Skader og ulykker

Antall hoftebrudd behandlet på sykehus

Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Rundt 80 prosent av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall. Det kan medføre en stor kostnad for kommunene, men også en belastning for den enkelte som pådrar seg skaden. Kvinner er mer utsatt for hoftebrudd enn menn, og risikoen øker betraktelig etter 75-årsalderen.

Mulige årsaker og konsekvenser

Hoftebrudd er spesielt alvorlig blant eldre, fordi det kan medføre redusert funksjonsevne, behov for hjelp og redusert livskvalitet. Fall er den hyppigste årsaken til hoftebrudd hos eldre og 75 % av bruddene skjer hos hjemmeboende eldre. Bivirkninger av legemiddelbruk, dårligere balanse og svekket muskulatur er faktorer som bidrar til fallulykker med hoftebrudd som konsekvens (Helsedirektoratet, 2013) (Vi i Vestfold).

Forekomst av fall varierer også med ytre faktorer som is og glatte veier, dårlig fottøy, løse tepper og dårlig belysning. I Larvik er det 1,8 per 1000 innbyggere som har hatt hoftebrudd. Dette er jevnt med Vestfold og landet for øvrig. Det har vært stabilt de seneste årene, men en liten reduksjon fra 2010.

Vold

Mulige årsaker og konsekvenser

Ungdom er oftere involvert i voldsepisoder enn andre aldersgrupper. Selv om hoveddelen av den volden som foregår blant ungdom ikke gir varige mén, kan grov vold i ungdomstiden resultere i alvorlige fysiske og/eller psykiske problemer for de det gjelder. Gutter er overrepresentert i voldsepisoder i forhold til jenter.

Ifølge ungdata-undersøkelsen er det en mindre gruppe ungdom som svarer at de har blitt utsatt for vold eller trusler om vold. I Larvik svarer 87 % at de aldri har vært utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av det siste året. Kriminalstatistikken viser en økning av vold og trusler i alle aldersgrupper frem til midten av 2000-tallet. 

Branner

Totalt har det vært utrykninger til 103 branner i Larvik kommune i 2018. Herav var det blant annet 20 pipebranner, 18 brann i bygning, 12 i personbil, 10 i gress og kratt og 10 som startet ved komfyren. Personer med kognitiv eller fysisk svikt rammes oftere av brann enn andre, og høy alder er en risikofaktor.

Trafikkulykker

I perioden 2009 – 2016 har det skjedd tilsammen 590 politirapporterte personskadeulykker i nye Larvik kommune (tidligere Larvik og Lardal kommune). I disse ulykkene ble 78 personer drept eller hardt skadd.

Det har vært en positiv ulykkesutvikling, totalt antall personskadeulykker og antall drepte eller hardt skadd har hatt en viss nedgang. Hvis vi sammenligner de to siste 4-årsperiodene 2009-2012 og 2013-2016 ser utviklingen slik ut:

Majoriteten av ulykkene i Larvik skjer på fylkesveinettet. Ulykkene på det kommunale veinettet fordeler seg med ca. 1/3-del på hver av kategoriene: Myke trafikanter, bil og moped/MC. Ulykkene med myke trafikanter på det kommunale veinettet utgjør ca. en fjerdedel av alle ulykkene med myke trafikanter. Årlig utgjør personskadeulykkene i Larvik kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 220 mill. kroner. Mål for ulykkesutviklingen i Larvik er satt ut fra overordnede nasjonale mål. Dette innebærer at målet for Larvik, på vei mot nullvisjonen, bør være: Antall drepte eller hardt skadde personer i veitrafikken i Larvik skal reduseres til maksimalt 5 per år i 2024. (kilde: Trafikksikkerhetsplanen 2018-21)

Hovedfokus på tiltak for å redusere hardt skadde og drepte har gitt gode resultater. Tryggere veier, sikrere biler og lavere fart er de viktigste forklaringene på nedgangen, men mange andre faktorer har også bidratt. Mens det er god statistikk for antall som dør i veitrafikkulykker, er usikkerheten stor når det gjelder antall skader totalt.  (Vi i Vestfold).