Klima

Innhold

Dette temaet har fokus på hva klima er.

Klimaet vårt har endret seg de siste årene, og endringene vil antagelig bli større i årene som kommer. Dette er vanskelig å forstå for all. Luft, nedbør og vær er viktige elementer, som vi prøver å skape forståelse for her.

Nedbør og vær

Regn er guffent og våt, men også ganske fiffig og flott. Noen trekker inn når det regner, andre elsker å være ute i regnværet. Regn er fasinerende! Hvor kommer dette vannet fra som plutselig gjør bakken våt?

Luft

Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder.

Klimaendringer i Larvik, Vestfold og Verden

Klimaet i Vestfold har endret seg de siste årene. Endringene vil antagelig bli større i årene som kommer.

Utover i dette århundret vil det sannsynligvis bli mer nedbør om vinteren i Vestfold, mens somrene vil bli tørrere. Vi vil også oppleve flere episoder med ekstremt mye nedbør, og mengden nedbør i ekstremsituasjonene vil bli større.

Mye tider på at det blir varmere på Østlandet frem mot år 2100. Den årlige middeltemperaturen på Østlandet vil stige med 2,3 til 4,8 grader frem mot år 2100.

Vestfold har hevet seg etter at vekten av innlandsisen under siste istid forsvant, og dette vil fortsette gjennom dette århundret. Det er likevel beregnet at havnivået i Vestfold i 2050 vil være fra 10 til 15 cm høyere enn i 2000. I 2100 er det beregnet at havnivået vil være rundt en halv meter høyere enn i 2000.

Overvann og flomutsatte områder

Flommer i Norge skyldes snøsmelting, langvarig regnvær, intense skybrudd, eller kombinasjoner av disse. I dag er det Norges vassdrags og energidirektorat som har ansvar for overvåking av flom. Overvann er et særlig problem i utbygde områder der det ikke er naturlig avrenning, som byer og tettsteder med mye asfalt og tetting av overflater. Dagens avløpssystem er mange steder ikke tilpasset hyppigere tilfeller av kraftige nedbør. Dette fører også til ukontrollerte utslipp fra renseanlegg.

Larvik sentrum har store asfalterte flater som skaper utfordringer ved kraftig regnskyll. Det er flere måter å håndtere dette på, som fordrøyingsbasseng, fjerne tak-vann fra avløpssystemet og ulike innretninger i bakken som fungerer som oppsamlere for vann.

Havstigning

Økningen i globalt havnivå er ikke jevnt fordelt på jorden. Grunnen til dette er dels regionale variasjoner i havtemperatur, og endringer i hav- og atmosfæresirkulasjon som gir variasjoner i oppstuvning av vann inn mot kystene. I tillegg kommer lokale vertikale bevegelser i landskapet. I Skandinavia har vi fortsatt landhevning etter at isdekket fra siste istid forsvant. Havet utenfor Norges kyst beregnes å ha steget med ca. 14 cm de siste100 år. Siden kyst-Norge stort sett har hatt en landheving på mer enn 14cm per 100 år, har havet likevel sunket i forhold til land de aller fleste steder i denne tidsperioden.

Høyden for springflo er i dag ca. 1-2 meter totalt.

Temperatur, nedbør og tørke

Det vil bli både høyere temperatur og mer nedbør i framtiden. I byer og tettsteder er det den kraftige nedbøren over kort tid som skaper mest skader, særlig i kombinasjon med dårlig utbygget drenering eller overflatevannshåndtering.

Økningen i temperatur vil variere geografisk og sesongmessig. Den største økningen vil komme om vinteren i den nordlige delen av Norge. Temperaturøkning vil kunne gi lengre vekstsesong, men også nye typer skadedyr, sykdommer og andre arter. Temperaturøkning gir økt fordamping. Kombinasjonen av sannsynlighet for mindre nedbør og økt fordampning om sommeren på Sør- og Østlandet gjør at risikoen for sommertørke beregnes å øke i dette området. Selv om sommernedbøren skulle øke er det sannsynlig at mer av nedbøren vil komme i form av intense byger som i liten grad vil trenge ned i jorden.

Jorderosjon, skred og ras

En økning i forekomst av intens nedbør vil høyst sannsynlig gi økt jorderosjon. Ved kraftig regn er det begrenset hvor mye vann som kan trenger ned i grunnen. Mye vann renner da direkte ut i vassdragene og tar med seg løsmasser underveis. Generell økning i nedbør i form av regn høst og vinter vil bidra i samme retning, da bakken er mindre beskyttet mot erosjon etter vekstsesongens slutt. En kortere periode med snødekke bidrar også til at jorden er merutsatt.

Skred og ras er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjell- eller dalside. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Vannmasser og sterk vind forårsaker ras, skred og utglidninger.

Hvis du ønsker mer fordypende informasjon disse temaene kan du laste faktagrunnlaget for Larvik kommunes siste Klima- og energiplan herReadSpeaker docReader.

Undervisningsopplegg

Det finnes mange flotte undervsiningsopplegg som kan brukes i både barnehager og skoler.

Miljømoro kort

Miljømoro kort er laget for å øke miljøbevisstheten blant ansatte, barn og foreldre i alle barnehager og barneskoler.

Articssytem.no

På det arktisk system sidene finner du informasjon om økosystemer og naturmiljøer i Arktis. Informasjonen er presentert med bakgrunn i forandringene som skjer akkurat nå på grunn av global oppvarming.

Klimaskolen

Økt kunnskap om klimautfordringene og tiltak som kreves, er grunnlaget for at WWF har opprettet Klimaskolen.

Forskning.no 

På forskning.no kan du se klimaendringene i de siste 630 millioner år. Følg kontinentenes vandring over jordskorpa og livets utvikling. Les mer om istider og globale katastrofer.

Klimafilm

Her kan du få med deg høydepunktene fra klimaforskningen i ti kortfilmer om årsaker, konsekvenser og løsninger på Klimafilm.no.

Til toppen