Denne høsten kontrollerer Larvik kommune rundt 230 små og store kommunale lekeplasser. Hensikten er å sørge for trygge rammer for barnas aktivitet, selv om det i enkelte tilfeller også innebærer at populære lekeapparater må fjernes.
– Her er det egentlig veldig bra. Lekeapparatet er fra 2015, og når det er fra anerkjente fagleverandører holder kvaliteten seg som regel godt over tid, konstaterer landskapsarkitekt Jenny Hartveit under en befaring på Veldre.
230 befaringer
Kommunen er omtrent halvveis i jobben med å besøke til sammen 230 lekeplasser i Larvik kommune, som er tidkrevende nok i seg selv. I tillegg skal det skrives rapporter fra hver enkelt lekeplass, med oversikt over eventuelle feil og mangler - samt en faglig begrunnet vurdering om hva den aktuelle lekeplassen trenger av oppfølging.
Jobben skal i utgangspunktet være ferdig ved utgangen av oktober.
Avdelingsleder for park og friområder i Larvik kommune, Guro Hessner, peker på viktigheten av å sørge for at kommunens lekeplasser er sikre og i tråd med gjeldende lover og forskrifter.
– I den forbindelse opplever vi at det enkelte steder er nødvendig å rive lekeutstyr som ikke lenger tilfredsstiller kravene, og som kan medføre fare for alvorlig skade ved lek. I mange områder ser vi at lekeutstyret er gammelt, og over tid er blitt stadig dårligere. I de tilfellene der vi må fjerne lekeapparater, er det fordi vi oppdager at utstyret ikke lenger lar seg reparere, eller at reparasjon blir for omfattende, sier Hessner.
Det betyr ikke at kommunen nødvendigvis fjerner lekeapparater med lett hjerte, særlig når vi vet at det ligger mye arbeid bak tingene som må rives.
– I noen tilfeller er det velforeninger og diverse andre som har bygget installasjoner vi ikke visste fantes. Det kan for eksempel være et lekehus som er satt opp av noen naboer, sier Hartveit.
Ønsker at barn skal få utfolde seg
Når folk har brukt masse tid og energi på å bygge egne lekeapparater, men det er fullt av feil og mangler, kan det være vondt å si at det må ned.
– Særlig når barn har vært med på arbeidet, sier hun.
– Man kan vel ikke gardere seg mot skader uansett?
– Nei, og det vil alltid skje at barn leker på utstyr på en annen måte enn det som var tiltenkt, og da kan det også skje skader. Målet er ikke å unngå skader eller at barn herdes, men å unngå alvorlige skader. Vi ønsker at barna skal utfolde seg og teste grenser, men innenfor det vi kan kalle rimelighetens grenser. De skal få leke, og skade seg, uten å risikere varige mén eller i verste fall død. Det er det vi skal forhindre.
– Så dette handler ikke om å overbeskytte barna?
– Lekeplassforskriften kom på midten av 90-tallet. Den kom som en reaksjon på et høyt antall alvorlige ulykker blant barn. De typiske ulykkene skyldtes ofte klem- og kvelningsfare, hardt underlag og dårlig vedlikehold. Derfor ble det strammet inn. Så har man sett at de alvorlige ulykkene er redusert. Det er en pågående diskusjon og mange meninger om revisjon av standarden, sier Hartveit.
Kommunen har de siste par årene inngått flere driftsavtaler med ulike velforeninger om lekeplasser i kommunen. Det innebærer at kommunen ved avtaleinngåelse gjennomfører en tilstandsrapport på utstyret.
Det viktige for oss er at folk skjønner at det er faglige vurderinger som ligger til grunn de gangene vi må gripe inn
– Og så forplikter velforeningene seg til en del oppgaver ved å drifte, klippe plen og gjøre det rutinemessige ettersynet. I tillegg kan de melde inn til oss om det er feil og mangler. Men på nærlekeplasser er utgangspunktet er at eierskapet for lekeutstyret overføres til velforeningen, sier Hessner. Så lenge kommunen er grunneier, vil allikevel kommunen ha et foretaksansvar, og være den som til syvende og sist er ansvarlig om noe skulle skje.
Fordeler med driftsavtale
Til gjengjeld får velforeninger som inngår driftsavtale med Larvik kommune gratis ansvarsforsikring for lekeutstyret, dugnadsarbeid, med mer. Kommunen betaler forsikringen gjennom et kollektivt medlemskap i Vellenes Fellesorganisasjon. Dette medlemskapet gir også andre fordeler for velforeningen.
– Kan alle som vil få driftsavtale?
– I utgangspunktet kan man det, hvis man er en velforening eller beboerforening med organisasjonsnummer. Er du privatperson bør du sjekke om det finnes en velforening i området, sier avdelingslederen.
I de tilfellene der kommunen ikke har noen kontaktperson etter inspeksjon av lekeplass, er det vanlig prosedyre å henge en lapp på apparatet som har feil og mangler. Nå som vi har hovedettersyn på alle kommunens lekeplasser går vi ut med denne informasjonen på kommunens nettsider og det er ikke alle steder vi får hengt opp lapp. I runden på Veldre kommer Hartveit for eksempel over et huskeapparat av tre.
– Hvis det er råte i trekonstruksjonen, kan en huske i verste fall kollapse i stor fart. Det kan få alvorlige følger, sier Hartveit.
Mye følelser
Hun finner ingen nevneverdig råteskade, men opplever like fullt at denne delen er noe av det mest krevende med jobben.
De fire kategoriene for feil og mangler
A-feil - fare for død:
– Da snakker vi typ kvelningsfare eller fall fra kritisk høyde, eller store råteskader som gjør at konstruksjonen kan falle over barnet.
B-feil - fare for varige mén:
– Dette handler om klemfare, finger- eller fotfeste, som kan gjøre at man henger fast i ting. Spesielt ned fra sklier eller trapper. Rett og slett at man river av eller klemmer en finger eller tå, eller henger fast på en måte som gjør at man faller med hodet først fra en mindre kritisk høyde.
C-feil - fare for mindre alvorlige skader
– Vi aksepterer ikke C-feil på nye anlegg, men vurderer tvilstilfeller på eksisterende lekeplasser som får C-feil. I denne kategorien kommer for eksempel beinbrudd eller armbrudd. Brudd er en del av oppveksten, så lenge det ikke er snakk om kompliserte brudd som gir varige mén. Manglende fallunderlag er eksempel på en C-feil, men fra større høyder vil det anses som en B-feil.
D-feil - ikke fare for menneskelig skade
– Det kan for eksempel være at basketkurven er knekt, eller at det begynner å gro igjen i ytterkanten av lekesonen.
– Når jeg vurderer råteskade her, så er det i overgangen mellom luft og jord. Her burde vi egentlig grave ut rundt stokkene for å se. Det er vanskelig å vite tilstanden innover. Har vi driftsavtale, er det greit å la de som er ansvarlig for driftsavtalen følge opp. Som kommune med 230 lekeplasser er det krevende å følge opp alle.
– Blir denne konstruksjonen godkjent?
– Her er bekymringen først og fremst at det ikke er fallunderlag, men rett på gress. Det er ikke godkjent etter lekeplassforskriften. Sand, treflis, bark eller gummiunderlag er godkjent fallunderlag.
– Så hvis man legger på flis her er det greit?
– Da må man masseutskifte og legge på 30 centimeter, over en lengde på cirka 7,70 meter. Nå må jeg sjekke om vi har driftsavtale her, eller om vi har en velforening som faktisk ønsker å drifte denne. Ellers rives det, eventuelt at vi demonterer huskene. Denne huska har ikke en alvorlig feil, og er dermed ikke det første vi prioriterer. Men det er en feil vi ikke kan akseptere i det lange løp, sier Hartveit.
– Opplever dere ofte at folk blir sinte når kommunen setter en lapp på lekeapparatene, eller i verste fall fjerner dem?
– Ja, og det er forståelig. Det er masse følelser inne i bildet når det gjelder lek, så det har vi stor forståelse for. Det viktige for oss er at folk skjønner at det er faglige vurderinger som ligger til grunn de gangene vi må gripe inn. En sjelden gang har det også hendt at kommunikasjonen har vært litt mangelfull i forkant, og ting er blitt fjernet uten forvarsel. Så der skal vi gjøre vårt beste for at kommunikasjonen er ryddig og god i forkant, sier Guro Hessner.
Lekeplasser, økonomi og etterslep
Det er registrert 230 lekeplasser på kommunens arealer avsatt eller regulert til lek, i friområder eller i parker (lekearealer tilhørende skoler, barnehager eller kommunale institusjoner er ikke tatt med). Gjennom Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner har kommunen kategorisert lekeplasser i henhold til arealkrav og funksjonskrav i forhold til aldersgrupper:
- Nærlekeplasser
- Kvartalslekeplasser
- Større felleslekeområder (nærmiljøparker)
65 av de kommunale lekeplassene er definert som kvartalslekeplass/nærmiljøpark eller større lekeplasser i tilknytning til sentrumsområder. Av disse er 31 stykker helt eller delvis rustet opp siden 2015, i samarbeid med velforeninger eller utbyggere, i tillegg til kommunale midler og spillemidler.
Kommunen vedlikeholder lekeutstyret på samtlige av disse plassene, og klipper gresset og driver grøntvedlikehold på 33 av dem. Grøntvedlikeholdet på de øvrige plassene gjøres av vel-/ beboerforeninger. Per nå har kommunen driftsavtale for 16 kvartalslekeplasser.
Resten av de kommunalt eide lekeplassene er såkalte nærlekeplasser. Av disse finnes det driftsavtale med beboer-/velforening på 30 plasser.
Totalrenovering/bygging av en kvartalslekeplass koster 3 millioner kroner pluss merverdiavgift (2025-tall), mens det for en nærlekeplass koster ca 500 000 kroner + mva.
Beregnet kostnad på oppgraderingsbehov av kvartalslekeplasser og lekeområder i parker er 96 millioner kroner pluss merverdiavgift.
Samarbeid med private utbyggere om oppgradering av eksisterende kvartalslekeplasser i forbindelse med utbyggingsprosjekter kan bidra til å oppfylle deler av dette oppgraderingsbehovet.
Spillemidler vil også kunne bidra som medfinansiering ved etablering eller opprusting av ballbaner og aktivitetsområder.