Fakta om hulveier og sport etter ferdsel i Bøkeskogen.
Fram til 1600-tallet var det ikke bygget landeveier i Norge. Likevel reiste mennesker landsdelene i mellom, med skipsleia langs kysten som den viktigste transportåren. Til lands gikk trafikken der man lettest kunne komme frem.
Stier i terrenget
Langs vestfoldraet var det lett å ta seg frem. Man gikk, redeller reiste med slede og kjerre. Gjennom hundrevis av år ble det skapt dype stier i terrenget, forsterket av erosjon som følge av regn og frost. Hvis et spor ble gjørmete og vanskelig å bruke, ble et nytt spor gått opp ved siden av det gamle.
Hulveiene i området ved Bøkeskogen kan ses i sammenheng med vadestedene over Lågen og Farriselva. Noen har sikkert også ført mot handelsplassen Kaupang.
Dette skiltet står ved hulvei nummer 12936.
Kart, www.kulturminnesok.no - her kan du gå inn og finneopplysninger om kulturminner i en kartbasert database).
Forløper til E18
Hulveien du står foran er minst 1200 år gammel – kanskje mer. Det kan vi si fordi gravhauger er anlagt langs den uten at de berører oldtidsveiens trasé. Også senere tiders veier har fulgt nesten samme spor. Veien kan nærmest sees som en forløper for dagens E18!
