Folkelig sagt handler prisen for «Beste røde tråd» om å holde kontroll og orden i eget (råd)hus. Når alle landets kommuner er vurdert etter hvor gode de er på å binde sammen planlegging, styring og rapportering, står juryen igjen med tre kandidater: Larvik, Lier og Sandefjord.
– Her er det knallhard konkurranse, og veldig bra med en topp 3-plassering, sier Pål Einar Dietrichs. Han er jurymedlem, stipendiat ved Handelshøgskolen i Innlandet og forsker på styring og ledelse i kommunal sektor.
Og legger til:
– I mitt hode er det å være god på virksomhetsstyring at du er god på å få en organisasjon til å fungere best mulig. Jeg pleier gjerne å si, litt flåsete, til mine studenter : «hvis dere har lyst til å jobbe i kommunesektoren, så start med dem som er best i klassen på helhetlig virksomhetsstyring.»
Tre viktige knagger
I starten av desember skal fagprisen «Beste røde tråd» deles ut under Framsikt-konferansen på Gardermoen. Framsikt er en skybasert IT-løsning som Larvik og mange andre kommuner bruker for sin helhetlige virksomhetsstyring. Eller som selskapet selv beskriver programmet:
«Analyse, planlegging, mål- og resultatstyring, budsjettering, rapportering og politikermedvirkning – alt i ett og samme verktøy».
For å finne fram til finalistene har juryen vurdert kommunenes styringsdokumenter:
Årsrapport 2024
Handlings- og økonomiplan 2024–2027 (den som ble vedtatt høsten 2023)
Kommuneplanens samfunnsdel (det øverste strategiske styringsverktøyet i kommunen over en periode på 10-15 år)
«Helhetlig virksomhetsstyring» er kanskje et begrep som resonnerer aller best hos de som som er over snittet interessert i kommuneøkonomi.
Men ifølge Dietrich er det ekstra viktig for innbyggerne i kommuner som Larvik - som kommer dårlig ut av inntektssystemet og har skatteinntekter i det nedre sjiktet av landets kommuner - at man er gode på den helhetlige virksomhetsstyringen.
– Det er altfor lett å lage en god økonomi- og handlingsplan som ikke henger sammen med kommuneplanen og årsrapporten. I og med at jeg underviser i økonomistyring vet jeg at det ikke hjelper å lage verdens beste økonomiplan hvis man ikke rapporterer på den i årsrapporten. Da kan ikke innbyggerne vite om du har gjennomført. Det er lett å se at Larvik har tettet hullene dere hadde før. Dere har vært gode i flere år, men det har ikke alltid vært den røde tråden mellom hele sløyfa. Men det er det nå. Larvik har tatt noen sjumilssteg, sier Dietrich.
Høyt oppe på flere rangeringer
Parallelt med at Larvik nå kan vinne prisen for «Beste røde tråd» innen helhetlig virksomhetsstyring, har kommunen plassert seg på 15. plass i Agenda Kaupangs rangering av de beste styrte kommunene i landet.
– Hva er det som skiller deres kåring fra Agenda Kaupang sin?
– Agenda Kaupang går mye mer matematisk til verks enn vi gjør. De ser på tre overskrifter: kostnader knyttet til tjenesteproduksjon, kvaliteten på tjenestene og finansene i den enkelte kommune. Og så likestiller de disse tre parameterne. En kommune kan faktisk gjøre det kjempebra på alle disse tre områdene som Agenda Kaupang bruker, men det betyr ikke nødvendigvis at man ligger langt framme i å beskrive ting i planer og rapporter. Så gjør man det veldig bra i rangeringen til Agenda Kaupang, og samtidig bra hos oss, så er det imponerende, sier Dietrich.
Ekstra viktig i omstillingstider
Enten Larvik blir nummer 1, 2 eller 3 er kommunedirektør Marit Kobro stolt over å være helt i tetsjiktet når det gjelder god, helhetlig virksomhetsstyring.
– Det er veldig moro å få en sånn anerkjennelse på at systematisk arbeid gir resultater. Dette er summen av godt lagarbeid og viser lojalitet til målene, de rammene og den retningen som er gitt. I omstillingstider er dette ekstra viktig for å få til den nødvendige utviklingen, sier Kobro.
Det har juryen også lagt til grunn i sin vurdering av de tre finalekandidatene:
«Årets 3 toppkandidater er svært gode eksempler på at virksomhetsstyring handler om utvikling, innovasjon, kultur og identitet. De synes alle å være lærevillige og på søken etter beste praksiser. Vi sitter igjen med et samlet inntrykk av at de alle tre har utformet sin virksomhetsstyring til å korrespondere med det som oppleves som «riktig» for egen kommune», skriver juryen.
Hilde Merete Henschien, som er økonomirådgiver i Larvik kommune, understreker viktigheten av å rapportere på det samme som kommunen faktisk sier at den skal gjøre.
– Jeg tror det gir bedre styring for de folkevalgte ved at vi gjør dokumentene tydelige, slik at man finner det samme i årsrapporten som i kommuneplanen og økonomiplanen. De ser hva vi holder på med, hva det de har besluttet fører til og hva de kan gjøre av endringer. Det må være konsistens i det vi leverer, og språket må være gjenkjennelig og mulig å forstå, sier hun.
– Kommunene må aldri glemme at styringssystemene er til for innbyggerne, og kommunestyret er innbyggerne. Man må aldri bli for glad i ledelsesspråk, for det blir fort litt internt, sier Dietrichs.
– Min jurykollega Håvard Moe i KS sier at Larvik gjør det mange andre bare snakker om. Dere framstår som en kommune som er på tå hev.