1670 flere innbyggere over 80 år, samtidig som antallet barn i grunnskolealder synker med 627. Det er befolkningsprognosen for Larvik kommune for neste tiårsperiode - som legger føringene for flere av prioriteringene i kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan (HØP) 2027-2030.
– Dette er en plan for stø kurs og ansvarlighet i en krevende tid. Den inneholder få overraskelser for dem som kjenner utfordringsbildet vårt, men bygger videre på de langsiktige prioriteringene kommunestyret allerede har vedtatt og nødvendige grep for å møte framtiden. Når store og helt nødvendige investeringer innen helse og omsorg nå sammenfaller i tid, krever det god laginnsats og nøktern drift for at vi skal trygge velferden for innbyggerne våre, svarer kommunedirektør Marit Kobro på spørsmål om hva som kjennetegner denne HØP-en.
Tirsdag presenterte hun sitt forslag til handlings- og økonomiplan for de folkevalgte i Sliperiet. Forslaget er administrasjonens faglige råd, og nå er det opp til kommunestyret å gjøre de endelige politiske prioriteringene når de samles til budsjettbehandling 16. desember.
Fakta: Utvalgte tall og forslag i HØP 2027–2030
5,2 milliarder kroner til kommunale tjenester i 2027.
116 millioner kroner i budsjettert netto driftsresultat i 2027, tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene.
3,3 milliarder kroner i planlagte investeringer i perioden 2027–2030.
1,49 milliarder kroner til kommunale kjerneinvesteringer.
1,81 milliarder kroner til vann, avløp og renovasjon.
1670 flere innbyggere over 80 år fram mot 2036, ifølge SSBs prognoser.
627 færre barn i grunnskolealder i samme periode.
Fire barneskoler og to barnehager foreslås nedlagt fra høsten 2027.
64 millioner kroner i beregnet innsparing fra foreslåtte endringer i skole- og barnehagestrukturen.
Om lag én av fire i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid eller utdanning.
Strammere bemanningsstyring, økt samarbeid på tvers av tjenestene og mer bruk av teknologi og forebyggende tiltak.
Handlings- og økonomiplanen for 2027–2030 er kommunedirektørens forslag og skal behandles politisk.
Milliardinvestering allerede i 2027
Kommunedirektøren skriver i sin innledning at Larvik kommune har et «enormt potensial», men så kommer et «men»:
– Vi må ta de tøffe og helhetlige valgene i dag for å sikre en bærekraftig velferd i morgen.
– Larvik må rustes for en hverdag med stadig flere eldre og færre barn. Det krever at vi organiserer oppgavene smartere, prioriterer fellesskapets ressurser strengere, og investerer i tidsriktige helse- og omsorgsbygg tilpasset framtidens behov.
I neste fireårsperiode skal nemlig Larvik kommune investere for nærmere 3,3 milliarder kroner. Foruten VAR-investeringer (vann, avløp og renovasjon), som finansieres gjennom gebyrer innbyggerne betaler over tid, skal kommunen blant annet bygge:
Martineåsen omsorgssenter: 571 millioner kroner inkludert investeringstilskudd fra Husbanken. (Inventar på 30 millioner kroner kommer i tillegg som egen investering)
Ny legevakt: 90 millioner kroner. (Inventar på 8,1 millioner kroner kommer i tillegg som egen investering.)
Torget 1: 260 millioner kroner.
I tillegg er det satt av rundt 570 millioner kroner til en rekke andre investeringer utenom vann og avløp. Blant disse er rehabiliteringen av Gamle Mesterfjellet skole og oppgraderinger av skolebygg.
- Når vi får over 50 prosent flere innbyggere over 80 år det neste tiåret, må vi gjøre to ting samtidig: Vi må bygge Martineåsen omsorgssenter for dem som har de tyngste og mest sammensatte behovene, men vi løser ikke denne utfordringen med institusjonsplasser alene. Hovedtyngden av framtidens omsorg må skje gjennom forebygging, velferdsteknologi og tilrettelagte botilbud i nærmiljøene.
– Investeringene vi gjør nå, er selve grunnmuren for at helse- og omsorgstjenestene våre skal være faglig og økonomisk bærekraftige i tiårene framover, sier Kobro.
Midlertidig økning i kjernegjeld
Store investeringer betyr økte utgifter til blant annet renter og avdrag. Disse kostnadene må dekkes av kommunens driftsbudsjett, som også finansierer skoler, barnehager, eldreomsorg og andre kommunale tjenester.
Derfor må kommunen redusere driftsutgiftene ytterligere i 2029 og 2030 for å kunne gjennomføre de planlagte investeringene.
Kobro forsikrer at Larvik kommune har god økonomisk kontroll, selv om kjernegjelden - altså gjelda som gjenstår når vann, avløp og renovasjon er trukket fra - ved utgangen av 2030 vil kunne øke til 76 prosent. Det overskrider målet om å få den ned mot 70 prosent.
– At kjernegjelden midlertidig vil ligge over vårt langsiktige mål på 70 prosent, er nødvendig for å ta det nødvendige demografiløftet på Martineåsen. Det betyr samtidig at det økonomiske handlingsrommet for andre nye ønsker er lik null i årene som kommer.
Vil legge ned fire barneskoler og to barnehager
Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil antallet innbyggere i Larvik mellom 80 og 89 år øke fra 2500 i 2026 til 3904 i 2036. Det tilsvarer en økning på 56,2 prosent. I samme periode ventes antallet innbyggere over 90 år å øke fra 523 til 789 - en vekst på 50,9 prosent.
Samtidig går antallet barn i grunnskolealder ned fra 5317 i år til 4690 i 2036.
Innen oppvekstområdet foreslår kommunedirektøren å legge ned fire barneskoler og to barnehager fra høsten 2027. Forslaget omfatter Hedrum, Hvarnes, Valby og Langestrand skoler, samt Rødbøl og Hvarnes barnehager.
Endringene er beregnet å gi en samlet innsparing på 64 millioner kroner i perioden 2027–2030. I beregningen er det tatt høyde for 2,4 millioner kroner i økte utgifter til skoleskyss.
Kommunedirektøren understreker at forslaget ikke bare handler om å spare penger, men også om å styrke kvaliteten på skoletilbudet.
– Vi må forholde oss til den demografiske virkeligheten: Når elevtallet i Larvik-skolen faller med over 600 elever de neste årene, er vårt faglige råd at vi må tilpasse strukturen. Dette forslaget handler om å sikre robuste fagmiljøer og nok lærerkrefter rundt barna. Vi ønsker å prioritere kvalitet og innhold i skolehverdagen fremfor å binde knappe ressurser i tomme klasserom, sier hun.
Skolegangen handler også om å gi barn og unge et best mulig utgangspunkt for resten av livet. Og nettopp her kommer vi til et annet, viktig satsingsområde i kommunedirektørens forslag til HØP:
Kamp mot utenforskap
Forebygging av det høye utenforskapet i Larvik. I dag står 6800 innbyggere i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning. Det tilsvarer én av fire.
- Det å bekjempe utenforskapet er et stort, felles ansvar som krever handling. Vi må skape et mer inkluderende Larvik-samfunn der alle, uavhengig av bakgrunn, har en vei inn i fellesskapet og arbeidslivet, sier Kobro.
Larvik kommune skal gå foran som en inkluderende arbeidsgiver.
Flere skal få arbeidserfaring i Larvik kommune: Vi oppskalerer sommerens vellykkede pilot med sommerjobber for ungdom, og gjennom det nye prosjektet «Kvalifiseringskommunen» skal vi gi flere minoritetsspråklige arbeidspraksis.
Kommunale boliger som springbrett: En trygg bolig er en forutsetning for å redusere utenforskap. Vi skal forbedre boligforvaltningen, boveiledningen og sikre at flere får mulighet til egen bolig.
Tett oppfølging fremfor passive ytelser: Vi styrker oppfølgingen av sosialhjelpsmottakere og styrker innsatsen for personer i introduksjonsprogrammet som står uten jobb. Målet er klart: Få folk i jobb og redusere den forventede økningen i utbetalinger til sosialhjelp.
Mobilisere innbyggerkraften: Frivilligheten og lokalmiljøene spiller en nøkkelrolle for å skape fellesskap og tilhørighet. Derfor fortsetter vi satsingen på nærmiljøene og jobber målrettet for å mobilisere innbyggerkraften i Larvik.
– Skal vi trygge velferden i tiårene som kommer, holder det ikke bare å prioritere hardt i tallene - vi må hente fram det beste i fellesskapet vårt. Nærmiljøsatsingen viser retningen: Vi må koble kommunens fagmiljøer tettere sammen med innbyggernes eget engasjement. Dette er et felles løft hvor alle krefter i Larvik trengs , sier Marit Kobro.
Les hele budsjettforslaget her