Høy livskvalitet, men også store forskjeller

Undersøkelsen ble gjennomført i fjor høst. 2025. 30 000 personer fra 18 år og oppover har deltatt i undersøkelsen som ble gjennomført i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Vestfold fylkeskommune og kommunene.

I Larvik svarte hele 40,6 prosent av de spurte. Gjennomsnittsprosenten for hele fylket var 40,4 prosent.

– Det er vi veldig fornøyde med, og ønsker å takke alle som har deltatt, forteller Markset.

Livskvalitet og optimisme

I undersøkelsen svarer deltakerne blant annet på hvor fornøyde de er med livet generelt.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra andre fylker, gir befolkningen i Vestfold høy score på dette spørsmålet. Et beslektet spørsmål gjelder framtidsoptimisme, eller hvor fornøyde de spurte tror de vil være om fem år. Her ligger Vestfold på høyeste nivå.

Gjennomsnittscore er også høy på spørsmål om i hvilken grad folk opplever at «det de gjør i livet er meningsfylt».For disse temaene om livskvalitet, er forskjellene mellom kommunene i Vestfold svært små, og nivået er stabilt fra undersøkelsen som ble gjort for fire år siden.

Sammenligner man befolkningsgrupper med ulik økonomi, er forskjellene derimot store.

– Dette er et gjennomgående trekk. Forskjeller i økonomi og utdanningsbakgrunn kan knyttes til store forskjeller i helse og faktorer som påvirker helsa, kommenterer Mari Espetvedt, som er ansvarlig for undersøkelsen i Vestfold fylkeskommune.

Høye nivåer på måling av livskvalitet kan blant annet sees i sammenheng med relativt høye nivåer når det gjelder opplevelse av trivsel, og tilgang til kultur- og idrettstilbud. Opplevelse av å ha støttende og givende sosiale relasjoner er også en positiv helsefaktor. Den viser en liten oppgang fra 2021 til 2025. Nivået for opplevelse av ensomhet er stabilt.

Negative endringer i helse

Når det gjelder vurderinger av egenopplevd helse, peker flere faktorer i litt negativ retning.

Andelen som opplever å ha svært god eller god helse, går noe ned.

Andelen av befolkningen som oppgir at hverdagen i stor grad preges av helseplager øker noe. For dette temaet er det betydelige forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper. Høyest andeler finnes blant kvinner mellom 40 og 60 år, og med betydelig større andeler enn blant menn i disse aldersgruppene. En annen overordnet helseindikator er psykiske plager. Også for denne indikatoren går utviklingen i noe negativ retning.

Levevaner i minus og pluss

Ut fra svarene i undersøkelsen går kostholdsvanene til folk i Vestfold noen steg i feil retning.

Andelen som oppgir at de spiser grønnsaker daglig har gått ned.

Det samme gjelder andelen som oppgir at de spiser fisk 2–3 ganger i uka eller oftere har også blitt mindre. Det er også en liten økning i andelen som drikker sukkerholdig brus/leskedrikk 2–3 ganger i uken eller oftere, fra 25,4 prosent i 2021 til 27,2 prosent i 2025. Over 50 prosent i aldersgruppen 18–29 år oppgir at de drikker sukkerholdig brus/leskedrikk så ofte.

På den positive siden fortsetter andelen av dagligrøykere å gå ned. Den høyeste andelen

dagligrøykere er i aldersgruppen 6 –69 år. Andelen som oppgir daglig bruk av snus, går opp omtrent like mye. Når det gjelder alkohol viser undersøkelsen en helsemessig positiv trend.

Andelen som oppgir å drikke alkohol 2–3 ganger i uka eller oftere går tydelig ned. Høyest nivå er det i de eldste aldersgruppene, og i gruppene med god økonomi og lang utdannelse. Også gjennomsnittsantall alkoholenheter pr. gang, og andelen som drikker mange alkoholenheter, såkalt episodisk høyt alkoholforbruk, har gått noe ned i 2025.

Når det gjelder fysisk aktivitet ser det samlede nivået ut til å være nokså stabilt fra 2021 til 2025. Mest aktive er unge menn i alderen 18–29 år.

Sosiale forskjeller

Husholdningenes økonomiske situasjon er en viktig variabel i undersøkelsen. En betydelig høyere andel av befolkningen opplever at det er vanskelig å få økonomien til å strekke til, sammenlignet med 2021. Økningen er på nesten 8 prosentpoeng, fra 18,3% i 2021 til 26,0 % i 2025.

Sosiale forskjeller gjør seg gjeldende for nesten alle områder i undersøkelsen, enten den måles i forhold til utdanningslengde eller utfra deltakernes subjektive vurdering av egen husholdningsøkonomi. De sosiale gradientene er særlig markerte for ulike helseutfall som f.eks. en total vurdering av egen helse, tannhelse, for i hvor stor grad langvarige helseplager påvirker hverdagen, psykiske helseplager og ensomhet.

Når det gjelder kostholdsfaktorer som daglig inntak av frukt og grønt, hyppighet for konsum av fisk og sukkerholdig drikke er det også tydelige skjevheter der de med lengst utdanning har de mest gunstige levevanene. Også de faktorene som fremmer god helse er tydelig skjevfordelt, for eksempel sosial støtte og deltakelse i organiserte aktiviteter.