Budsjettet 2024: Utvikling uten økonomisk vekst

Larvik kommune leverer gode tjenester for over 4 milliarder kroner hvert eneste år, og det skal vi fortsette med. I årets budsjettforslag er sikker drift av våre skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester en viktig prioritet.

Men vi har har lave inntekter, høy gjeld, økte kostnader og stadig flere innbyggere med behov for kostnadskrevende velferdstjenester, spesielt innenfor omsorg og psykisk helse.

Denne kombinasjonen av økonomiske utfordringer og fremtidige behov gjør at vi står i en situasjon som krever tøffe tiltak og prioriteringer.

Vi må øke inntektene

Fjorårets vedtatte budsjett for 2023-2026 var økonomisk svakt, selv med innføring av eiendomsskatt. I 2023 blir 116 millioner kroner av vår drift finansiert med midler fra disposisjonsfondet.

Jeg var tydelig på at fjorårets budsjett ikke var en bærekraftig løsning, og at den største risikoen var knyttet til rentekostnader, skatteinntekter og generell prisstigning. 

Gjennom 2023 har alle disse forholdene slått inn enda kraftigere enn forutsatt.

I tillegg får vi i år mindre penger fra statsbudsjettet enn forespeilet - ca 10 millioner kroner mindre enn fjoråret.

Kostnadene øker mye mer enn inntektene våre, og vil bare øke i tiden som kommer.
Budsjettforslaget for 2024 preges derfor av kraftige kutt, tøffe prioriteringer og kan oppsummeres slik:

1. Larvik kommune må redusere kostnadene -  for å sikre drift i skole, barnehage, sykehjem og hjemmetjenestene
   
   
2. Vi må øke inntektene - gjennom fortsatt eiendomsskatt og jobbe for å endre statens inntektssystem til kommunene

Reduksjon i tjenester

Budsjettforslaget inneholder forslag til en rekke kutt og reduksjoner i ulike tjenester og tilbud.

Vi kan ikke kutte i lovpålagte tjenester som gjør at vi ikke kan levere forsvarlig kvalitet. Derfor må vi redusere tjenester som for eksempel kultur, lavterskeltilbud for barn og unge, vedlikehold,  og midler til omstilling og byutvikling.

Summen av kutt rammer sårbare grupper. Dette er det jeg kaller “dumme kutt” - en reduksjon av omfang og kvalitet i tilbud som åpenbart er viktige. 

Hvordan øke inntektene?

Alle kommuner har samme krav til å levere lovpålagte tjenester til sine innbyggere. Hoveddelen av inntektene kommer fra staten gjennom inntektssystemet som skal fordele skatteinntektene likt slik at alle innbyggere får likeverdige tjenester, uavhengig av hvor de bor.

Men systemet fungerer ikke etter hensikten. Skatteinntektene skjevfordeles og Larvik er en av kommunene som kommer aller dårligst ut. Systemet er bygget opp slik at de rike kommunene beholder mer av skatteinntektene pr. innbygger.

Faktisk er det slik at hvis vi tok ut de 48000 som bor i Larvik kommune og satte inn 48000 fra f.eks Bærum kommune, ville vi hatt 640 millioner kroner mer i inntekter hvert år

Skjevfordelingen i det kommunale inntektssystemet er i ferd med å bli en av de største samfunnsutfordringene i Norge, og fører til at vi ikke lenger vil få tilgang på likeverdige tjenester uavhengig av hvor vi bor.

Kommunestyret jobber hardt for å påvirke nasjonale myndigheter slik at systemet endres. Forslag til et nytt system skal behandles av Stortinget til våren.

Eiendomsskatt er ikke nok 

Fjorårets vedtatte budsjett for 2023-2026 var økonomisk svakt, selv med innføring av eiendomsskatt. Det ble også vedtatt å etablere “Bærekraft 2030”, et omstillingsprogram som skal identifisere tiltak i Strategidokumentet i perioden 2024–2027. 

Selv ikke full effekt av eiendomsskatten fra 2026 (172 millioner kr/år) er tilstrekkelig for fremtidige behov. Det er derfor estimert behov for økonomisk effekt av “Bærekraft 2030” tilsvarende 56 millioner kroner i 2027. Dette estimatet må økes i takt med konsekvensene renteøkninger og prisstigning har for våre driftsbudsjett.

I likhet med fjorårets budsjettforslag inkluderer årets forslag også eiendomsskatt.

Dersom det nye kommunestyret ønsker å fjerne eiendomsskatten må konsekvensene utredes. Det må utarbeides en plan for utfasing av eiendomsskatten der kommunestyret gir føringer for arbeidet. Det nye kommunestyret må få nødvendig tid til å vurdere  konsekvenser og muligheter før de fatter sin beslutning.

Larvik kommune driver effektivt

Vi ser hele tiden på muligheten for å jobbe smartere, samtidig som vi vet at marginene for effektivisering på enkelte områder er begrenset.

I Kommunal rapport sin årlige måling er Larvik helt i Norgestoppen både når det gjelder kvalitet på tjenester, kostnadsnivå og effektivitet. Det er en plassering vi er stolte av, og viser at vi driver godt under de forutsetningene som vi har.

Vi holder fast og prioriterer stramt

Å bygge en kommune tar generasjoner og i dette arbeidet går kommunestyret foran når de setter mål, prioriterer ressurser og heier oss frem. Det vi jobber med er vanskelig, og det vil ta tid. 

Fremover må vi alle forberede oss på å prioritere ressurser i tråd med demografisk utvikling, fra barn og unge til eldre, og på å diskutere og avstemme forventninger til kvalitet og nivå på tjenestene våre. 

Vi må også forberede oss på at det i framtiden ikke vil være rom for annet enn de mest effektive strukturer på skoler, barnehager og sykehjem. 

Vi skal drive utvikling uten økonomisk vekst, og det stiller store krav til samarbeid og tillit, stramme prioriteringer og sterk styring.  

Ambisiøse folkevalgte, felles virkelighetsforståelse og sterke relasjoner er det som gir de beste prioriteringene, og som tar oss videre, slik at Larvik fortsatt vil være et godt sted å bo og leve for alle. 

Vi utvikler Larvik sammen

Jeg er inspirert og håpefull, selv med de krevende prosessene vi nå går inn i.
Med vår ordfører i spissen, er jeg trygg på at våre folkevalgte vil være handlekraftige.

Jeg er inspirert og håpefull fordi jeg ser kraften, engasjementet og kompetansen hos våre 4000 ansatte.

Fordi Larvik leverer unike kvaliteter for mennesker og virksomheter som ønsker å etablere seg her og fordi jeg ser innbyggere med stort engasjement.

Jeg ser hjerter som banker for Larvik og en frivillighet som blomstrer.

Vi må ville hverandre vel og spille hverandre gode.

Slik utvikler vi Larvik sammen.

Gro Herheim
Kommunedirektør
Larvik kommune