Tore Gjølme (61) har vært på sjøen hver eneste dag i sommer, men ikke for å nyte båtlivet. I stedet har trønderen kjørt skytteltrafikk med amfibiebåten i Indre Viksfjord, som en slags første forsvarslinje mot de beryktede grønnalgene som forsurer miljøet både på havbunnen og overflaten.
– Det blir en snapchat hver morgen hjem til Malvik. Og så sender jeg bilde av solkremtuben. Hvis det er under 20 grader, så sender jeg ikke, ler 61-åringen, i visshet om at det har vært en krisesommer hjemme i Trøndelag.
Like innbydende har det ikke vært å sende bilder hjem av tonnene med grønnalger og den svarte «naturgjødselen» som ligger enkelte steder på havbunnen i Indre Viksfjord.
Som anleggsleder for maskinene i Vannmiljø AS - som av Larvik kommune ble tildelt oppdraget om å gjennomføre algeopptak i år - har Gjølme førstehånds kjennskap til hvor raskt grønnalgene formerer seg når forholdene ligger til rette.
Og det gjør de i Indre Viksfjord, som er særlig utsatt for problemet med sitt grunne vann og begrensede vannutskiftning.
Kveler havbunnen
Når grønnalgene får bre om seg, hindrer de sollyset i å nå ned til havbunnen. Det kan føre til oksygenmangel og etter hvert en nærmest livløs bunnsone.
Det igjen kveler det gunstige ålegresset - beskrevet som «regnskogen under vann».
– På toppen av dette råtner grønnalgene, som skaper en ond sirkel av dårlig vannmiljø. Så det må bort for at situasjonen skal bli bedre. Problemet i Viksfjord, sammen med gamle synder, utslipp og grønnalger som råtner, er en halvmeter til meter med svart slam som bare ligger der. Nytt ålegress får nesten ikke forplante seg, for røttene har ikke noe å ta tak i, sier rådgiver ved Landbruk og naturforvaltning i Larvik kommune, Sondre Kasin Mathisen.
Svart slam betyr likevel ikke at alt skal svartmales. Både i fjor og så langt i år har det vært overraskende lite grønnalger sammenlignet med tidligere år, ifølge Mathisen.
Gode tilbakemeldinger
– Det er foreløpig usikkert hva dette skyldes. Værforhold, temperatur, vind og naturlige variasjoner mellom år kan spille inn, men det kan heller ikke utelukkes at gjennomførte miljøtiltak og redusert tilførsel av næringsstoffer har hatt betydning, sier han.
– Jeg skal ikke svare for dem som bor her, men tilbakemeldingene vi har fått fra dem ved båtbrygga er at det aldri har vært så bra som i år. Vi startet med å fjerne det som lå i bryggeområdet, hver morgen da vi kom, og der er det veldig lite grønnalger, sier daglig leder Aleksander Nilsen i Vannmiljø AS - også han med adresse i Trøndelag.
– På enkelte steder vi har kjørt maskinene har det vært grønne dyner av alger, men nå ser det fortsatt ut som sandstrand, sier Gjølme.
Opptak av grønnalger er også gjennomført tidligere i Viksfjord. Foreningen Indre Viksfjord Vel (IVIV) drev fra 2012 til 2018 et statlig finansiert prosjekt hvor mekanisk opptak av grønnalger var en sentral aktivitet.
I denne perioden ble det enkelte år fjernet betydelige mengder alger. Algene ble etter analyse og godkjenning benyttet som jordforbedringsmiddel på nærliggende jordbruksarealer. Prosjektet ble avsluttet da finansieringen opphørte.
Sisyfos-arbeid?
Tross stor frivillig innsats har problemet bokstavelig talt blomstret opp igjen. «Sisyfosarbeid» er et begrep fra gresk mytologi, der Sisyfos fikk i straff å rulle en svær stein opp på toppet av fjellet. Men så fort steinen var på toppen, rullet den ned igjen - og han måtte starte på nytt igjen.
– Er opptak av grønnalger i Indre Viksfjord et godt eksempel på sisyfosarbeid?
– Det vil jeg ikke si. Havforskningsinstituttet og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har vært aktive her, og sier at dette helt klart har en positiv effekt så lenge det gjøres over tid. Alle monner drar.
– Å få 100 prosent bukt med problemet blir nok vanskelig så lenge området er som det er, med det grunne vannet og liten utskiftning av vann, sier Mathisen.
Det nåværende prosjektet er ett av flere tiltak Larvik kommune gjennomfører for å forbedre miljøtilstanden i Viksfjord. Kommunen har satt av egne midler til arbeidet i perioden 2025–2028 og har i tillegg mottatt 700 000 kroner fra Vestfold fylkeskommune gjennom. tilskuddsordningen «Redd Oslofjorden» til opptak av grønnalger.
Aleksander Nilsen sier den største forskjellen på arbeidet som er utført tidligere og nå er at man har mulighet til å ta grønnalgene mye tidligere i prosessen.
– Vi kan gå på grunna med maskinene våre og plukke opp fra bunnen, og ikke bare det som flyter opp til overflaten. Det er ikke tvil om at det har vært mye grønnalger i sjøen, men værkombinasjonen for å få det opp i overflaten har ikke vært til stede. Sannsynligvis på grunn av mye vind.
– Er det bedre at grønnalgene kommer opp til overflaten?
– Hvis man tenker volummessig oppsamling, er det lettere å samle volum der. Men årsaken til at det kommer opp til overflaten er at det vokser så fort, og dersom tilførselen er rett, blir det dobbelt så mye alger. Når vi tar det før det rekker å vokse opp, blir det mindre volum, sier Nilsen.
Krafttak for Viksfjord
Algeopptaket løser ikke alene miljøutfordringene i Viksfjord. Varig forbedring forutsetter at tilførselen av næringsstoffer til fjorden reduseres samtidig som restaureringstiltak gjennomføres i selve fjorden.
Larvik kommune arbeider derfor parallelt med flere tiltak i nedbørfeltet gjennom det kommunale prosjektet “Krafttak for Viksfjord.” Prosjektet samler tiltak innen landbruk, avløp, overvåking og naturrestaurering, og involverer kommunen, regionale myndigheter, forskningsmiljøer, grunneiere og lokale aktører.
Bondelaget har også fått utarbeidet en tiltaksplan for landbruksarealene rundt Indre Viksfjord for å identifisere hvor miljøtiltak kan gi størst effekt.
– Det er viktig å trekke frem den gode innsatsen fra landbruket i området. Mange bønder i nedbørfeltet til Viksfjord har vært positive til å gjennomføre tiltak som reduserer avrenning av jord og næringsstoffer til bekker og fjorden. Gjennom ulike miljøtiltak bidrar landbruket aktivt i arbeidet med å redusere belastningen på Viksfjord, og kommunen ønsker å bygge videre på det gode samarbeidet med bøndene i området, sier Sondre Kasin Mathisen.