Individuell plan – IPLU

Innledning

Barnehagen skal utarbeide en plan for spesialpedagogisk hjelp basert på enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. Planen skal gi grunnlag for systematisk og målrettet arbeid, og beskrive hvordan barnehagen skal oppnå målsetninger for tiltakene.

Styrer har ansvar for at IPLU utarbeides, evalueres og justeres slik at det er et dynamisk verktøy for alle ansatte i det daglige arbeidet i barnehagen.

Spesialpedagogisk hjelp iverksettes umiddelbart etter mottak av enkeltvedtak. Støttepedagogen må bruke tid på å bli kjent med barnet før arbeidet med IPLU kommer i gang.

PPT tilbyr veiledning knyttet til sakkyndig vurdering. Dersom barnehagen ønsker dette har styrer ansvar for å innkalle personalet som arbeider med barnet og støttepedagogen til et veiledningsmøte. Der barnet mottar et tilbud fra en annen instans, vil det være naturlig at spesialpedagogiske mål og tiltak utformes i tråd med dette.

IPLU forutsetter et tett samarbeid mellom styrer/pedagogisk leder og støttepedagog. Disse har sammen ansvaret for en helhetlig oppfølging rundt barnets hverdag i barnehagen. Styrer/pedagogisk leder har ansvar for å involvere det øvrige personale slik at alle ansatte er kjent med innholdet i planen. Støttepedagogen har en veilederfunksjon i dette arbeidet.

Støttepedagogen setter opp en timeplan, i samarbeid med styrer, med oversikt over arbeidstider og tidspunkt for samarbeidsmøter og veiledningsmøter. Timeplanen gjøres kjent for det øvrige personalet i barnehagen.

Samarbeid med foresatte

Samarbeid og løpende dialog med foresatte er særlig viktig når barnet får tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Det er avgjørende med felles prioriteringer av utviklingsområder, felles forståelse av innsats, tilbakemeldinger om utviklingen, evaluering og videreutvikling av planer og metoder.

Styrer avklarer hvem som har ansvar for dialogen med foresatte i ulike sammenhenger. Det er barnehagen som har ansvar for å sikre et tett samarbeid. For barn som har rett på spesialpedagogisk hjelp, skal hjelpen omfatte et tilbud om veiledning av foresatte.

Det er nødvendig å ha en løpende dialog med foresatte i forbindelse med evalueringer og justeringer av IPLU.

Barnets styrker og interesser

Trekk fram det foresatte, barnehagen og støttepedagogen observerer og opplever som barnets styrker og interesser. Styrker og interesser vil gjerne være i endring og samsvarer derfor ikke nødvendigvis med sakkyndig vurdering over tid.

Støttespørsmål:

Hva liker barnet å leke/leke med inne?
Hva liker barnet å leke/leke med ute?
Hva liker barnet å leke/leke med hjemme?
Hva er barnet god på (sosialt, motorisk, språklig og kommunikativt)?
Hva interesser barnet særlig?
Hva uttrykker barnet emosjonelt?
hvordan uttrykker og regulerer barnet følelsene sine?

Mål

Målene fra sakkyndig vurdering fastsettes i IPLU.

Målene henger tett sammen med utfordringene som er identifisert og beskrevet i sakkyndig vurdering. Dersom målene i sakkyndig vurdering er definert vidt, kan målene konkretiseres. Prioriter mål som er overordnet, målbare og er tett knyttet til ferdighetene barnet strever med. Tegn på fremgang (se avsnittet under) er indikatorer på måloppnåelse.

Tegn på fremgang

Tegn som tyder på at det er en sammenheng mellom tiltak og måloppnåelse. Trinn på veien mot målet.

Spesialpedagogiske tiltak

Tiltak som er rettet mot å forebygge/avhjelpe definerte utfordringer/vansker som har betydning for barnets videre trivsel og helhetlige utvikling.

Tiltak skal utarbeides med utgangspunkt i barnets behov og utviklingspotensiale i ulike situasjoner. Tiltakene skal være knyttet til målene og basere seg på barnets styrker og interesser. Velg tiltak som er lystbetonte og motiverende for barnet, og ivaretar barns rett til medvirkning.

Beskriv hva personalet skal gjøre. Styrer har ansvar for et helhetlig pedagogisk tilbud og at anbefalte tiltak gjennomføres. Pedagogisk leder har ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor det ordinære tilbudet, mens støttepedagogen har ansvaret for gjennomføring av spesialpedagogiske tiltak.

Støttespørsmål:

Hva må til for at barnet utvikler sitt potensiale og har måloppnåelse?
Hvordan tar barnet initiativ overfor voksne og barn?
Hvilke strategier tar barnet i bruk for å komme inn i lek?
Hvordan tar barnet initiativ til å be om hjelp eller å få til en samtale?
Hva trenger barnet støtte til får å nå målene?
Hvordan kan man legge til rette slik at barnet inkluderes i barnegruppa?

Der barnet mottar et tilbud fra en annen instans, vil det være naturlig at spesialpedagogiske mål og tiltak utformes i tråd med dette.

Tiltak innenfor det ordinære tilbudet

Tiltak som ivaretar barnets muligheter innenfor det ordinære tilbudet

Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnets behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte. Dette kan dreie seg om forsterkende tiltak i barnehagens hverdag, som for eksempel støtte i overgangssituasjoner. Tiltak innenfor det ordinære tilbudet er ofte sammenfallende med de spesialpedagogiske tiltakene. For å kunne tilrettelegge for et helhetlig barnehagetilbud er det en forutsetning at det er et tett samarbeid mellom alle ansatte som er sammen med barnet.

Beskrivelse av tilrettelegging og arbeidsmetoder for å nå målet

Tilpass organiseringen og arbeidsmåtene ut fra barnets behov og forutsetninger. Barnet skal gis mulighet til å leke og lære på ulike måter. Vurder hva som fungerer for barnet. Organisering og arbeidsmåter skal tilpasses med tanke på blant annet varighet, rekkefølge, tidspunkt, gruppestørrelser, vanskelighetsgrad, aktivitetsnivå, arbeidsmåter. Beskrivelsen skal knyttes til både tiltak i det ordinære tilbudet og de spesialpedagogiske tiltakene.

Vurdering av mål og tiltak

Vurdering av mål innebærer å se på tiltak og arbeidsmetoder i lys av barnets progresjon. Vurdering av måloppnåelse skal være knyttet til oppnådde resultater, virkninger og effekter tiltakene har gitt. Det skal vurderes om igangsatte tiltak i spesialpedagogisk hjelp og innenfor det ordinære tilbudet gir ønsket måloppnåelse. Tiltakene skal vurderes i lys av barnets utbytte, progresjon og måloppnåelse. I vurderingen skal fokuset være rettet mot hvilke faktorer og forhold rundt barnet som gjør at det mestrer/ikke mestrer. Reflekter rundt voksenrollen, arbeidsmåter, struktur, rammer og tilrettelegging. Det er sammenhengen mellom spesialpedagogiske tiltak, tiltak innenfor det ordinære og grad av måloppnåelse som skal vurderes. I vurderingen skal det komme frem om tiltakene som er igangsatt fungerer etter intensjonene og hvordan tiltakene bidrar til å nå målene.

Det skal være et dynamisk forhold mellom kartlegging og tiltak. Observasjon danner grunnlag for hvilke tiltak som skal iverksettes. Observasjonene må dokumenteres slik at det danner et grunnlag for refleksjon. Vurder hvordan tiltakene har fungert for enkeltbarnet og for gruppen. Gjør en vurdering av om tiltakene skal videreføres, eller om det er behov for å gjøre noen justeringer og sette inn nye eller andre tiltak.

Vurder hvert enkelt tiltak

  • Reflekter over effekten av tiltaket sammen med foresatte og bli enige om veien videre.
  • Beskriv om og i hvilken grad tiltaket virker.
  • Beskriv hvordan, hvorfor, for hvem og når noe virker.
  • Dersom tiltakene ikke virker som forventet, vurder om det kan være nødvendig å ta kontakt med andre instanser for å få bistand.

Plan for vurderingsarbeidet

  • Vurderingsarbeid skal skje fortløpende og er grunnlaget for årsrapporten.
  • Fastsett dato for neste vurdering og hyppighet (for eksempel på avdelingsmøter en gang i måneden). 
  • Fastsett også hvem som skal delta i vurderingsarbeidet.
Til toppen