De siste to årene har Larvik kommune gjort innsparinger for rundt 185 millioner kroner. I handlings- og økonomiplanen (HØP) for neste år flater økningen i kuttene ut sammenlignet med foregående år, noen områder får reversert gamle innsparinger - og enkelte tjenester blir styrket.
Kommunedirektøren legger opp til et robust budsjett, der planen er et positivt netto driftsresultat (overskudd) på 105 millioner kroner i 2026 - mot «bare» 37 millioner sist.
– Jeg opplever at det er en større grad av optimisme i budsjettet vi legger fram nå. Vi er i stand til å omstille oss, og samarbeidet vi har med blant andre frivilligheten og nærmiljøutvalgene gjør at jeg har tro på at vi kan finne en bærekraftig velferdsmodell for framtida. Vi får prioritert mer til eldreomsorg, satt mer fart på byutviklingsprogrammet og skal samhandle bedre med næringsliv og frivillighet, sier Marit Kobro.
I 2022 ble det lagt fram et budsjett der kommunedirektøren «aldri har gitt så tøffe anbefalinger» til de folkevalgte.
Året etter var anbefalingene enda tøffere og budskapet «vi må prioritere hardere enn noensinne».
I fjor var det Marit Kobro som sto på scenen da strategidokumentet ble lagt fram - og heller ikke hun hadde særlig oppløftende meldinger å komme med:
– Vi har tatt mange valg vi svært gjerne skulle vært foruten. Det betyr at vi har kuttet i tjenester og tiltak vi gjerne skulle opprettholdt, og ikke hatt rom til å prioritere svært tiltrengte tiltak, sa hun den gangen.
Få nye kutt
Men i 2026 foreslås ikke så mange nye innsparingstiltak, selv om det skal spares ytterligere 31 millioner kroner det kommende året.
Larvik kommune har gjennom flere år plassert seg høyt i uavhengige rangeringer av landets best styrte og effektive kommuner. «Erfaringen som Larvik allerede har med å bli effektive, snu på krona og formidle det tror jeg de nyter godt av sammenlignet med mange andre», uttalte Rune Holbæk i konsulentselskapet Agenda Kaupang tidligere i høst.
Vi har høy investeringstakt, og derfor er det helt avgjørende at vi er fornuftige i hvordan vi disponerer et eventuelt overskudd.
Omstillingen handler mye om å skape et handlingsrom for framtida - så økonomien tåler store investeringer i helse, skole og byutvikling.
Samtidig er kommuneøkonomien fortsatt sårbar for uforutsette svingninger på utgiftssida, enten det handler om nye ressurskrevende brukere, økte strømpriser og renteutgifter, ulykker og ekstremvær og så videre.
– Det er lite nye kutt, men vi vil fremdeles jobbe med omstilling og ansettelseskontroll. Jeg mener vi legger fram et godt budsjett for 2026-2029. Det gir rom for å tilby gode velferdstjenester til innbyggerne i den kommende fireårsperioden. Så har vi høy investeringstakt, og derfor er det helt avgjørende at vi er fornuftige i hvordan vi disponerer et eventuelt overskudd. For det trenger vi for å kunne opprettholde en så offensiv investering i velferd og gode tjenester, sier Kobro.
Vil bygge moderne skoler
I årene som kommer skal kommunen blant annet bygge nytt helse- og omsorgssenter ved Martineåsen på Veldre og ny legevakt ved Farriseidet. I tillegg har kommunedirektøren kommet med sin innstilling til ny skolestruktur, der det er foreslått store investeringer i nye og eksisterende skolebygg.
Kobro vet godt at sistnevnte tema både er krevende og vekker følelser i nærmiljøer rundt om i Larvik. Hennes overordnede holdning er like fullt at kommunen må dreie budsjettene fra dem som blir færre til dem som blir flere, selv om det innebærer nedleggelser på enkelte lokasjoner.
– Vi har nesten én milliard i vedlikeholdsetterslep på skole. Spørsmålet er om vi skal bruke den milliarden på å reparere og flikke på skolene, eller på å bygge gode skoler og prioritere å bygge moderne, framtidsrettede skoler. Vi ser at flere av skolebyggene våre i dag ikke er tilrettelagt for dette, men for klasseromsundervisningen vi alltid har drevet med. Jeg anbefaler å bruke momentet vi har til å bygge moderne skoler, sier kommunedirektøren.
Og selv om hun understreker at skolestruktursaken er en selvstendig sak på siden av økonomiplanen, inngår den i en helhetlig tanke om hvordan kommunen skal drives i årene framover.
– Jeg tror vi må akseptere at det skjer endringer, for eksempel i skolestrukturen. Dagens struktur er ikke bærekraftig lenger. Ikke bare fordi vi ikke har råd til å vedlikeholde, men vi må også samle ressursene på en bedre måte for å sikre kvaliteten.
– Hvordan henger dette sammen med kommunens satsing på nærmiljøene og lokal samfunnsutvikling?
– Det blir viktig at vi jobber godt med lokalsamfunnene uavhengig av om det er kommunale tjenester der eller ikke. Vi har full forståelse for at det kan oppleves vanskelig om den lokale skolen blir lagt ned. Vi vil aktivt følge opp de nærmiljøene som berøres direkte av nedleggelse, og hjelpe med å finne egnede møteplasser for barn og unge utenom skoletid, sier Kobro.
"Vi styrker budsjettene på flere områder innen eiendom og teknisk drift, ikke minst med tanke på park og friområder."
Mer ressurser til park og friområder
Tiltak for snaue 18 millioner kroner fra fjorårets strategidokument reverseres i årets HØP. Det handler blant annet om:
3,5 millioner kroner legges tilbake i rammen for oppvekst etter at Hvarnes skole og Langestrand skole ble videreført.
3,2 millioner fra tiltaket «omlegge svømmeopplæring» reverseres da dette viste seg vanskelig å gjennomføre.
4,5 millioner kroner legges tilbake i rammen for eiendom og teknisk drift i forbindelse med arealeffektiviseringen av kommunens eiendommer, da noen av tiltakene har vist seg vanskeligere å gjennomføre enn innsparingstiltakene hadde tatt høyde for.
4,6 millioner kroner i innsparing for strukturendring park, og innsparing kommunalteknikk i samarbeid med frivillige, er reversert. Det betyr at park og friområder får mer ressurser til vedlikehold, planting av blomster, sommervikarer og så videre.
– Vi styrker budsjettene på flere områder innen eiendom og teknisk drift, ikke minst med tanke på park og friområder. Der ønsker vi også å bruke iVekst og samarbeide med Thor Heyerdahl videregående skole, for dette er en mulighet til å sette inn tiltak knyttet til utenforskap og unge som har problemer med å komme i arbeid. Styrking av park er et direkte bidrag til å få flere i arbeid. Men også fordi vi ser at innsparingene her forringer byen vår, og derfor fører vi en del midler tilbake. Vi må også være i stand til å stimulere frivilligheten og ha et samarbeid, sier Kobro.
Denne satsingen går direkte inn i de to første av totalt fem prioriterte områder kommunedirektøren har definert i økonomiplanen, som er 1) arbeidsliv og folkehelse, 2) tilrettelegge for innbyggerkraft.
Vil framskynde nedleggelse
Punkt tre handler om å styrke tjenestene til hjemmeboende.
I dag er det cirka 1200 personer i Larvik kommune som mottar hjemmetjenester. I økonomiplanen foreslås det å styrke hjemmetjenestene med 25 ekstra millioner kroner i 2026, stigende til 32 mill kr i 2029.
– Vi må vri budsjettene fra de som blir færre til de som blir flere. Det gjelder særlig tjenestene til hjemmeboende, men også større fart på byggingen av omsorgsboliger. Målet er å styrke samarbeidet med både Husbanken og boligutviklere, sier Kobro.
Parallelt med styrkingen av hjemmebaserte tjenester, og byggingen av et nytt helse- og omsorgssenter som skal stå klart i 2029, framskyndes nedleggelsen av Søbakken sykehjem. I HØP foreslås institusjonen, som i dag har 12 plasser, nedlagt i løpet av 2026. Det betyr imidlertid ikke at dagens pasienter blir flyttet ut, men at det ikke blir tatt inn nye.
I stedet for sykehjem foreslås etablering av dagsenter på Søbakken.
Den totale innsparingen av disse tiltakene er beregnet til 2,3 millioner kroner.
– For det første er det vanskelig å drive en institusjon med 12 plasser. Og så er det fordi vi må satse på de hjemmebaserte tjenestene. Det er også grunnen til at vi gjør om sykehjemsplassene på Søbakken til dagsenterplasser, så folk skal kunne bo hjemme lenger, sier kommunedirektøren.
Næringslivet som partner
De to siste av fem prioriterte områder på lista er 4) næringslivet som partner i by- og samfunnsutviklingen og 5) beredskap og miljø.
– Hva legger du i det fjerde punktet, om næringslivet som partner?
– Det er viktig for meg å prioritere. Det ble gjort et nedtrekk på ti millioner kroner i byutviklingsprogrammet og Bypakke Larvik, og der er anbefalingen å tilbakeføre seks av millionene. Vi må øke attraksjonskraften til Larvik, sørge for at vi har et godt næringsliv og tilrettelegge for det. Blomstrer næringslivet, tiltrekker vi oss mer attraktiv arbeidskraft og kompetanse. Offentlig forvaltning har en rolle i det å være attraktiv for næringslivet, og der skal vi være imøtekommende og en god aktør for å tilrettelegge for god aktivitet, sier Kobro.