Denne våren skal 4000 ungdommer fra Vestfold svare på Ungdata pluss, en unik undersøkelse som følger deltakere fra barneskolen til voksen alder.
Målet med Ungdata pluss er å finne ut mer om sammenhengen mellom barn og unges fritidsvaner, livskvalitet og helse, og hvordan barn og unges hverdag påvirker livet deres som voksne.
I motsetning til den ordinære Ungdata-undersøkelsen, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, følger Ungdata pluss de samme deltakerne over tid.
– Det er kun elever som ble påmeldt av foresatte i 2023 som skal svare på undersøkelsen i denne runden, forteller Anne Kvale Havig.
Havig har sammen med Cecilie Warholm Ferraiolo ansvar for at undersøkelsen gjennomføres i Larvik kommune.
Undersøkelsen blir gjennomført fra uke 9 til uke 12.
Fra barn til ungdom
Første runde ble gjennomført i 2023, da deltakerne fortsatt gikk på barneskolen. Nå går de på ungdomsskolen.
I denne runden vil spørsmålene fremdeles dreie som om hvordan det er å vokse opp i Vestfold, forteller forsker og prosjektleder ved NOVA, OsloMet, Frøydis Enstad.
– Vi er interessert i å undersøke hvordan livet har forandret seg siden barneskolen. Har ungdommene fått en ny hobby eller deltar de på andre fritidsaktiviteter? Er de mer med venner, eller kanskje mer på mobilen? Er skolen gøyere eller kjedeligere?
Svarene kan også knyttes til bakgrunnsinformasjon som foreldrenes inntekt og utdanningsnivå. Det gir en unik mulighet for å undersøke hvilken betydning sosial ulikhet har for barn og unges livskvalitet og fritidsvalg.
Dette fant vi ut sist
Forskerne har analysert svarene fra første runde, ca. 6000 svar totalt fra Vestfold og Telemark. De fant blant annet at:
de aller fleste barna var fornøyde med livet sitt og seg selv.
nesten alle hadde noen å være sammen med på fritiden.
en av tre bruker mobilen når de egentlig burde sove.
foreldrene hadde ganske liten oversikt over hva barna gjorde på skjerm.
11 prosent svarte at de ble mobbet.
de aller fleste hadde tette bånd til foreldrene sine.
Hvorfor er det viktig å være med på?
For forskningsmiljøene, fylkeskommunen og de enkelte kommunene gir undersøkelsen tilgang til ny og viktig informasjon.
– I forrige runde fant vi blant annet at de som brukte mindre tid på skjerm, sett som en gruppe, rapporterte om signifikant høyere livskvalitet sammenliknet med grupper med mer skjermtid. Det blir spennende å undersøke om dette er endret nå som barna er blitt ungdommer, sier Lars Bauger, Ungdata pluss sin prosjektleder ved Universitet i Sørøst-Norge.
Dette og annen ny kunnskap kan gi oss en bedre forståelse av hva som bør prioriteres i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid, legger Mari N. Espetvedt til. - Funn fra undersøkelsen kan bidra til gode tiltak for god livskvalitet.
Frøydis Enstad (NOVA, OsloMet) understreker at funnene ikke bare vil gi oss kunnskap på et lokalt nivå, men også kunne si noe om oppvekst i Norge. Noen eksempler kan være hvilken betydning en digital barndoms- og ungdomstid kan ha for helse på kort og lang sikt, eller hva sosial ulikhet kan ha å si for fullføring av skole og utdannelse.