CALL TO ACTION! -fra ungdom i Larvik

I november 2025 var 40 ungdommer og 30 fagpersoner samlet til “Ungdomslab” på Grand Hotel for å sammen finne svar på følgende:

Hvordan bør framtidas Larvik rigges for at unge skal oppleve mindre utenforskap og ensomhet, mer mening, mestring og bedre psykisk helse?

Gjennom diskusjoner og likeverdig dialog kom de fram til 7 konkrete forslag for hva de unge trenger i framtidas Larvik.

Denne uken overleveres  “Call to action” -dokumentet til folkevalgte i Larvik med håp om at beslutningstagere lytter til de unges ønsker.

– Et verktøy for beslutningstakere

– Call to action-dokumentet er en sammenfatning av innspill fra ungdom gjennom møtepunkter som ROM UNG, Ungdomsrådet og Ungdomspanelet på Ung arena sier Elin Fosse Stangeby som har ledet prosjektet.

Hun forteller at dokumentet skal være en påminnelse og et konkret verktøy for alle beslutningstakere i kommunen.

CALL TO ACTION: –Les hele dokumentet her

– Vi ønsker at de syv punktene skal huskes og tas hensyn til når folkevalgte gjør vedtak, skoler legger sine planer, når lærere underviser, og budsjetter legges

– Call to action dokumentet har både fagfolk i kommunen og politikere som sin målgruppe. Aller mest så ønsker vi at dokumentet skal være en påminnelse om å ta ungdommen med når avgjørelser om dem skal fattes. 

Her er de 7 ønskene

1. Fagfolk må samarbeide bedre

   Ungdommene opplever at tjenester ofte jobber for mye hver for seg. De har et ønske om bedre samhandling mellom skole, helse, barnevern og andre tjenester, slik at ungdom slipper å fortelle historien sin flere ganger. De ønsker en mer helhetlig oppfølging. 

2. En skole som forbereder oss mer på livet

   De ønsker en skole som i større grad kombinerer faglig læring med livsmestring. Skolen må handle om mer enn bare karakterer og pensum, men også om ferdigheter som økonomi, psykisk helse, relasjoner, grensesetting og det å håndtere motgang. Mange uttrykker behov for en skolehverdag med mindre press og større fokus på trivsel, mestring og helhetlig utvikling. 

3. Faste og trygge voksne å snakke med

   Mange ungdommer opplever at det kan være vanskelig å vite hvem de kan gå til når noe er vanskelig. De løftet et tydelig ønske om faste kontaktpersoner over tid – voksne som kjenner eleven og som er tilgjengelige. Flere pekte også på behovet for flere helsesykepleiere, slik at ventetiden blir kortere og terskelen lavere for å ta kontakt. 

4. Obligatoriske samtaler med helsesykepleiere

   Et konkret forslag er å innføre faste, obligatoriske samtaler med helsesykepleier. Dette kan bidra til å normalisere det å snakke om hvordan man har det, og gjøre det lettere å fange opp utfordringer tidlig. Mange mente at dette kan være et viktig forebyggende tiltak, særlig for dem som ikke selv tar initiativ til å be om hjelp.. 

5. Flere åpne møteplasser ettermiddag og kveld

   Ungdommene etterlyser trygge og tilgjengelige møteplasser utenom skoletid. Det er behov for steder der man kan være sosial uten krav om prestasjon eller betaling. Åpne tilbud på ettermiddag og kveld kan bidra til inkludering, forebygge ensomhet og gi et alternativ til mindre trygge arenaer. 

6. Bedre informasjon om tilbud som finnes

   Mange opplever at det finnes gode tilbud, men at informasjonen ikke når frem. Det ble etterspurt tydeligere og mer målrettet kommunikasjon om både hjelpetjenester og fritidstilbud. Ungdommene foreslo å bruke kanaler de faktisk følger, og å involvere ungdom selv i hvordan informasjon deles. 

7. Mer undervisning om rus og psykisk helse

   Behov for mer åpen og kunnskapsbasert undervisning om rus og psykisk helse i skolen. Ungdommene ønsker realistisk informasjon, rom for spørsmål og dialog, og undervisning som oppleves relevant for deres hverdag. Økt kunnskap kan bidra til å redusere stigma og gjøre det lettere å be om hjelp. 

Video fra Unglab i november 2025, hvor "Call to action" ble til.