Helsetilstand

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser en av vår tids store helse- og samfunnsutfordringer i Norge. Dette er tilfelle om man måler utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær. I et folkehelseperspektiv er ensomhet, stress, lite sosial støtte og manglende opplevelse av mestring sentrale utfordringer. Innsats for å møte disse utfordringene vil være å ha oppmerksomhet på forhold som bidrar til god psykisk helse. Folkehelseinstituttet skiller mellom god psykisk helse, psykiske plager og psykiske lidelser slik (Folkehelseinstituttet, 2014).

Mulige årsaker og konsekvenser

I et folkehelseperspektiv er ensomhet, stress, lite sosial støtte og manglende opplevelse av mestring sentrale utfordringer. Innsats for å møte disse utfordringene vil være å ha oppmerksomhet på forhold som bidrar til god psykisk helse. Folkehelseinstituttet skiller mellom god psykisk helse, psykiske plager og psykiske lidelser slik (Folkehelseinstituttet, 2014).

Årsakene til psykiske plager og lidelser er svært sammensatt. Mangel på sosial støtte og ensomhet, økonomiske problemer, dårlige boforhold, mobbing på skole eller på arbeid, samlivsbrudd, søvnvansker, fødselsdepresjoner, sorg og død, misbruk av rusmidler, vold og overgrep kan være noen av årsakene (Helsedirektoratet). Det er viktig med oppmerksomhet på både unge, voksne og eldre sin psykiske helse. Det er nødvendig å se på flere påvirkningsfaktorer, hvor levekårsutfordringer som stimulerer til sosialt nettverk, kan være av betydning. (Vi i Vestfold)

Tabellen viser at forekomsten av psykiske symptomer og lidelser har økt i befolkningen i perioden 2010 til 2017, både lokalt og nasjonalt. Forekomsten av psykiske symptomer øker generelt mer enn forekomsten av psykiske lidelser. I Vestfold og Larvik ser man dog at forekomsten av psykiske lidelser er større enn for psykiske symptomer for gruppen 15-29 år. Dette lokale funnet gir grunn til ettertanke og bør undersøkes nærmere.

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer (HKS) dekker over en rekke ulike sykdommer. Sykdommer som skyldes en innsnevring og tilstopping av blodårer, og dermed manglende eller redusert blodtilførsel dominerer. HKS er fortsatt en av de store folkesykdommene og en av de hyppigste dødsårsakene, selv om det har vært en markant nedgang siden 1970-tallet. Antallet døde av HKS har holdt seg høyt på grunn av en aldrende befolkning.

Mulige årsaker og konsekvenser

Det er mye kunnskap om risikofaktorer for utvikling HKS. Tobakksbruk, usunt kosthold med mye mettet fett, lavt inntak av frukt og grønnsaker, høyt inntak av sukkerholdig drikke, høyt alkoholinntak og lav fysisk aktivitet er kjente risikofaktorer. Det er også diabetes og overvekt. Hjerneslag er knyttet til de samme risikofaktorene, men her spiller blodtrykk og atrieflimmer en viktigere rolle (Folkehelseinstituttet). Det har vært en nedgang i høyt blodtrykk, som følge av medisinsk behandling. Medisinske og teknologiske framskritt sammen med reduserte risikofaktorer har hatt betydning for nedgangen i dødelighet fra HKS. Overvekt og diabetes har økt som risikofaktorer.         

Med universelle tiltak som gode kostholdsvaner hos barn og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet i hverdagen er det et stort forebyggingspotensiale mot HKS. HKS er en sykdomsgruppe som tydelig viser den sosiale ulikheten i helse, og parallelt arbeid med bedring av bakenforliggende påvirkningsfaktorer som levekår er viktig (Folkehelseinstituttet). I årene fremover vil det være viktig å følge med på ny kunnskap og mulige årsaker til den bekymringsfulle trenden blant yngre voksne som Folkehelseinstituttet har fremhevet. Det er sannsynlig at denne trenden også gjelder for Vestfold. (VI i Vestfold).              

På landsbasis har det vært en reduksjon av tilfeller med hjerte- og kar sykdom fra 2012 til 2017. I Vestfold har det vært noenlunde stabilt, mens i Larvik har det steget fra 16,6 per 1000 til 17,4 per 1000 fra 2012-2017. Dette kan også henge sammen med en aldrene befolkning.

Muskel og skjelett - brukere

Muskel- og skjelettplager utgjør en stor sykdomsbyrde i Norge. Samfunnskostnadene er store når det gjelder redusert livskvalitet i befolkningen, helsetjenestekostnader og for produksjonstap målt i tapte skatteinntekter (Helsedirektoratet). Samlet er denne sykdomsgruppen vanligste årsak til sykefravær og uføretrygd. Det er beskrevet som diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», men medfører ikke betydelig overdødelighet (Folkehelseinstituttet, 2014), (Lærum mfl., 2013), (Vi i vestfold).

Mange sykdommer og plager kan ha sammenheng med økende alder, stillesitting og overvekt, men årsaker og risikofaktorer er sammensatt og til dels ukjente. Arbeidsmiljø, psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser også ut til å ha betydning. Smertetilstander som følge av skader i muskler og skjelett vil dessuten gi kroniske lidelser, som kan ha innvirkning på arbeidsevne, fysisk funksjon, søvn, psykisk helse og livskvalitet (Folkehelseinstituttet, 2014, Dahl m. fl., 2014). Folkehelseinstituttet anbefaler tiltak som utjevner levekårsforskjeller og befolkningstrettede tiltak som fokuserer på blant annet overvekt og bedre levevaner for å forebygge og redusere muskel- og skjelettplager (Folkehelseinstituttet) (Vi i vestfold).

Larvik har flere med muskel og skjelettlidelser i begge aldersgrupper enn både Vestfold og landet for øvrig. I Larvik har det vært en økning fra 2010 til 2014 i aldersgruppen 15-29 år, men deretter har det vært en nedgang frem til 2017, selv om nedgangen ikke har vært like stor som økningen. Siden muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til uføretrygd, kan dette også sannsynligvis sees i sammenheng med den forholdsvis høye andelen av uføretrygdede i Larvik.

Kols/Astma

Mulige årsaker og konsekvenser

Det har vært en jevn økning i forekomsten av astma de siste 40 årene. Det er usikkert hvorfor forekomsten av astma øker, men arvelig disponering er en viktig faktor. Luftveisinfeksjoner tidlig i livet og eksponering for allergener og miljøkjemikalier er nevnt som mulige årsaker. Andre mulige risikofaktorer er overvekt og inaktivitet. Studier tyder på at det er høyere forekomst av astma blant personer med lav sosioøkonomisk status (Folkehelseinstituttet, 2014). 

Røyking er den viktigste årsaken til KOLS, og andelen dagligrøykere har gått jevnt nedover fra 1970-tallet (Folkehelseinstituttet).

Det har vært en stigning av brukere av legemidler mot KOLS og astma utlevert på resept til personer mellom 45-74 år i Larvik fra 2012 til 2018. Larvik ligger også høyere enn Vestfold som igjen ligger høyere enn hele landet.

Kreft

På samme måte som med dødsfall som følge av kreft, ligger Vestfold høyere enn landet når det gjelder nye tilfeller av kreft (Folkehelseinstituttet).

Mulige årsaker og konsekvenser

Folkehelseinstituttet peker på sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder kreftrisiko. Et unntak er brystkreft blant kvinner, der kvinner med høy utdanning har større risiko for brystkreft enn kvinner med lav utdanning. En del av forklaringen på dette er trolig at kvinner med høy utdanning er eldre når de får sitt første barn, og at de får færre barn. Tidlig første fødsel og flere fødsler beskytter mot brystkreft. En rekke faktorer påvirker sannsynligheten for å få kreft, blant annet bruk av tobakk og alkohol, kosthold, fedme og fysisk aktivitet. (Vi i Vestfold)

Det har vært en stigning i nye tilfeller av hudkreft i både Larvik, Vestfold og landet som helhet, men Larvik har betydelig flere tilfeller av hudkreft. Derimot er det færre som har lungekreft og tarmkreft i Larvik enn landet og Vestfold. Ved disse krefttypene har det heller ikke vært samme stigning som ved hudkreft. Når det gjelder brystkreft har Larvik flere tilfeller enn Vestfold og landet, men ved prostatakreft ligger Larvik under Vestfold.

Diabetes type 2

Mulige årsaker og konsekvenser

Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes i befolkningen, og de viktigste risikofaktorene er overvekt og fedme, fysisk inaktivitet og røyking. Gener har også betydning. Det er vist at personer med kroppsmasseindeks (KMI) rundt 30 hadde mer enn 20 ganger høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av en 11-årsperiode, sammenlignet med personer med en KMI på 22. Siden overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes, kan forekomsten av sykdommen gjenspeile befolkningens vekttilstand og dermed levevaner. Type 2-diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning (Vi i Vestfold).

Det har vært en jevn stigning av brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) fra 2012 til 2018 både i Larvik, Vestfold og hele landet. Larvik har så vidt flere brukere enn i Vestfold og landet i perioden 2016-2018.