Hver dag tyr innbyggere til den lille knappen rundt halsen eller på håndleddet når hverdagen krever litt ekstra støtte. Men hva vet du egentlig om hva en trygghetsalarm gjør – og hva kan den ikke hjelpe deg med?
Trygghetsalarmen er et teknisk hjelpemiddel med en sensor som for eksempel kan bæres i et smykke rundt halsen eller håndleddet.
– Den skal trygge innbyggere som bor hjemme og har behov for å kunne varsle om de trenger hjelp, hele døgnet. Ofte er det innbyggere som har vedtak om hjemmetjeneste som har trygghetsalarm, forteller Marit Solhaug, virksomhetsleder for helseforvaltning.
Hun er ansvarlig for tjenestekontoret, som gir informasjon om, og behandler søknader om alt fra sykehjemsplass til trygghetsalarmer.
Slik fungerer trygghetslarmen
Elisabeth Sørensen jobber med helseteknologi. Hun forteller at trygghetsalarmer kom på 1980-tallet. De første alarmene var ganske like som i dag, men var da knyttet opp mot fasttelefon. I dag er det mobilnett som gjelder.
Ved akutt sykdom eller livstruende skader er det alltid medisinsk nødtelefon du må ringe
Sørensen forklarer hvordan den lille dingsen fungerer i 2026:
– Trygghetsalarmen kan kobles til ulike sensorer til alarmen. Det kan for eksempel sendes varsler fra dører og vinduer når de åpnes, eller det kan varsles når man reiser seg fra stol eller seng.
Når du trykker på knappen og utløser alarmen, kobles du til personale på responssenter, som du snakker med.
– De vurderer situasjonen. Rundt 50 prosent av henvendelsene går ikke videre. Når det er behov for at noen kommer til deg, ringer responssenteret til hjemmetjenesten eller personalet i bemannede boliger som avklarer henvendelsen.
Ring 113 ved akutt sykdom eller livstruende skader
Mange tror at trygghetsalarmen er en personlig nødknapp, og at hjemmetjenesten rykker ut med “blålys” ved alvorlige hendelser.
– Slik er det ikke. Ved akutt sykdom eller livstruende skader er det alltid medisinsk nødtelefon du må ringe, forklarer May Omland, som er virksomhetsleder for hjemmetjenesten.
Hvor lang tid det tar for hjemmetjenesten å komme til brukeren avhenger av flere ting, for eksempel vær, føreforhold, trafikk og hvor alvorlig henvendelsen er. I tillegg skal de ansatte avslutte oppgaven de holder på med hos brukeren før de kan følge opp trygghetsalarmen.
– Vi forsøker alltid å kontakte brukeren for å få en status og mer informasjon om behovet. Vi erfarer at mye kan løses på denne måten, forteller Omland, som legger til at de har som mål å være hos brukeren inntil 45 minutter fra hjemmetjenesten har vurdert henvendelsen.
Den skal trygge innbyggere som bor hjemme og har behov for å kunne varsle om de trenger hjelp, hele døgnet
Hvem kan få trygghetsalarm?
Når vi vurderer om du kvalifiserer til å få en alarm, ser vi blant annet på om
du har en sykdom eller tilstand som kan medføre raskt behov for hjelp?
det er fare for at du kan falle og skade deg
du problemer knyttet til utrygghet eller engstelse
du ikke mestrer å bruke telefon eller mobiltelefon
– Det er ikke høy terskel for å tildelt trygghetsalarm, men du må ha et behov for hjelp fra kommunen som følge av en tilstand eller sykdom og ikke kunne varsle selv, avslutter Marit Solhaug.
Trygghetsalarmen steg for steg
Hva skjer egentlig når du trykker på knappen? Her forklarer vi steg for steg.
Alarmen utløses. Brukeren trykker på knappen. Signalet sendes umiddelbart. Det tar bare 0-1 sekund.
Responssenteret kobles inn. Alarmen mottas og besvares.
Vurdering og videresending. Responssenteret vurderer situasjonen. Hvis brukeren trenger fysisk hjelp, videresendes alarmen til hjemmetjenesten, mens saken avsluttes hos responssenteret.
Hjemmetjenesten eller nattjenesten reiser ut. Vi mottar varselet digitalt, og aksepterer det. Vi gjør en faglig vurdering basert på kunnskap og dokumentasjon om brukeren. Vi forsøker å kontakte brukeren for status og mer informasjon. Vi kjører ut til brukeren.
Alarmen lukkes. Helsepersonell ankommet hjemmet til brukeren og gir nødvendig hjelp. Alarmen lukkes formelt i systemet.
