Befolkningssammensetning

Alderssammensetning

Ulike aldersgrupper møter ulike utfordringer, derfor er det relevant å ha oversikt over alderssammensetningen i et folkehelseperspektiv. Larvik har en overrepresentasjon av aldersgruppene 45 år +, og tilsvarende underrepresentasjon av aldersgruppen 25-44 år, og 0-14 år. De kommende 15 årene vil Larvik, i likhet med mange andre kommuner, ha lav befolkningsvekst i arbeidsfør alder, og størst vekst i de eldste aldersgruppene.

Mulige årsaker og konsekvenser

Det skyldes økt levealder, lite tilflytting og lave fødselstall (HO plan). Økningen i de eldste aldersgruppene vil for eksempel øke behovet for pleie- og omsorgstjenester. I et samfunnsøkonomisk perspektiv, blir det derfor enda viktigere at helsetilstanden i den yrkesaktive andelen av befolkningen er god, og at pensjonsalderen utsettes lengst mulig. Eldre mennesker er også en betydelig ressurs, og en del av framtidas løsninger, gjennom eldre menneskers frivillige engasjement og private omsorg for nærmeste familie og venner.

Befolkningsutvikling

Vi kan ikke forutsi den framtidige utviklingen nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner og skyldes hovedsakelig flyttinger(www.fhi.no). Befolkningsframskrivinger kan fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse (www.fhi.no). Denne befolkningsframskrivingen er laget på bakgrunn av mellomalternativet (MMMM), som vil si at det legges til grunn for middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. 

Mulige årsaker og konsekvenser

Befolkningsutviklingen påvirkes av flere faktorer: Antallet som fødes, dør, som flytter fra og flytter til kommunen. Det er viktig å ha fokus på å stimulere til at nye personer flytter til kommunen, men også sørge for at de som bor her blir værende. Befolkningsvekst er en indikator på kommunens attraktivitet. En økt befolkning tilfører kommunen større aktivitet, nye impulser og høyere skatte- og rammetilskuddsinntekter. Videre utløser vekst investeringer og fornyelse, skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet og trekker ny kompetanse til kommunen.

Demografisk utvikling for Larvik, basert på prognoser fra SSB, viser at det kan forventes en betydelig økning i antall eldre, og at også andelen eldre innbyggere blir høyere enn i dag. Prognosen tilsier at dette må gis strategisk oppmerksomhet, da en videreføring av dagens tjenestenivå uten omstilling/innovasjon vil utfordre kommune økonomiske bæreevne.

I følge SSBs prognoser er det forventet langt svakere folkevekst i Larvik enn for Vestfold og Landet for øvrig. Samtidig er det verdt å merke seg at Larvik den seneste tiden har hatt sterkere vekst enn prognosene.

Etnisitet

Fordelingen av innvandrerbefolkningen når det gjelder landbakgrunn kan ha betydning for helse og sykdom. Når det gjelder innvandrere og helse er det viktig å være klar over at innvandrerbefolkningen er svært sammensatt, og at helseforskjeller følger den sosiale gradienten, som ellers i befolkningen. Folkehelseinstituttet understreker at kunnskapen om innvandrerbefolkningens helse foreløpig er mangelfull. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd (Folkehelseinstituttet).

Mulige årsaker og konsekvenser

Det er flere årsaker til innvandring, blant annet arbeid, familie, flukt og utdanning. I et folkehelseperspektiv er det særlig to forhold som gjør det relevant å overvåke innvandrerandelen i Larvik. For det første kan en økning i andelen innvandrere kan ha påvirkning på helsetilstanden befolkningen. For det andre kan det bli behov for en større oppmerksomhet omkring integrering av innvandrere i arbeidsliv, utdanning, organisasjonsliv, lokalsamfunn og bomiljø, for å forebygge for sosial ulikhet i helse (Vi i Vestfold). Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig i folkehelsearbeid.

Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Larvik kommune over mange år, men Larvik har en lavere andel innvandrere enn landet forøvrig, og marginalt lavere enn Vestfold.

Nedenstående tabell viser et utvalg av land og at de fleste innvandrerne i Larvik kommune kommer fra Polen. Videre kommer det flere fra Syria, Irak, Somalia, Sverige, Danmark og Tyskland. 

Antall personer (45+) som bor alene

Aleneboende er en sammensatt gruppe både i forhold til alder, inntekt, kjønn og helse.

Mulige årsaker og konsekvenser

Status som aleneboende kan være en tilfeldig kort situasjon eller et bevisst valg. Noen vil veksle mellom å være aleneboende og flerboende flere ganger med ulike frekvenser, mens andre vil bli aleneboende etter å ha bodd sammen med noen i årtier. De fleste vil før eller senere oppleve å være aleneboende.

Aleneboende over lenger tid antas allikevel å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt (SSB).

Fordi det å ha en partner sannsynligvis bidrar til bedre helse og lavere dødelighet, er denne utviklingen viktig fra et folkehelseperspektiv. Andelen aleneboende over 67 år er høyere nå enn for 50 år siden, men det har vært en viss reduksjon det siste tiåret.

I Larvik er det 25% over 45 år som bor alene. Dette tallet har vært nokså stabilt de siste fem årene. Larvik skiller seg ikke ut på dette området, da det samme er gjeldende for resten av Vestfold og landet for øvrig.

Flytting inn og ut av kommunen/internt i kommunen

Flyttestrømmer til og fra Larvik. Figuren under viser statistikk for innflytting, utflytting og internflytting til, fra og i Larvik kommune i 2017 fordelt på til - og fraflyttingskommuner. Det var store flyttestrømmer mellom Larvik og Sandefjord i 2017, 375 flyttet fra Sandefjord til Larvik, 395 personer flyttet motsatt vei. Det var også en betydelig flytteaktivitet mellom Tønsberg og Larvik. For de andre kommunene var det relativt liten flytteaktivitet til og fra Larvik i 2017. (kilde boligmarkedsundersøkelse – prognosesenteret).