Folkehelseoversikten 2019. Revideres hvert 4. år.
Den sosiale gradienten viser seg tydelig innen helserelatert atferd. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har mer gunstige levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt (Folkehelseinstituttet 2014b).
Det finnes lite tilgjengelig statistikk for den voksne befolkningen i Larvik når det gjelder helserelatert atferd. Derfor er Ungdata-undersøkelsen kilde til de fleste indikatorene.
Kosthold
Kosthold har stor betydning for å forebygge sykdom og fremme god helse. Et sunt kosthold og god ernæring kan redusere risiko for en rekke sykdommer. Utviklingen i det norske kostholdet har vært i positiv endring over lang tid, blant annet med økt forbruk av frukt og grønt og nedgang i forbruk av sukker og mettet fett.
Mulige årsaker og konsekvenser
På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har kostholdet i Norge fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. De største ernæringsmessige utfordringene i tiden framover er å øke inntak av grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og redusere inntak av mettet fett, salt og sukker (Helsedirektoratet). Hadde hele befolkningen fulgt kostrådene fra myndighetene, ville det medføre en stor økonomisk gevinst for samfunnet og ikke minst en vesentlig helse-gevinst for befolkningen.
I følge Ungdata-undersøkelsen fra 2017 oppgir 61 % at de spiser grønnsaker og salater 4-6 ganger i uka, eller hver dag, mens 9 % oppgir at de spiser sjokolade og annet godteri 4-6 ganger i uka, eller hver dag. Nedenstående tabell viser et utdrag av hvor ofte ungdom spiser ulike matvarer i Larvik 2017.
Røyking
Mulige årsaker og konsekvenser
Bruk av tobakk øker risiko for sykdom som hjerteinfarkt, kreft og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Halvparten av de som røyker dør tidligere enn de ville gjort om de ikke røyket. Færre unge røyker og andelen røykere i befolkningen er på vei ned. Samtidig har antallet som bruker snus økt. Antall dagligrøykere i Vestfold er svakt over landsgjennomsnittet. Antall dagligsnusere i Vestfold er svakt under landsgjennomsnittet. Det er flest menn som snuser, mens for røyking er kjønnsforskjellene små. Det er også her en sosial gradient, jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere.
Ungdataundersøkelsen i 2017 viser at det kun er et mindretall av ungdommene i Larvik som røyker regelmessig. Kun 2 % av elevene på ungdomskolene i Larvik oppgir at de røyker daglig eller ukentlig. Dette er en nedgang på 2 % fra 2013. Det har generelt vært en nedgang både når det gjelder snus og røyking siden 2013 blant begge kjønn.
Alkohol
Risikoen for kroniske sykdommer knyttet til alkoholbruk øker gradvis. Hos storforbrukere er risikoen høy. Alkohol er et større samfunnsproblem enn narkotika, og både bruk og misbruk har store sosiale og samfunnsmessige kostnader (VI i Vestfold).
Mulige årsaker og konsekvenser
Utenom sykdommer og dødsfall som direkte kan knyttes til alkoholbruk, er alkohol også en medvirkende årsak til mange andre sykehusinnleggelser og dødsfall, som for eksempel voldsskader, ulykkestilfeller og selvpåførte skader. Det er også en rekke andre sykdommer og dødsfall som kan ha sammenheng med alkoholbruk. Dette gjelder eksempelvis ulike kreftformer og hjerte-karsykdommer. (Vi i Vestfold). Nasjonale tall viser imidlertid at mens ungdommens alkoholforbruk økte klart fra midten av 1990-tallet og fram til årtusenskiftet, har det gått noe tilbake i løpet av 2000-tallet. (Vi i Vestfold).
86 % av ungdomsskoleelevene oppgir at de aldri drikker noen form for alkohol eller at de bare har smakt et par ganger. Det er en stigning fra 82 % i 2013, og kun 4 % oppgir at de drikker alkohol nokså jevnlig og kun 1 % oppgir at de drikker hver uke.
Mosjon
Det er mange positive helseeffekter forbundet med jevnlig fysisk aktivitet. Det gir økt overskudd, virker positivt på humøret, gir mulighet til sosialt samvær og beskytter mot sykdommer. Fysisk aktivitet omfatter alle aktiviteter som innebærer at man beveger seg i hverdagen og bruker kroppen, for eksempel lek, friluftsliv, idrett, mosjon, trening, kroppsøving, fysisk arbeid, gange, løping eller sykling. (Vi i vestfold)
Regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er viktig for normal vekst og utvikling. Det virker også positivt på den psykiske helsen, konsentrasjon og læring. Regelmessig fysisk aktivitet i ungdomsårene ser også ut til å være viktig for å skape gode vaner for resten av livet.
I Ungdata-undersøkelsen fra 2017 oppgir 13,9 % av ungdomsskoleelevene i Larvik at de er lite fysisk aktive. Det er en økning fra 12,6 % i 2013. Larvik ligger høyere enn Vestfold og marginalt høyere enn landet for øvrig.
Narkotika cannabis
Frem mot årtusenskiftet har det vært en betydelig økning i bruken av hasj og marihuana blant ungdom. Ungdata-undersøkelsen viser at denne utviklingen har flatet ut eller gått noe ned de seneste årene. Det er relativt få elever på ungdomstrinnet som har erfaring med hasj og marihuana. 97 % av ungdomsskoleelevene i Larvik svarer at de aldri har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året.
Vaksinasjon dekningsgrad
Alle vaksiner som gis i barnevaksinasjonsprogrammet og tilhørende program. er meldepliktige til Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Vaksinasjonsstatistikken angir hvor mange prosent av barna i et årskull som er fullvaksinert. Det vil si at barna har fått de vaksinene som anbefales i barnevaksinasjonsprogrammet, og at vaksinene er gitt ved riktig alder og med riktig intervall mellom dosene.
Årsaken til lavere vaksinasjonsdekning i 2016 og 2017 på 16-åringer var feil på de elektroniske meldingene/kommunikasjon fra Visma HSPRO til Sysvak. En del av Larvik kommunes vaksinasjonsregistrering kom ikke gjennom til Sysvak.
I barnevaksinasjonsprogrammet, har Larvik kommune et mål om 95-96% vaksinasjonsdekning.
Det er en positiv utvikling at de fleste takker ja til HPV-vaksine i 7. klasse i Larvik.
HPV-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn i 2009. Fra høsten 2018 fikk også gutter på 7. trinn samme tilbud. I perioden november 2016 til og med juni 2019 har unge kvinner først i 1991 eller senere tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom et midlertidig vaksinasjonsprogram.
Tannhelse
Nasjonalt har det de siste 30 årene skjedd en betydelig bedring i tannhelsa. Flere barn og unge har ingen eller få karies (hull i tennene). Tross denne utviklingen varierer tannhelsa med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke (Folkehelseinstituttet, 2012b). Tannhelse og generell helsestatus, påvirker hverandre gjensidig. I tillegg til å ha samfunnsøkonomiske konsekvenser, skaper dårlig tannhelse problemer på individnivå. Det påvirker tyggefunksjon, estetikk, sosial omgang og livskvalitet (Wigen & Wang, 2014). Forskning viser sterk sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale bakgrunn. Høyrisikogruppe for utvikling av karies før 5-årsalderen var barn av ikke-vestlige foreldre med lav utdanning.
Blant voksne har de med lavest inntekt størst udekket behov for tannbehandling (Ekornrud & Jensen, 2010). Eldre med behov for hjemmetjeneste er en annen utsatt gruppe. Fokus på god tannhelseatferd, hvor kosthold er en viktig faktor, kan også påvirke risiko for andre uønskede helseutfall.( VI i Vestfold)