Folkehelseoversikten 2019. Revideres hvert 4. år.
Drikkevann
Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll.
Larvik har veldig tilfredsstillende resultater når det gjelder drikkevann. Bedre enn både landet og fylket for øvrig både ved hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet.
Valgdeltakelse
For at et samfunn skal fungere godt er det viktig med demokratisk medvirkning. Å påvirke og forme samfunnet rundt seg styrker opplevelsen av selvstendighet, som er en viktig forutsetning for god livskvalitet. Deltakelse ved politiske valg er en indikator for den formelle demokratiske deltakelsen. Det er vist at personer med høyere utdanning og inntekt har høyere valgdeltakelse. Valgdeltakelse som indikator forteller noe om opplevelsen av «empowerment» i befolkningen, altså opplevelsen av makt og myndighet til å påvirke beslutninger.
I Larvik var det 76,7 % som stemte ved stortingsvalget 2017. Det er litt færre enn både fylket og landet for øvrig. Det har vært en vesentlig nedgang i valgdeltakelse både ved kommunevalg og stortingsvalg, men dette er ikke unikt for Larvik.
Kommunevalg og stortingsvalg er de største arenaene for befolkningens medvirkning. Følgende graf viser valgdeltakelse i Larvik og Lardal i perioden 1987 – 2017:
Trygt nærmiljø
Den lokale tilhørigheten til nærmiljøet har stor betydning i menneskers liv. Forskjellige lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt samvær. Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Lokalmiljøet kan også prege av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt.
Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn foreldrene. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for denne aldersgruppen. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet på hjemstedet. Helsefremmende nærmiljø legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene.
Ungdata-undersøkelsen fra 2017 viste at 82 % av ungdommen i Larvik følte seg svært eller ganske trygge med å ferdes om kvelden i sitt eget nærmiljø. Det samme var gjeldende i 2013, men det har vært en økning hvor en høyere andel har svart at de opplever nærmiljøet som svært trygt.
Ifølge et nærmiljø-prosjekt gjennomført i Larvik kommune fra 2015-2018, ble Furumoa på Torstrand kartlagt blant både barn, ungdom og voksne. Resultatene herfra viser at svært få oppholder seg i parken over tid. Den oppleves som noe utrygg, både på grunn av trafikkert vei, lite belysning og lite oversiktlig. Det ønskes mer aktivitet og mer belysning fra alle aldersgrupper som var involvert i undersøkelsen.
Aktiviteter ungdata
Helsegevinster ved fysisk aktivitet er veldokumentert, men det finnes lite norsk forskning om helseeffekten av andre kulturelle virkemidler. Internasjonal forskning viser at kulturell stimulering gir positiv effekt i behandling og rehabilitering. Man vet mindre om forebyggende og helsefremmende effekt. Enkelte undersøkelser tyder på at det er en sammenheng mellom kulturdeltakelse og levealder. Andre undersøkelser indikerer at systematisk bruk av kunst- og kulturuttrykk kan forebygge sykdom og fremme helse.
Opplevelser, engasjement i lokalmiljø, og aktivitet i fritiden har betydning for opplevd livskvalitet fordi man gjennom dette bygger nettverk, sosial støtte og motvirker ensomhet. Det er vist at personer som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivillige lag og foreninger er arenaer for medvirkning og en ressurs for å inkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosial kontakt og nettverk.
Ifølge ungdata-undersøkelsen har det vært en nedgang i andelen ungdomsskoleelever som har vært aktive i idrettslag fra 2013 til 2017, men det har derimot vært en økning i andelen ungdomsskoleelever som har vært aktive i fritidsklubb/ungdomsklubb, religiøse foreninger og andre organisasjoner, lag eller foreninger.