Kommunestyret har vedtatt å planlegge for 120 heldøgns omsorgsplasser og 50 dagsenterplasser på Martineåsen omsorgssenter.
Larvik står overfor en markant endring i befolkningssammensetningen. Antallet innbyggere over 80 år vil øke kraftig, og beregninger viser at kommunen vil trenge 487 sykehjemsplasser allerede i 2030. Tallet stiger til 594 i 2035.
Martineåsen omsorgssenter er et av våre mest avgjørende løft for å møte denne utviklingen, forklarer kommunalsjef for Helse og mestring, Guro Winsvold.
– Vi må være ærlige om behovene som møter oss. Vi trenger flere plasser for innbyggerne som trenger heldøgns pleie aller mest. Etableringen av 50 dagsenterplasser er også helt nødvendig investering i forebygging og mestring. Det gir pårørende avlastning og gjør at flere kan bo trygt hjemme lenger, understreker Winsvold.
– Nødvendig og etterlengtet
Gina Merete Johnsen er varaordfører og leder for hovedutvalg for helse, mestring og omsorg.
– Martineåsen er både nødvendig og etterlengtet. God eldreomsorg handler om trygghet, kvalitet og valgfrihet. De som trenger sykehjemsplass, skal få det, men eldre som både ønsker og har forutsetninger for å bo hjemme, skal også få muligheten til det. Da må vi også prioritere hjemmetjenester, rehabilitering, avlastning, velferdsteknologi og forebyggende tiltak. Politisk er det ingen tvil om at helse og omsorg må prioriteres høyt, sier Johnsen.
Derfor øker kostnadsrammen
Tidligere kalkyler i økonomiplanen har tatt utgangspunkt i eldre anslag fra 2022 for det opprinnelige «Helsekvartalet» (520 millioner kroner).
Oppdaterte faglige vurderinger viser at dette ikke speiler dagens markedspriser:
Prisvekst og oppdaterte byggekostnader: Korrigert for generell prisstigning og nødvendig helseteknologi tilsvarer det gamle prosjektet om lag 630 millioner kroner i 2026-verdi. Erfaringstall fra sammenlignbare sykehjemsbygg viser at kvadratmeterprisen i dag ligger på mellom 70 000 og 80 000 kroner.
Større kapasitet og helhetlig innhold: Prosjektet er utvidet fra 96 til 120 heldøgnsplasser, pluss dagsenteret på 500 kvadratmeter. Den totale rammen på 943 millioner kroner inkluderer alt: tomtekjøp, regulering, prosjektering, utomhusarealer, kommunal infrastruktur, velferdsteknologi og fast utstyr.
Av den foreslåtte rammen dekkes 303 millioner kroner av Husbank-tilskudd og 189 millioner av merverdiavgiftskompensasjon. Egenkapital og kommunalt låneopptak utgjør 451 millioner kroner.
Prosjektet planlegges gjennomført som en samspillsentreprise i to faser for å sikre best mulig kontroll.
Fase 1 : Kommunen kontraherer en entreprenør, og sammen videreutvikler partene skisseprosjektet for å optimalisere tekniske løsninger, kutte kostnader og finne en forpliktende målpris.
Fase 2: Kommunestyret fatter en egen sak om investeringsbeslutning etter fase 1. Dette gir folkevalgte fullt innsyn og mulighet til å justere eller stanse prosjektet dersom kostnadene ikke vurderes som økonomisk forsvarlige.
Hva er samspillsentreprise?
Samspillsentreprise er en organiserings- og gjennomføringsmodell i bygg- og anleggsprosjekter der byggherre (oppdragsgiver), entreprenør og rådgivere/arkitekter samhandler tett fra en tidlig fase for å planlegge, optimalisere og realisere et prosjekt sammen.
I motsetning til tradisjonelle entrepriseformer – der byggherren enten prosjekterer alt ferdig før anbudet lyses ut (utførelsesentreprise) eller overleverer en ferdig funksjonsbeskrivelse til en totalentreprenør med fast pris og full risiko – etablerer samspill en felles prosjektorganisasjon basert på dialog, åpenhet og delt risiko.
Arbeidet på tomta er i gang
Det er fysisk aktivitet på Veldre, hvor det nye omsorgssenteret skal ligge, er godt i gang.
Det er AF-gruppen som fikk oppdraget. De startet opp i midten av oktober, og skal etter planen være ferdige i slutten av november.