Forbruk og avfall

Innhold

Forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder.

EpleskrottDette temaet handler om å redusere både forbruk og avfallsmengde gjennom kildersortering, gjenbruk og resirkulering, samt å ta vare på i stedet for å alltid kjøpe nytt.

Avfallshierarkiet

Avfallshierarkiet er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall.

Hvis du ønsker mer fordypende informasjon disse temaene kan du laste faktagrunnlaget for Larvik kommunes siste Klima- og energiplan.

1. Avfallsreduksjon (utdrag)

Det fremste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden, og at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver og en av oss kastet 63 prosent mer avfall i 2010 enn i 1995. I 2010 kastet hver nordmann i gjennomsnitt 424 kg husholdningsavfall, og det er 4 kg mer enn i 2009, men 10 kg mindre enn rekordåret 2008.

 

2. Ombruk (utdrag)

Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. For den vanlige forbruker er gjenbruk, miljømerking og reparasjon viktige stikkord.

3. Materialgjenvinning (utdrag)

Mål nummer tre er materialgjenvinning. Det vil si at man utnytter avfallet på en slik måte at materialet beholdes helt eller delvis.

4. Energiutnyttelse (utdrag)

Når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse mer miljøvennlig enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.

5. Deponering (utdrag)

Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall for eksempel restavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres. Avfall som råtner i deponier stod tidligere for omtrent 2,5 prosent av norske klimagassutslipp. Utlekking av miljøgifter, luktplager, smittefare, skadedyr, forsøpling, støy og båndlegging av arealer er andre negative sider ved deponering.

Hva er avfall?

Avfall er stoffer, energibærere, restprodukter, kasserte gjenstander og emballasje som ikke lenger har sin opprinnelige verdig, men som representerer viktige ressurser ved gjenvinning.

Gjenbruk og resirkulering

Vi kaster mer og mer. Ofte kaster vi ting som helt fint kan brukes. Vi har mange ting som vi kan bytte og få nytte av i stedet for at de skal kastes.

Kildesortering

Det er lurt å kildesortere!
Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Du kan laste ned alle avfallssymbolene her.

Spesialavfall

Det finnes mange typer avfall. Farlig avfall må kastes for seg selv på angitte steder slik at de kan ivaretas og ikke kommer ut i naturen.

Kjøp, kjøp, kjøp

Mange har bedre råd, og kjøper derfor mer. Vi kaster ting oftere og raskere enn før. Derfor er det viktig at vi tenker gjennom dette før vi kjøper nytt, og prøver å redusere mengden avfall. Å lære og ta vare på tingene sine i hverdagen reduserer også behovet for å stadig kjøpe nytt.

Avfall og kildesortering i Larvik

Larvik kommune innførte kildesortering i 1998. Først ble papir, glass og matavfall sortert ut. I 2010 startet kommunen med gjenvinning av plast.

Restavfallet brukes til energigjenvinning, blant annet ved Norcem sementproduksjon i Brevik, hvor asken fra forbrenningen blandes inn i sementen.

Matavfallet sendes til Linköping i Sverige og foredles til biogass.

Plast sendes til Tyskland og Sverige for materialgjenvinning.

Noe av papiret kan behandles i Norge (Norske Skog/Skogn), men mye sendes til land i Østen (bl.a. Malaysia). Hensikten med å sende papir over lange avstander er å redusere skogavvikling i disse landene.

Plast, papir og glass har en positiv tonnpris, men for de øvrige fraksjonene er prisen negativ.

Hensikten med kildesortering er at det skal lønne seg klimamessig, ikke nødvendigvis økonomisk. I de tilfeller hvor man får begge deler er dette svært positivt.

Undervisningsopplegg

Det finnes mange flotte undervsiningsopplegg som kan brukes både i barnehager og skoler. 

Miljømoro kort

Miljømoro kort er laget for å øke miljøbevisstheten blant ansatte, barn og foreldre i alle barnehager og barneskoler.

LOOP miljøskole

LOOP miljøskole er et gratis opplegg til undervisning om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. LOOP Miljøskole inkluderer materiell og opplegg for barnehage opp til videregående skole.

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden er LOOP Miljøskoles første digitale undervisningstilbud for ungdomsskolen.

Til toppen