For tredje år på rad leverer Larvik kommune et positivt netto driftsresultat. Det ureviderte regnskapet for 2025 viser et solid overskudd på 226 millioner kroner, som kommer godt med når kommunen står foran flere store investeringer i årene som kommer.
Kommunedirektør Marit Kobro sier årsresultatet viser at Larvik kommune er på rett vei.
– Vi har store, vedtatte investeringsprosjekter foran oss, blant annet sykehjem, legevakt og oppgradering av skolebygg. Da er vi avhengige av å levere gode årsresultater, så vi kan gjennomføre disse uten å få større gjeldsbyrde. Nå må vi holde stø kurs og tenke langsiktig, og unngå å øke kostnadene våre utover det som allerede er vedtatt. For det er slike årsresultater som gjør det mulig å investere i framtida i Larvik, sier Kobro.
Avkastning på 90 millioner kroner
Denne gangen handler overskuddet i all hovedsak om fire punkter:
Primæroppgavefondet (POF) til kommunen leverte en avkastning på 90 millioner kroner.
Mindreforbruk i tjenesteområdene samlet sett på 31 millioner kroner.
Frie inntekter fra staten (rammetilskudd og skatteinntekter) som var 16 millioner kroner høyere enn budsjettert.
Mindreutgitfter på strømkostnader på 26 millioner kroner.
Primæroppgavefondet til Larvik kommune
Primæroppgavefondet (POF) i Larvik kommune ble etablert tidlig på 2000-tallet med midler fra salget av kommunens eierandeler i Vestfold Kraft og Larvik og Lardal Elverk. Fondet består av investeringer i obligasjoner, aksjer, eiendom og bankinnskudd, og forvaltes i henhold til kommunens finansreglement.
Positiv avkastning øker fondets markedsverdi og styrker kommunens disposisjonsfond, mens negativ avkastning kan medføre behov for å bruke av oppsparte midler for å dekke tap.
Det er viktig å merke seg at avkastningen kan variere betydelig fra år til år, avhengig av markedsforholdene. Derfor er det avgjørende for kommunen å ha en forsvarlig forvaltning av POF for å sikre langsiktig økonomisk stabilitet.
Basert på den nokså svale temperaturen på kontoret til økonomisjef i Larvik kommune, Atle Willems, har han gått i bresjen for å spare på strømforbruket. Men kanskje bidrar det til å holde økonomihodet kaldt - også når årsresultatet er såpass hyggelig lesning.
– Dette er et meget godt resultat. Samtidig er det verdt å minne om at mye av overskuddet er å regne som engangspenger. Vi kan ikke budsjettere med avkastning på POF, for avkastningen varierer mye. Vi kan ikke budsjettere med mindreforbruk på tjenesteområdene, og vi kan heller ikke budsjettere med at vi får mer i frie inntekter enn det departementet sier. Når det gjelder strømkostnadene har vi fjernet bufferen på 30 millioner kroner i 2026, som vi kun brukte fire millioner av i fjor, sier Willems.
Netto driftsresultat er 177 millioner kroner bedre enn budsjettert, og resultatgraden endte på 4,4 prosent - klart høyere enn det vedtatte styringsmålet på minimum 1,5 prosent.
Overskudd på 73 millioner kroner for Larvik kommune i 2023, 94 millioner kroner i 2024 og 226 millioner kroner i 2025 betyr nesten 400 millioner kroner i pluss i siste treårsperiode.
Det siste året uten drahjelp fra eiendomsskatten.
– Er Larvik da en fattig kommune?
– Larvik er fortsatt en lavinntektskommune. Det betyr at vi har mye lavere skatteinntekter per innbygger enn gjennomsnittet i Norge. I fjor endte vi på 84 prosent av snittet før utjevningen, og litt over 95 prosent etter utjevningen. Så vi er en lavinntektskommune, og vi har fortsatt høy gjeld, men gjeldssituasjonen vår er bedre nå enn i fjor og for fem år siden, sier Willems.
Gjelda på vei ned
Så hvordan står det egentlig til med gjelda i Larvik kommune nå? Her opereres det i utgangspunktet med to forskjellige begreper: kjernegjeld og netto lånegjeld:
Netto lånegjeld er alt kommunen har i lån fra eksterne parter - banker og obligasjonsmarkedet - fratrukket det kommunen selv låner ut.
Når det gjelder kjernegjeld trekker man fra alt som har med vann, avløp og renovasjon å gjøre, da dette er selvfinansierende og betales av egne innbyggere gjennom gebyrer.
– Siden 2018 har kjernegjelda vår gått fra 95,1 prosent til 76,2 prosent i fjor. Den er blitt litt bedre hvert eneste år, og seks prosentpoeng bedre det siste året. Det går i riktig retning. Netto lånegjeld er på 87,7 prosent, mot 93,2 prosent i 2018. Samtidig vet vi at denne kommer til å øke noe i årene som kommer grunnet de store VA-prosjektene på blant annet Lillevik og i Kvelde, sier Willems.
– Er det kjernegjeld eller netto lånegjeld som er mest relevant for Larvik kommunes økonomi?
– Begge er relevante. Det vi fokuserer mest på er kjernegjelda, for det er den kommunekassa må betale via sine regnskaper og som den vedtatte handlingsregelen for lånegjeld er basert på, sier økonomisjefen.
Fortsatt nødvendig med innsparinger
Kommunedirektør Marit Kobro berømmer ledere og ansatte i organisasjonen for god budsjettdisiplin og er imponert over innsatsen som er lagt ned i alle deler av organisasjonen for å få til en bærekraftig økonomi. Hun gir også ros til de folkevalgte.
– Jeg vet godt at dette har vært krevende også for de folkevalgte. En felles forståelse av utviklingsbehovet videre, og det at vi sammen klarer å holde stø kurs og tenke langsiktig, blir viktig.
I handlings- og økonomiplanen for 2026-2029 ligger det inne innsparinger for til sammen 269 millioner kroner. Over 200 av dem er allerede realisert.
– Er det ikke unødvendig med så store innsparinger når kommunen går 226 millioner kroner i pluss?
– Ikke i det hele tatt. De økonomiske rammene vi jobber etter er under press, vi har en aldrende befolkning og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Vi står overfor økte forventninger til tjenester samtidig som ressursene blir knappere. Dette er en helt nødvendig omstilling for å sikre framtidas velferd. Et godt årsresultat bidrar til at vi kan møte framtidas utfordringer på en tryggere og mer forutsigbar måte. Vi er på rett vei, sier Kobro.
Det gode resultatet i 2025 betyr at den frie delen av disposisjonsfondet - altså den delen som ikke allerede er bundet til et bestemt formål - styrkes med 160 millioner kroner.
– Dette er å regne som en bonus, som gjør at vi kan bruke mer egenkapital på investeringene våre framover. Da får vi ned lånegjelda, vi får ned renter og avdrag, og på sikt får vi mulighet til å bruke en høyere andel av inntektene på drift enn vi ellers kunne ha gjort. Så dette hjelper kommunens økonomiske situasjon, sier Willems.