Migrasjonsrådgiveren er bindeleddet mellom den enkelte innvandrer og de ulike kommunale tjenestene. — Det er ikke alltid jeg har svar på spørsmålene, men målet er at vi sammen kan nærme oss et svar, sier Helene Gutterød Huseby.
Migrasjonsrådgiverens hovedoppgave er å være et bindeledd mellom den enkelte innvandrer og de ulike kommunale tjenestene. Et viktig mål er å bidra til at den enkelte innvandrer raskere kan få hjelp og bistand til oppgaver som ofte oppleves som vanskelig i et nytt land og samfunn.
Sosialantropologen
Helene (36) er vokst opp i Larvik og har en bachelor i religionsvitenskap og sosialantropologi, og mastergrad i sosialantropologi.
—Jeg skrev masteroppgaven min om ansatte på asylmottak, så jeg har vært opptatt av migrasjonsfeltet veldig lenge, forteller Helene. Første jobben min var på asylmottak i Bergen. Først var jeg informasjonsansvarlig der, så ble jeg leder for mottaket.
Helene og familien flyttet tilbake til Larvik i 2016, og hun fikk da jobb som veileder for nyankomne flyktninger på NAV. Der var hun et år før stillingen som jobben som migrasjonsrådgiver i Larvik kommune dukket opp.
Prøve å forstå deres ståsted og se verden gjennom deres øyne. Det er antropologens verktøy, og der har jeg en kompetanse. For å klare å etablere et «vi» gjennom samtalen, må jeg forstå nyansene, forskjellene og likhetene mellom deres og vår kultur. Da får vi et tillitsforhold, og det er da jeg kan hjelpe best.
Mange ulike mennesker – mange ulike spørsmål
—Jeg møter veldig mange ulike type innvadrere – alt fra arbeidsinnvandrere, au-pairer, studenter til personer med flyktingbakgrunn. Det er primært personer med opphold som er min målgruppe, ikke beboere på asylmottak.
Hva lurer de på når de kommer til deg?
—Det kan være veldig mye forskjellig, og terskelen for å henvende seg er veldig lav. Det handler om å veilede til rett instans. Noen trenger bare et telefonnummer – andre trenger mye mer. Det kan være samlivsproblemer, utfordringer med barna, spørsmål om opphold, skattespørsmål, fastleger, bolig, fritid osv.
—Det er ikke alltid jeg har svar på spørsmålene, og det er jeg veldig åpen på. Målet er at vi sammen kan nærme oss et svar.
—Det er her på kontoret mitt jeg møter de fleste, det er dette som er basen. Men jeg er fleksibel, og møter folk der de ønsker å bli møtt.
Å se verden gjennom deres øyne.
—Prøve å forstå deres ståsted og se verden gjennom deres øyne. Det er antropologens verktøy, og der har jeg en kompetanse. For å klare å etablere et «vi» gjennom samtalen, må jeg forstå nyansene, forskjellene og likhetene mellom deres og vår kultur. Da får vi et tillitsforhold, og det er da jeg kan hjelpe best.
—En annen oppgave jeg har er å hjelpe tjenesteområdene i kommunen og frivillige lag og foreninger til å komme i kontakt med innvandrerbefolkningen i Larvik. Dette kan være behov av ulik art, og da kan jeg bruke mitt nettverk for å komme i kontakt.
For eksempel har jeg hatt mange møter med barnevernet som av ulike grunner har hatt behov for mitt nettverk og min kompetanse.
Tilgang til et tillitsrom ikke andre har
—Etter hvert som jeg har vært i denne jobben en stund, er det mange som har tillit til stillingen som migrasjonsrådgiver. Denne tilliten gjør at det er lettere å reflektere rundt problemstillinger sammen med de det gjelder. Slik kan jeg være en nyttig samarbeidspartner for ulike kommunale tjenester som kan bruke meg for å komme i posisjon til å kunne hjelpe på best mulig måte.
—Jeg møter mange mennesker med ulike typer problemstillinger. Hvis man er bekymret for liv og helse, så gjelder melde- og avvergelsesplikten for meg som for alle andre tjenester. Hvis det er andre type bekymringer som jeg mener det er hensikstmessig å ta videre til andre tjenester, så må jeg ha samtykke. Men det vil de aller fleste, forteller Helene.
Fanger du opp problemstillinger de andre tjenestene ikke får kunnskap om?
—Jeg har jo kanskje tilgang til et tillitsrom som ikke andre har. Mange som kommer til meg er rett og slett usikre på hva man kan snakke med skolen om, med barnehagen om, med barnevernet om. Da må jeg forsøke å ta dette videre. Noen ganger er dette enkle henvendelser, andre ganger er det gjennom bruk av samtykke.
Aktiv på facebook
For å bli bedre kjent med Helene og hennes arbeid, er det nyttig å følge facebooksiden «Migrasjonsrådgiver i Larvik kommune».
—Jeg må vise at jeg finnes, og da må jeg forsøke å være i de kanalene folk faktisk er. Mange er på Facebook og da må jeg også være der, sier Helene.
—Målgruppa for facebooksiden er innvandrere, men det er også mange ansatte som følger. På siden forsøker jeg å formidle hva som skjer på migrasjonsfeltet til målgruppen. Alt fra nye regler, skatt, viktige arrangement osv.
Forebygge negativ sosial kontroll
—Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Helene forteller at hun ser en del tilfeller av negativ sosial kontroll i Larvik. Det kan være mange ting: ekstremt rigide innetider, kontroll av hvilke klær de skal ha på seg, streng kontroll av hvem de er sammen med osv. Mange forteller at det oppleves som å være i et fengsel og at det er til stort hinder for trivsel og integrering.
—Jeg er nok ikke den som får flest signaler om dette, for jeg møter jo stort sett foreldre. For eksempel ansatte i skolen får nok mer enn meg. Og vi vet at mange er usikre på hvordan de skal ta informasjonen videre, Derfor har jeg fått i oppgave å finne litt mer av ut om omfanget av sosial kontroll i Larvik, og hvordan kan vi koordinere arbeidet vårt bedre.
Intervjuet med Helene er tidligere publisert i Larvik kommunes magasin "Se meg". Larvik kommune skal iløpet av de neste 3 årene innføre en ny samhandlingsmodell for alle som jobber med barn og unge. Hensikten med modellen er å kvalitetssikre tidlig, helhetlig og brukerorientert oppfølging av barn og unge i Larvik. Magasinet "Se meg" formidler informasjon fra dette prosjektet og fra kommunens arbeid med barn og unge