Feilmedisinering gir store kostnader for samfunnet. For å styrke pasientsikkerheten og redusere antall avvik har Larvik kommune ansatt sin første kommunefarmasøyt: Rozhan Ihsan Tahir (25).
Tahir startet i en 50 prosent-stilling i februar, og jobber også i apotek. Jobben hennes er å sikre at pasientenes legemiddellister er korrekt.
Det er foreløpig kun 24 norske kommuner som har valgt å ansette en egen kommunefarmasøyt, deriblant Stavanger, Holmestrand og Bodø.
– Hva gjør du som kommunefarmasøyt?
– Jeg snakker med pasienter, pårørende, ansatte og hjemmetjenesten. Jeg føler meg egentlig litt som en detektiv som må pusle sammen bitene for å få oversikt, sier Rozhan.
Når hun oppdager et avvik, håndteres det etter hvor alvorlig situasjonen er:
– Hvis det er kritisk, tar jeg kontakt både skriftlig og muntlig med én gang. Hvis det ikke er kritisk, blir det skriftlig beskjed og en post-it-lapp. I tillegg dokumenteres alt i den elektroniske pasientjournalen (Profil), forklarer hun.
Ved siden av den daglige oppfølgingen av pasienter, skal Rozhan også samarbeide med avdelingsledere om undervisning. Målet er å få ned bruken av vanedannende medisiner i kommunen.
Stor variasjon i avvik
Kommuneoverlege Grethe Line Syvertsen forteller at det er stor variasjon i avvikene knyttet til legemiddelhåndtering.
– Det kan for eksempel være legemidler som ikke er oppdatert i pasientjournal, legemidler gitt til feil tid, legemidler gitt til feil dose eller at legemidler ikke er gitt.
Hun er glad for at kommunen nå har fått denne ressursen.
– Vi har mange avvik knyttet til legemidler. På nasjonal basis fører feilmedisinering til rundt 110 000 ekstra liggedøgn i året, og det anslås å koste velferdsstaten en milliard kroner. 17 prosent av pasientene som legges inn i norske sykehus har blitt syke på grunn av feilmedisinering. Dette handler først og fremst om pasientsikkerhet, sier Syvertsen.
Erfaringer fra blant annet Bodø kommune viser at en egen farmasøyt i organisasjonen bidrar til å redusere antall avvik. Farmasøyten bruker journalsystemet aktivt til å følge opp overganger i pasientforløpet, for eksempel når pasienter skrives ut fra sykehuset i Tønsberg.
– Det kan oppstå feil i epikriser, for eksempel ved at det skjer en dobbeltforskrivning av kritiske medisiner som blodfortynnende. Det er mye manuelt arbeid i dag, og feilene kan være vanskelige å finne. Legene har plikt til å følge opp, men med en farmasøyt på laget har vi fått en fagperson som hjelper oss med å fange opp både smårusk og mer alvorlige feil, sier kommuneoverlegen.
Skal være en støttespiller
Siden rollen er helt ny, er Rozhan opptatt av å ufarliggjøre funksjonen og vise hvordan hun kan være en støttespiller for helsepersonellet ved Byskogen korttid.
– Mange er naturlig nok ikke vant til å ha en farmasøyt på avdelingen, og det har vært litt uklarhet rundt hva rollen min innebærer. For meg handler det om å skape tillit. Det er viktig å være til stede, samarbeide godt og vise at vi sammen gjør tjenesten tryggere for pasientene våre, avslutter Rozhan Ihsan Tahir.
