Nærmere en tredjedel av arealet i Torget 1 er avsatt til nytt bibliotek i kommunedirektørens innstilling til nytt innbyggerhus, som også vil romme administrasjonen og politikken i Larvik kommune.
Nytt bibliotek var i utgangspunktet ikke en del av Torget 1-prosjektet. Men tidlig i 2025 vedtok politikerne at forprosjektet for Torget 1 skulle inneholde lokalisering av nytt bibliotek, og nå har arkitektene i SAHAA kommet tilbake med sitt forslag til løsning.
I saksframlegget til politikerne heter det at «bygget vil samle kommunens administrasjon og politiske ledelse i et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept (60 % dekningsgrad), samtidig som det integrerer et fullverdig og åpent folkebibliotek med et publikumsareal på 1 222 m² BRA hovedsakelig på gateplan».
Nytt bibliotek for 21 millioner
Merkostnaden ved å integrere biblioteket i prosjektet er 21 millioner kroner.
– I dette forslaget for Torget 1 får vi noen veldig spennende synergier gjennom at biblioteket, administrasjonen og politikken samles på ett og samme sted, i tillegg til at frivilligheten vil kunne booke møterom i bygget på ettermiddager og kveldstid. Ved at vi får inn biblioteket i Torget 1 til en merkostnad av kun 21 millioner kroner, som er veldig kostnadseffektivt og optimal bruk av bygget, kommer dette til å bli et veldig bra innbyggerhus for mange, oppsummerer konstituert kommunalsjef for Samfunn og miljø, Merete Lindhjem.
Torget 1
Nytt innbyggerhus i Larvik sentrum med bibliotek, innbyggerservice, politikk og administrasjon samlet under ett tak.
Totalrehabilitering og nytt tilbygg på Torget. Totalt areal: 6 337 m² BTA.
Biblioteket får 1 222 m² publikumsareal på gateplan.
P50/Styringsramme (forventet pris): 320 millioner kroner.
P85/Kostnadsramme: 354 millioner kroner.
Beregnet økonomisk gevinst: 152,2 millioner kroner i besparelse er den beregnede positive effekten på kommunens økonomi ved å velge Torget 1 fremfor videre leie av dagens fragmenterte lokaler. En tilleggsgevinst er at kommunen unngår en framtidig investering i nytt biblioteksbygg, estimert til 80-120 millioner kroner.
Planlagt byggestart i 2027 og åpning i 2029.
Hun understreker at Torget skal være et åpent innbyggerhus, der bibliotek og servicefunksjoner vil være tilgjengelig for alle på gateplan. Larvik bibliotek får 1 222 kvadratmeter publikumsareal, og like ved en integrert kaféløsning med kommunens administrasjon.
– Der folk treffes, skjer det ting. Torget 1 vil gi et enda mer levende bysentrum, og vi får laget noen flerbruksarealer som ikke ville vært mulig uten å samle biblioteket, administrasjonen og politikken. Et stort møteromssenter som kan disponeres av både bibliotek, administrasjon og frivilligheten, og en storsal i 4.etasje som vil benyttes av formannskapet og kommunestyret til deres møter. Men i all hovedsak vil den være disponibel for biblioteket, sier den konstituerte kommunalsjefen.
Dagens bibliotek i Nansetgata er en midlertidig løsning etter biblioteksbrannen i 2019. Utgangspunktet var to år, men nå har biblioteket rundet fem år i leide lokaler.
Skulle vi bygget et helt nytt bibliotek i Larvik, utenfor Torget 1, ville kostnaden med stor sannsynlighet ligget mellom 80 og 120 millioner kroner
Prosjektleder Borgar Lindhjem opplyser at 18 millioner kroner, som kommer fra forsikringsoppgjøret etter brannen og har stått i et ubundet investeringsfond, er tenkt brukt som egenkapital i Torget 1.
– Skulle vi bygget et helt nytt bibliotek i Larvik, utenfor Torget 1, ville kostnaden med stor sannsynlighet ligget mellom 80 og 120 millioner kroner, sier han.
Bibliotekssjefen ser muligheter
Fungerende bibliotekssjef, Irene Nørberg, har jobbet ved Larvik bibliotek i 27 år. Hun er stolt over hvordan biblioteket framstår i dag, og har opplevd en formidabel publikumsøkning siden den desperate situasjonen oppsto i november 2019.
Samtidig ser hun store muligheter gjennom å kunne bygge et bibliotek fra bunnen av - i stedet for å tilpasse seg lokaler bygget for et annet formål.
– Vi holder egentlig til i et gammelt kjøpesenter, og det ble gjort få tilpasninger da vi flyttet i 2020. Vi tilpasset oss lokalet og ikke motsatt.
Hun mener et nytt bibliotek vil gi helt andre muligheter for arrangementer, samarbeid og aktivitet.
– Larviks befolkning fortjener et enda bedre bibliotek. I dag har vi ikke sonene og fasilitetene vi trenger til aktivitetene våre. Vi kunne samarbeidet enda mer og skapt enda flere møteplasser, men vi har ikke kapasitet i lokalene, sier hun.
I fjor tok biblioteket imot 200 000 besøkende.
Ifølge Nørberg har besøkstallene på travle lørdager økt fra rundt 350 i Badeparken, til 750 på travle lørdager i Nansetgata. Noe handler om flere aktiviteter og ringvirkninger av samarbeid med lag og foreninger, samtidig som hun er tydelig på at lokasjonen nærmere sentrum har gitt en generell økning i besøkstallene.
– Vi har fått til noe der som vi ikke hadde i Badeparken, selv om møterommene våre ikke er optimale, sier hun.
Stor arealeffektivisering
Torget 1 får et bruksareal på nesten 6000 kvadratmeter. De to første etasjene - der takhøyden kommer til å bli rundt fem meter - går med til biblioteket. Over der skal administrasjon, de folkevalgte og frivilligheten inn.
Kommunens administrasjon går fra å sitte spredt på lokasjoner i Feyers gate 7, Nansetgata 1-3, Felumbbygget, Nedre Torggate og biblioteket i Nansetgata - til å sitte samlet i Torget 1.
I 2025 hadde kommunen nærmere 12 millioner i leieutgifter fra disse lokasjonene. I tillegg kom utgifter til vedlikehold, strøm og renhold på 7,3 millioner kroner, når man inkluderer Badeparken 10 og 11 og Romberggata 4.
Torget 1 vil i år 1 koste 35,4 mill kr i renter, avdrag, strøm, FDV og renhold. Det er estimert at skjæringstidspunktet for når de totale årlige kostnadene (inkludert avdrag) blir lavere for Torget 1 enn dagens løsning er i år 12.
152,2 millioner kroner i besparelse er den beregnede positive effekten på kommunens økonomi ved å velge Torget 1 fremfor videre leie av dagens fragmenterte lokaler.
I saken kommunestyret skal ta stilling til 17. juni er den totale kostnadsrammen (P85) satt til 354 millioner kroner, inkludert sikkerhetsavsetning og kjøpesummen for Torget 1. Den forventede prisen - altså styringsrammen (P50) - er en god del lavere på 320 millioner kroner.
Før biblioteket ble inkludert i prosjektet var kostnadsrammen satt til 275,8 millioner kroner.
– Nå er vi 44 millioner kroner over den. 23 av disse millionene er kostnadsvekst i perioden fra 2024 til nå, og de siste 21 millionene handler om at vi putter inn biblioteket i stedet for annet utleieareal. Det har en kostnad, i og med at vi må ha høyere etasjehøyde. For hvis vi skal legge bibliotek inn i Torget 1 må vi ha et ordentlig bibliotek, og ikke gå inn i et vanlig kontorareal, sier Borgar Lindhjem.
– Hva er ditt budskap til dem som frykter Torget 1 blir et kostnadssluk for Larvik kommune?
– Hele kostnadsbildet rundt Torget 1 er basert på at vi skal flytte administrasjonen og at det skal forsvare investeringen. Om vi kun flyttet administrasjonen inn i Torget 1, ville det etter få år vært billigere å være der enn å fortsette å leie slik vi gjør i dag. Det går rett og slett på at vi tar opp lån og betaler ned for å finansiere det, mens vi som leietakere betaler en leie som stiger år for år.
– Så kostnadsmessig er det egentlig ingen tvil om at Torget 1 er en billigere løsning, sier han.
Nødbrems
Samtidig skisseres det en økonomisk «nødbrems» i den politiske saken, dersom man i en tidlig fase oppdager at budsjettene ikke holder.
Kommunedirektøren har gjennomført en markedsdialog med tre av regionens største entreprenører, og styringsrammen og kostnadsrammen er fastsatt basert på denne dialogen.
«Kommunedirektøren anbefaler en to-faset samspillsentreprise i kommunal regi. Denne modellen sikrer god økonomisk kontroll og politisk styring gjennom en stopp-klausul: Dersom det under samspillets fase 1 viser seg at kommunedirektørens budsjetter ikke holder, eller at uforutsette forhold vil medføre et merforbruk, avsluttes kontrakten umiddelbart etter fase 1. Kommunedirektøren vil da stanse prosjektet og bringe saken tilbake til ny politisk behandling. Dette gir kommunestyret en økonomisk nødbrems og en garanti for at kommunen ikke forplikter seg til en bygge- og utførelsesfase med mindre den indeksregulerte investeringsrammen P85 på 354 mill kr overholdes.», heter det i den politiske saken.
- Er ordet «nødbrems» et uttrykk for usikkerhet rundt kostnadsestimatene?
- Nei. Det er en folkelig måte å forklare det på. Vi ønsker heller ikke å være i en situasjon der vi legger opp til å bygge et bygg som koster altfor mye. Larvik kommune er i en situasjon der vi må bruke hver krone på best mulig måte. Skulle prosjektet vise seg å bli for dyrt, ønsker vi også å stoppe det, sier Borgar Lindhjem.
- Hvis man snakker om en besparelse på 152 millioner kroner, hvorfor snakker man da om nødbrems?
- Dette er nåverdiberegninger. Om prosjektet skulle bli dyrere enn det vi nå sier, vil rentekostnadene over flere år øke og spise av marginen på de 152 millionene. Dette er et teknisk regnestykke på hva som lønner seg og ikke. Vi skal kunne regne dette hjem, sier prosjektlederen.
Kommunestyret skal ta stilling til saken 17. juni.