De høye sommertemperaturene gjør at kommuneoverlegen i Larvik nå går ut med en klar anbefaling til innbyggerne om å øke væskeinntaket. Særlig våre eldste er utsatt i varmen.
– Når gradestokken stiger, må vi passe ekstra godt på å få i oss nok væske. Høy temperatur over flere dager kan være en belastning på helsen, spesielt for små barn, personer med alvorlige kroniske sykdommer og de eldste og svakeste.
Våre eldste er mer utsatt for varme fordi de har nedsatt tørstefølelse. Eldre merker ofte ikke at de er tørste før dehydreringen allerede har startet. De må derfor drikke før de føler seg tørste, sier kommuneoverlege Grethe Line Syversen.
Eldre har i tillegg en dårligere varmeregulering og svetter gjerne mindre effektivt enn yngre. Det gjør at de tåler høye temperaturer dårligere. Kommuneoverlegen oppfordrer derfor både eldre selv, pårørende og naboer til å være ekstra oppmerksomme i disse dager.
Hvor mye bør du drikke?
Helsedirektoratet oppgir at det generelle væskebehovet for voksne er cirka 30 ml per kilo kroppsvekt i døgnet, noe som utgjør rundt 2 liter på en person som veier 70 kg
– Når temperaturen stiger, eller ved økt svetting, bør dette økes med minst 0,5 liter ekstra per dag, anbefaler kommuneoverlegen.
Slik fordeler du inntaket:
Drikk jevnt, ikke alt på en gang: Kroppen klarer bare å ta opp en viss mengde væske av gangen. Tilby eller drikk små glass (ca. 1–2 dl) gjennom hele dagen.
Varier drikken: Rent vann er best, men melk, juice, farris eller saft fungerer utmerket. Melk og sportsdrikker bidrar også med viktige salter og mineraler som mistes når man svetter.
Spis væskerik mat: Suppe, yoghurt, gele, melon, agurk og jordbær er gode kilder til væske om matlysten svikter i varmen.
Begrens vanndrivende drikke
Kommuneoverlegen minner om at kaffe, sort te og alkohol er vanndrivende. Disse drikkene kan øke risikoen for dehydrering i stedet for å hjelpe, og bør derfor begrenses når det er på det varmeste.
Se etter tegn på dehydrering
Både hos deg selv og andre bør du være spesielt oppmerksom på symptomer som:
Mørk urin
Hodepine
Svimmelhet
Slapphet
Plutselig forvirring eller uro
Viktig unntak: Hvis personen har diagnoser som krever væskerestriksjon (for eksempel alvorlig hjertesvikt eller nyresvikt), må man alltid rådføre seg med lege eller sykepleier før man øker væskeinntaket markant.