verde.

Første oppgave blir å få på plass de som skal være ansvarlig for å gjennomføre mulighetsstudien, så skal vi på Verket være med på å sikre medvirkning fra kommunen og andre relevante aktører i samarbeid med en prosjektleder fra kommunen.

Se alle prosjektene som har fått støtte lenger ned.

Dette er utrolig gøy, vi fikk ja på hele ti av elleve søknader

Disse prosjektene får støtte

  • Naturkartlegginger: 1 000 000 kroner

  • Ombruk i samspill: 330 000

  • Kartlegge klimatiltak Torget 1: 300 000 kroner

  • Kartlegge klimatiltak Martineåsen omsorgssenter: 300 000 kroner

  • Skjøtsel av slåttemark på Malmøya: 264 000 kroner

  • Rydde marin forsøpling: 210 000 kroner

  • Tiltaksplan Bjønnesbekken: 200 000 kroner

  • Fangdammer Viksfjord nedbørsfelt: 244 500 kroner

  • Arealnøytralitet – hva nå?: 460 000 kroner

  • Helhetlig klimatilpasning i felles nedbørsfelt: 400 000 kroner

  • Forskrift nullutslipp bygge– og anleggsplasser i samarbeid med andre Vestfoldkommuner: 300 000 kroner

PV Arkitekter Torget 1
Larvik kommune har også mottatt 300 000 kroner til å se på hvordan det planlagte rådhuset i Torget 1 kan rehabiliteres på den mest klimavennlige måten. Samme sum har Martineåsen omsorgssenter mottatt for å kartlegge klimatiltak for kommunes største byggeprosjekt.Illustrasjon: PV Arkitekter

Om støtteordningene

Tilskuddene kommer fra fire ulike støtteordninger fra Miljødirektoratet.

Klimasats

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Les mer om klimasats

Natursats

Natursats skal bidra til å redusere tap av natur i arealplanleggingen, at kommunene gjennomfører tiltak som forbedrer tilstanden i naturen og styrker kommunenes arbeid med naturmangfold.

Les mer om natursats

Tilskudd til klimatilpasning

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. Midlene skal brukes til tiltak som gjør kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene. Dette omfatter kunnskap og kompetanseheving om hvordan klimaendringene berører kommunens/fylkeskommunenes ansvarsområder, og/eller utredninger om hvilke tiltak kommunen må sette i verk for å møte klimaendringene.

Les mer om tilskudd til klimatilpasning

Tilskudd til vannmiljøtiltak, restaureringstiltak Oslofjorden, kalking og anadrome laksefisk

Tilskuddsordningen skal bidra til å nå miljømålene i vannforskriften, redusere effektene av sur nedbør på naturmangfoldet i vassdrag og legge til rette for bevaring og forvaltning av ville anadrome laksefisk og fiske etter anadrome laksefisk.

Les mer om tilskuddsordningen

Naturkartlegge
Kommunen har fått 1 million kroner til å gjøre naturkartlegginger, og er en del av handlingsprogrammet til kommunedelplanen for naturmangfold som ble vedtatt i 2024.Her fra en tidligere kartlegging. Her fra en tidligere kartlegging som viser fattig ugrøftet jordvannsmyr
Til toppen