Det nærmeste man kommer et uoffisielt norgesmesterskap for kommuner er den årlige offentliggjøringen av to uavhengige og nøytrale analyser. Og som i de foregående årene markerer Larvik seg høyt oppe på begge lister - samtidig som det finnes rom for forbedring.
Av landets 357 kommuner plasseres Larvik på 32. plass i Kommunebarometeret, som er utarbeidet av Kommunal Rapport.
I den andre kartleggingen, utført av konsulentfirmaet Agenda Kaupang, rangeres Larvik som den 37. best styrte kommunen i landet. I denne analysen gjør Larvik det spesielt godt når det gjelder effektivitet - der kommunene belønnes for god balanse mellom kostnader og kvalitet.
Lista viser at Larvik er Norges tiende mest effektive kommune.
Her kan du se hele presentasjonen om landets best styrte kommunerGjør mye riktig
– Det er denne lista vi er mest opptatt av, sa Agenda Kaupang-konsulent Bjørn Brox da han viste fram topp 25-lista under presentasjonen på Arendalsuka.
– Dette er 25 flinke kommuner. Vi jobber med utvikling av de kommunale tjenestene og kostnadsnivået i tjenestene, og disse folkene får masse kvalitet ut av lite penger. Folkene som leder disse kommunene gjør masse riktig, og vi tror det er interessant å snakke med dem, sa Brox.
Sammenlignet med andre kommuner med flere enn 45 000 innbyggere er analysen også oppløftende: her havner Larvik på femteplass av totalt 24 kommuner.
Se Kommunebarometeret for Larvik herTøffere år i vente
På Kommunebarometeret til Kommunal Rapport havner Larvik altså på en 32. plass totalt sett, etter at kommunene er blitt rangert etter 155 nøkkeltall på tvers av 12 ulike sektorer.
Av de 12 sektorene gjør Larvik det best på kostnadsnivå (11.plass), vann og avløp (11. plass) og barnevern (19. plass), mens den svakeste enkeltplasseringen er sosialtjenestene på 305. plass.
– Jeg tror ikke at for eksempel hjemmesykepleien eller de på sykehjem kan løpe fortere.
Her straffes Larvik blant annet for at 44,21 prosent av dem som går på sosialstønad i kommunen vår mottar den i minst seks måneder, mot landsgjennomsnittet på 29,89.
Av øvrige kategorier kan nevnes grunnskole (130. plass), barnehage (120. plass) og pleie og omsorg (109.plass, best av Vestfold-kommunene).
– Det blir tøffere å være kommuneleder nå. I 2023 var det under halvparten (178) av kommunene som klarte å oppfylle de vanlige kravene til netto driftsresultat på 1,75 prosent. For to år siden var det 250 som klarte dette. Det gjør kanskje disse analysene og jakten på gode løsninger enda viktigere, sa Brox under Arendalsuka.
Og det er liten tvil om at Larvik står overfor tøffe tak: bare i 2025 skal kommunen spare inn rundt 100 millioner kroner - i en organisasjon som allerede vurderes blant landets mest effektive.
Nærmer seg smerteterskel
Fungerende kommunedirektør Marit Kobro sier resultatene fra de to analysene er betryggende å ta med seg inn i omstillingsarbeidet.
– Vi er inne i en krevende tid, og ser at vi må endre hvordan kommunen skal drives i framtida. Da er det i hvert fall godt å få en bekreftelse på at vi scorer så høyt på effektivitet, der man har vektlagt kostnadsnivå og kvalitet like høyt for å komme fram til svaret, sier Kobro.
Men legger til:
– Samtidig er det klart at det blir mindre tid i møtene med brukerne våre når vi er så effektive. Det vil vi merke i tiden som kommer, alle sammen. Skal vi også i framtida levere til de som virkelig trenger det mest, så er det dette vi må trimme oss på. Men det finnes en smerteterskel, og vi nærmer oss den. Det er krevende å bli veldig mye mer effektiv uten å kutte i tjenestetilbudet.
Ordfører Birgitte Gulla Løken mener det er på sin plass å berømme de ansatte.
– Jeg er veldig stolt av kommunen jeg leder. Og de gode plasseringene er de ansattes fortjeneste, det er de som er kommunen. Jeg vil særlig trekke fram førstelinjetjenesten, som har den direkte kontakten mot innbyggerne, sier hun.
Skal kutte 100 millioner
– En av tingene jeg liker med Larvik er at vi er jordnære, samtidig som jeg synes vi kan bli enda flinkere til å snakke opp kommunen vår. Vi har gjort det bra på disse analysene i flere år, og det må vi fortsette med. Og så er min innstilling at vi skal feire det som er bra, men alltid jobbe for å strekke oss enda lenger.
Gulla Løken legger ikke skjul på at kommunestyret går inn i en tøff budsjetthøst, der driften i 2025 altså skal tas ned med rundt 100 millioner kroner. Hvordan gjøre det, uten å redusere tjenestetilbudet og kvaliteten i betydelig grad?
– Jeg tror ikke at for eksempel hjemmesykepleien eller de på sykehjem kan løpe fortere. Derfor er det andre grep vi må ta, og det handler om struktur, om å ta i bruk teknologi, og om det de for eksempel har gjort på Yttersølia. Der har et arbeidslag fra iVekst smurt mat, brettet håndklær og avlastet helsepersonell. Det øker også trivselen. Det er så god bruk av menneskelige ressurser. Det er mange som står utenfor arbeidslivet, det betyr ikke at de ikke har noe å gi. Vi er i gang på dette området, og der tror jeg vi ligger et hestehode foran mange andre kommuner, sier ordføreren.
Jobber for mer rettferdig fordeling
Parallelt fortsetter arbeidet med å få gjennomslag for en mer rettferdig fordeling av skatteinntekter, der Larvik er én av over 300 kommuner som har ligget under landsgjennomsnittet.
Etter det såkalte kommuneopprøret har regjeringen tatt grep og løftet noen kommuner, uten at det foreløpig har gitt de store, positive utslagene for lavinntektskommuner som Larvik.
– Det er åpenbart en sammenheng mellom effektiv drift og det å være lavinntektskommune. Det er en fane jeg også løfter høyt i eget parti (Høyre), og vi trenger å bli premiert for å være effektive, sier Gulla Løken.
I så måte kan det være interessant å se hvilken kommune som kommer aller dårligst ut av landets kommuner på kostnadsnivå, i analysen til Agenda Kaupang. Der finner vi kraftkommunen Bykle - som har såpass god råd at du får mellom 400 000 og 600 000 for å flytte dit og bygge hus.
Samtidig som Bykle scorer dårligst på kostnadsnivå og har tre ganger så høye kostnader som kommunen i motsatt ende av skalaen (Nannestad), er de helt øverst på kvalitet på tjenestene.
Men Bykle er på ingen måte bildet på tilstanden i Kommune-Norge generelt - der de fleste må gjennom omfattende omstillinger i årene som kommer.
– Endringer gjør vondt
– Vi er nødt til å se på om kommunen skal levere på alt vi gjør i dag. Den diskusjonen må nesten alle kommuner gjennom. Norge er allerede det landet med størst offentlig sektor av samtlige OECD-land (38 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania). Uavhengig av om det er Erna (Solberg) eller Jonas (Gahr Støre) som styrer, kommer det ikke til å drysse penger over kommunene. Derfor må Kommune-Norge omstille seg, og det gjelder nesten alle. Vi er i gang med den omstillingen, og selv om endringer gjør litt vondt, tror jeg at vi i Larvik kommer til å bli en foregangskommune på området, sier Gulla Løken.
Marit Kobro er ærlig på at omstillingen i årene som kommer blir tøff både innad i kommunen, og ut mot innbyggerne. Blant annet må vi regne med å ta større ansvar for egen helse og velferd i større grad enn tidligere - blant annet gjennom bruk av teknologiske hjelpemidler og planlegging av for eksempel bosted.
En annen utfordring blir å finne ressurser til å lede og drive det helt nødvendige omstillingsarbeidet som ligger foran oss.
– Vi må ha tillit til hverandre og finne gode løsninger sammen. Denne omstillingen kan ikke vi som kommune og folkevalgte gjøre alene. Dette må vi som samfunn løse sammen, sier Kobro.