Gunnar Eliassen er en «torstrandsgutt» de fleste kjenner til. Med over 70 års erfaring som innbygger og over 40 års erfaring fra politikken, mener han det er på høy tid at alle i Larvik ser på bydelen og folka på Torstrand som en berikelse, ikke en byrde.
Bestefar og bryggebeboer
Gunnar er født og oppvokst i Larvik, og flytta til Torstrand som treåring. Han har bodd i bydelen siden. Store deler av slekta hans er fra Torstrand, og barn og barnebarn har han rett over brua.
– Jeg er glad i stedet, setter stor pris på området. Jeg forstår ikke den negative stigmatiseringa som andre i Larvik har mot bydelen og folka her, jeg har alltid følt meg trygg, forteller han.
Gunnar er oppvokst sentralt på Torstrand, men har de siste 12 årene bodd på Marius brygge, hvor han nyter sjøutsikten. Han mener at strendene er Torstrands største trekkplastere.
– Jeg sykler stadig vekk rundt Revstien, mot Katteberget og båthavna. Vi heldige som har det så vakkert her på Torstrand, sier han med et smil.
Idrettsutøver, ingeniørstudent og ideolog
Gunnar var aktiv fotballspiller på IF Fram allerede som 10- åring. Som 19- åring lokket bartebyen Trondheim ham nordover, hvor han tok en femårig utdanning som ingeniør.
Han har alltid vært interessert i samfunnsspørsmål, og i Trondheim begynte det politiske engasjementet for alvor å vokse fram. Han landet raskt i SF, forløperen til dagens Sosialistisk Venstreparti. Det var miljøengasjementet som tok han dit, og Gunnar har aldri vurdert å skifte parti.
– Jeg er jo egentlig en såkalt 68’ er, oppvokst midt i studentopprøret. Men jeg var aldri noen tilhenger av AKP (Arbeidernes kommunistparti). Jeg mente de befant seg i en slags ideologisk blindsone, og slagord som “væpne revolusjon” var aldri min greie, forteller han.
Miljøsaken har alltid vært Gunnars hjertesak, og på Torstrand er han fremdeles bekymret for gjennomgangstrafikken.
– Det er masse trafikk i Storgata, særlig til og fra øyakrysset og danskebåten. Det skaper tett trafikk, mye bråk og farlige situasjoner. Jeg kunne ønske meg en tunnel her, for å hindre støy og forurensing, men det har vi ikke fått gjennomslag for enda.
Men vi fikk i hvert fall stoppa planen om å lage industriområde på stranda, ler han.
Et topptrent torstrandsblikk
Gunnar kom tilbake til Torstrand i 1975, med utdanning i boks. Han tok opp fotballen på Fram, og spilte i 2. divisjon i noen år.
– I 1975 ble Framhallen bygd. Det var stor stas, da kunne vi drive med både fotball og håndball innendørs. Det er utrolig viktig at det bygges idrettsanlegg, så unge kan drive med idrett. Det er viktig at vi legger ressurser i de unge, vi eldre klarer oss stort sett greit nok sjøl, sier han.
Gunnar har vært bevisst i å ta med seg torstrandsperspektivet inn i politikken. Både når det gjelder næringsutvikling og miljøhensyn.
– Jeg synes det har vært en negativ miljøutvikling, dessverre. Torstrand har historisk sett vært en industri- og arbeiderbydel, og det er vi stolte av. SV er for næringsutvikling, men det må gjøres på riktig måte, det kan ikke gå ut over innbyggerne og boligområdene, mener han.
Selv tar han beina fatt så ofte han kan, både med og uten sykkel.
Kjemper for en mer vensteorientert virkelighetsforståelse
Gunnar har stått i mange kamper i kommunestyret i Larvik, og har vurdert å gi seg flere ganger. Men han fortsetter engasjementet sitt likevel.
– Vi snakker mye om virkelighetsforståelse i politikken, å ha den samme virkelighetsforståelsen. Men må vi det? Er det egentlig gunstig? Eller er det viktig å nettopp se på nå-situasjonen vår med forskjellige blikk, så ikke alle mener og tenker det samme? spør han.
For Gunnar vil alltid fellesskapet være det viktigste. Forståelsen av at pengene skal gå fellesskapet til gode.
– Når vi snakker om utenforskap, lurer jeg ofte på hvilket blikk vi tar utgangspunkt i. Hvem er det som er “uttafor?” Hvem bestemmer hvem som defineres som “uttafor”? Dette får konsekvenser, både for hvor pengene går, men også for hvordan folk ser på seg sjøl, forteller han.
Ressurssterke på Torstrand
Gunnar har hørt mange myter om bydelen han er oppvokst i. Da han var ung hørte han bemerkninger som at folk ikke ville fylle torstrandsluft i dekkene sine, eller at man måtte holde seg for nesa når en kjørte gjennom Storgata.
– Det er en seigliva myte at folk på Torstrand er ressurssvake. Det var en del som hadde alkoholproblemer her på 1920-tallet, men det hang jo sammen med at bedriftene la ned produksjonen sin, og folk ble arbeidsledige. De hadde ikke noe å drive med, forteller han.
Det var også mye godt på Torstrand før i tida, som nå. Verken samhold eller dugnadsånd er moderne fenomener i bydelen, forteller han. Gunnar er oppvokst med flere byoriginaler, som han mener var en berikelse for miljøet.
– Originalene hadde sin plass. De gjorde ikke noen skade, og var en naturlig del av bybildet. Jeg minnes de med glede, sier han og smiler.
Gunnar kjemper mot fordommer i bydelen. Men fordommene fra Larvik Turn-tilhengere, de kan han leve med.