Morten Bakkeli (64) er en kjent skikkelse for mange i Larvik generelt, og på Torstrand spesielt. Best kjent er han nok for sine bidrag på lokalhistoriewiki.no, samt gjennom sine historiske portretter i “Bøkebloggen”, en samfunnsengasjert blogg med 12 000 følgere på Facebook.
En ekte torstrandspatriot
Morten er oppvokst i Reipbanegata 4, sentralt på Torstrand. Han ble født inn i den såkalte “Bramseil-familien”, et kleggenavn, slik mange andre familier også har hatt, og har, i bydelen i dag. Bramseil-familien har vært en del av Torstrands bybilde helt siden starten av 1900-tallet, og Morten minnes en god oppvekst som “sandloppe”, i huset sammen med mamma Elly, mormor Lilla og grandtante Mary.
– Allerede som fireåring husker jeg at jeg var veldig historieinteressert. Jeg stilte mamma tonnevis av spørsmål om omgivelsene på Torstrand, og jeg elsket å høre på mormor, grandtante og mamma fortelle om oppveksten på særlig 30-, 40,- og 50-tallet, forteller han.
Barndomsminnene fra Torstrand er mange, og de fleste varmer i hjertet. Han husker nervøs smugrøyking på “Elefantfjellet”, og utallige ekspedisjoner i bilvrakene ved Larvik karosserifabrikk på Øya. Lek på Smiestranda og Øybyfjellet, samt lange ettermiddager med ballspill i Furumoa, sitter også friskt i minnet. Og byoriginalene, de var aldri langt unna.
– Fantomet, Larris, Matta, skikkelsene var mange. De var fargeklatter i samfunnet, og preget barndommen vår på Torstrand, en bydel som allerede var multikulturell og internasjonal for mange tiår siden, forteller Morten.
Med penn og papir inn i voksenlivet
Morten fortsatte å lete etter historier etter hvert som han ble eldre. Han fortsatte å stille spørsmål, og den grunnleggende nysgjerrigheten, det intense vitebegjæret, førte ham inn i både radio, revy og avis. Først i skoleavisa “Blindtarmen” på Mesterfjellet ungdomsskole, deretter inn i studentavisa “Helgenen” på Larvik gymnas, hvor han også fikk i gang russerevyen som hadde ligget brakk. På 80-tallet ble han også programleder i Radio Larvik.
Russerevy og radioprogramledelse er to av tingene han er mest stolt av å ha gjort så langt.
Nyanserer historien
Den sterke skrivemotoren i Morten kveltes aldri. I 2010 begynte han å bidra på nettsiden lokalhistoriewiki.no, med artikler om historiene bak ulike gatenavn i Larvik. I 2018 kom han inn i Bøkebloggen, en larviksbasert blogg som ble startet opp av Arne Sandnes to år tidligere. Arne og Morten fant raskt tonen gjennom Mortens samfunnskritiske artikler, og de har fortsatt samarbeidet siden.
– Jeg synes ikke lokalavisa vår, Østlands-Posten, fremstiller Torstrand i et særlig godt lys. Jeg skriver for å nyansere inntrykket av bydelen. Vi har hatt mange interessante og betydningsfulle skikkelser på Torstrand i årenes løp, og disse formidler jeg via Bøkebloggen, til stor entusiasme for leserne, forteller han.
Mer mimring og nostalgi til folket!
Livet på Torstrand har, som i alle andre bydeler, ikke alltid vært rosenrødt. Men bøkene og musikken ga livsglede og overskudd. Når han ser tilbake på det, så var det særlig én torstrandsskikkelse som tente skrivegnisten i ham allerede på 70-tallet, nemlig lærer Jacoby. Kanskje er det derfor han vier dagene til å fortelle andres historie?
– Det jeg håper at folk sitter igjen med, og kjenner på, etter å ha lest portrettene jeg skriver, er god mimring. Gjenkjennelse og nostalgi. At de morer seg over minnene, rett og slett, smiler han.
En misforstått bydel
Mortens favorittsted som ung var Tollerodden, et sted han beskriver som sin barndoms paradis. I dag er favoritten Glassverksparken, et friområde han håper blir brukt masse.
– Det eneste jeg savner her i parken er en paviljong, tilføyer han.
Når det gjelder fordommer mot Torstrand, mener Morten at ting sakte men sikkert har blitt bedre siden 70-tallet. Han opplever at bydelen, lik han selv, er en smule misforstått.
– Torstrand var en bydel hvor mange fremdeles hadde utedo til utpå 70-tallet. Men det betyr ikke at det var noen “slum” likevel. På den tiden hadde vi alle slags butikker her, tett i tett. Og i huset jeg er oppvokst i, hadde vi faktisk hatt elektrisk strøm i mange tiår før andre bydeler i Larvik. Hvis en faktisk blir kjent med Torstrand, kommer hit på torstrandsdagen, eller prater med de som var en del av industrieventyret på Alfred Andersen eller smelteverket, så vil en høre en historie om fremgang, samhold og trivsel først og fremst, sier han.
Når Morten blir spurt om fordommer som fremdeles eksisterer om folk på Torstrand, svarer han følgende:
– Du veit, vi på Torstrand er ujålete, og lite autoritetstro. Vi dømmer ikke folk ut ifra sosial bakgrunn. Vi har klart oss sjøl, vært arbeidsfolk, og nekta å stå med lua i handa foran sjefen. Det er typisk torstrandsfolk å tenke sjæl, og det kan jo oppleves som en trussel for enkelte.
Kvesser blyanten fremdeles
Morten har ingen planer om å la verken blyanten eller historiene ligge. Hans neste prosjekt er en artikkel om "Kopran", en kjent og kjær kolonial- og landhandel på Torstrand hvor han selv var fast kunde i flere år. Han skriver også fremdeles for lokahistoriewiki.no, og kan bruke alt fra 2-3 dager til ett år på artiklene han skriver, avhengig av kilder og vinkling. Etteretterlighet er en dyd han setter høyt, samtidig som han verdsetter muntlige fortellinger fra tidsvitner.
– Det er fortsatt mange historier å fortelle fra Torstrand. Undringen i meg blir bare sterkere og sterkere jo eldre jeg blir, og jeg er like glad i å utforske nå, som da jeg var barn. Visste du for eksempel at bestefaren til dronning Sonja er oppvokst her? Spør han stolt.